oss 100 kroner!
Tvil skal komme tiltalte til gode og det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, heter det i et anerkjent rettsprinsipp. Bør ikke det også gjelde Russland? Eller er det bare Norge og allierte som skal behandles rettferdig? Denne artikkelserien i tre deler viser noen eksempler på hva russofobisk forhåndsdømming kan føre til på internasjonalt toppnivå i politikken og hvor farlig russofobi derfor er.
«Separatisme betyr alltid krig, enten fenomenet oppstår i Nord-Irland, Baskerland eller Russland» – Hans-Wilhelm Steinfeld i Putin (2020).
Vestlige mediers interesse for russeren Aleksej Navalnyj (født 1976) begynte i alle fall så tidlig som 2014. Men hvorfor ble akkurat han så kjent? Hvem er denne ‘korrupsjonsjegeren’ og ‘opposisjonslederen’ egentlig? Hvor mange i Norge vet at denne medieyndlingen er separatist? Rasist? Og ble han egentlig forgiftet, i så fall av hvem?
Etter det som skal ha vært forgiftning av Navalnyj i august 2020 gikk han fra å være kjent til å bli verdensberømt. Også i dette tilfellet fikk Russland skylda, så og si før forgiftningen fant sted.
Ja, det var og er mye som er tvilsomt med den historien. For det første påsto Navalnyj at han ble forsøkt forgifta av russiske myndigheter også året før. Da lød det slik: «Kreml-kritikeren Aleksej Navalny sier at han ble forgiftet mens han var i fangenskap».1 Kort tid etterpå var han tilsynelatende frisk som en fisk.
Her kommer en konspirasjonsteori: Kan den påståtte forgiftningen 20. august 2020 rett og slett ha vært iscenesatt? Scenen der han vrir seg i smerte på et fly fra Tomsk til Omsk i Russland, etter den angivelige forgiftningen synes å være litt vel teatralsk, spør du meg. Det var min umiddelbare reaksjon, som jeg står ved.
Så vil noen si at jeg er forutinntatt. Vel, i alle fall skeptisk. Og er det mindre forutinntatt enn automatisk å beskylde Russland for forgiftningen?
Riktignok har ‘alle’ kameraer for tiden, på sine telefoner. Men i alle fall var det veldig praktisk for et visst formål at noen filmet det. Det at russiske leger ikke skal ha funnet spor av forgiftning da de undersøkte ham på et sykehus i Omsk i Russland, samsvarer i alle fall godt med eventuell iscenesettelse. Spor fant de heller ikke ved den tidligere ‘forgiftningen’ i 2019.
Så vil mange si at det er veldig slemt å tenke at det hele var iscenesatt. Men da minner jeg igjen om at Navalnyj også tidligere har påstått å ha blitt forgifta. Og hvorfor er det ikke slemt og konspiratorisk å tenke tilsvarende om russiske myndigheter, russiske leger osv, altså at de russiske legene som reddet Navalnyjs liv (hvis det var sånn at han var forgiftet) dekket over forgiftning?
Videre: Ville russiske myndigheter ha tillatt nødlanding av flyet der Navalnyj hevdes å ha blitt forgiftet, hvis de i virkeligheten ønsket å drepe ham? Ville de ikke i det minste ha sørget for forsinkelser eller dirigert flyet til landing lenger unna? Ville de ha latt ham reise til Tyskland hvis målet var å drepe ham? Og hvorfor i så fall bruke en gift, novichok, som så lett assosierer til nettopp Russland? Og framfor alt: hvorfor er denne giften, som er en av verdens mest giftige, «aldri» i stand til å drepe folk? Jfr tilfellet Skripals i del 2 av denne artikkel-serien. Dvs, tre måneder etter hendelsen i Salisbury skal en kvinne ha blitt drept av novichok ved et uhell. Målrettede angrep med denne giften mislykkes stadig, skal man tro offisielle forklaringer, mens det altså lykkes ved uhell?2
Mens Navalnyj var på det russiske sjukehuset ble det, blant annet i norske medier, insinuert at russiske myndigheter ville la ham dø der, og at det derfor var viktig å frakte ham til Tyskland. NRKs Sigrid Sollund var en av dem, da hun på Dagsnytt 18 sa at Russlands helsevesen muligens ikke vil gjøre det de kan for å berge livet til Navalnyj, altså at de ville la ham dø. Den ellers oppvakte Julie Wilhelmsen var ikke mindre kreativ da hun sa at Tsjetsjenias leder Kadyrov kunne ha forgiftet Navalnyj som en «gave» til Putin.
Men Navalnyj reiste allikevel tilbake – sekundert av vestlige politikere og massemedier – til Putins Russland, til landet og lederen som ifølge Navalnyj prøver å drepe ham!
Her er det i det hele tatt mye som ikke henger på greip hvis man skal bruke noenlunde de samme standarder for bevis som gjelder i rettsaker. Eller i tilfeller der noen kommer med anklager mot NATO eller NATO-land. Jamfør de mistenkelige dødsfallene til David Kelly, Jeffrey Epstein og John McAfee. I alle disse tilfellene har vestlige medier og myndigheter slått seg til ro med offisielle forklaringer om sjølmord.
For øvrig ble den angivelige forgiftningen av Navalnyj også brukt i forsøket på å stoppe Nord Stream 2, en gassrørledning fra Russland til Tyskland. Også tyske politikere tok til orde for det, samt USA som før dette hadde sagt at de ville gjøre alt for å stoppe denne gasstransporten.
Paul Barril, en fransk etteretningsoffiser, fortalte i 2017 at NATO-land med USA og UK i spissen driver med forgiftning etc av Putin-motstandere, da de vet at vestlige medier, NATO-mediene, vil gi Russland skylda.3
Så hva skal vi da tro om tidligere tilfeller av det som skal ha vært politiske drap utført av Russland, tilfeller som Anna Politkovskaja og Aleksandr Valterovitsj Litvinenko og…… Jeg fulgte ikke de i nåtid i samme grad som jeg fulgte de nevnte tilfellene. Men
Litvinenkos far kalte sin sønn forræder, etter at han først hadde trodd at Russland drepte ham. «The father of murdered Kremlin critic Alexander Litvinenko has dramatically withdrawn his claims that his son was killed in London on Vladimir Putin’s orders, branding his own son a traitor who may have deserved to die”.4
Man risikerer INTET ved å klandre Russland for nesten hva som helst i Norge. Snarere tvert i mot, da det er det som forventes av nordmenn og av politikere og journalister/redaktører især. De lever altså under en konstant forventning om at de bør snakke negativt om Russland. Det er faktisk nødvendig for å klatre høyt både i politikken og journalistikken. Man trenger derfor ikke bevis for å beskylde Russland for noe, mens det er risikabelt, i alle fall karrieremessig, å beskylde land som USA, Storbritannia og Norge for noe, som et drap, forsøk på giftmord eller sprengning av gassrørledninger. Også i tilfeller der det kan se ut som om nevnte NATO-land har bedre motiver enn Russland.
Så vil noen mene at det finnes de og de bevisene i de og de tilfellene. Men poenget er for det første at medier og politikere ved gjentatte anledninger har gitt Russland skylda for hendelser før det forelå ‘bevis’ og for det andre at bevisene i en del tilfeller er svært diskutable.
Man ser altså et mønster der noen først bestemmer seg for en viss ‘gjerningsmann’, eller snarere gjerningsland, og at det fører til et slags tunnelsyn som fører til at det letes høyt og lavt for å finne, kanskje til og med skape ‘fakta’ som bekrefter det noen ønsker at allmennheten skal tro, mens andre muligheter ses bort i fra. Dette er som nevnt brudd på helt grunnleggende prinsipper når det gjelder kriminaletterforskning, der det advares kraftig mot forhåndsdømming (basert på fordommer).
Denne artikkelserien i tre deler ble til gjennom arbeidet med min nye bok Krig’ som bestilt?
1. “Navalny says he was poisoned in custody”. https://www.dw.com/en/kremlin-critic-alexei-navalny-says-he-was-poisoned-in-custody/a-49856462
2. Bare for å presisere, så tviler jeg ikke på at novichok er ekstremt giftig. Men nettopp derfor burde jo både Navalnyj, Skripals og en britisk politimann, som også skal ha blitt forgiftet av novichok, ha vært døde for lengst.
3.https://www.youtube.com/watch?v=18tW6iza1x8&feature=youtu.be
5. https://falkenforlag.no/Krig-som-bestilt-p533126936
