oss 100 kroner!
En fagfellevurdert artikkel som først ble godkjent og rost av et prestisjetungt akademisk tidsskrift, ble plutselig opphevet uten forklaring. Forfatteren, en av verdens fremste forskere på Ukraina-relaterte spørsmål, hadde samlet overveldende bevis til å konkludere med at Maidan-demonstranter ble drept av pro-kupp snikskyttere.
Av Kit Klarenberg, The Grayzone, 12. mars 2023.
Massakren som ble utført av snikskyttere mot antiregjeringsaktivister og politifolk på Maidan-plassen i Kiev, i slutten av februar 2014, var et avgjørende øyeblikk i den USA-orkestrerte styrtingen av Ukrainas valgte regjering. 70 demonstranters død utløste et skred av internasjonalt raseri som gjorde president Viktor Janukovitsjs fall til en avgjort sak. Men selv i dag er disse drapene forblitt uløste.
Inn kommer Ivan Katchanovski, en ukrainsk-kanadisk statsviter ved University of Ottawa. I årevis samlet han overveldende bevis som viste at snikskytterne ikke var tilknyttet Janukovitsjs regjering, men pro-Maidan-operatører som skjøt fra bygninger okkupert av demonstranter.
Selv om Katchanovskis banebrytende forskning har blitt flittig ignorert av hovedstrømsmediene, presenterte han en samvittighetsfull studie om nedslaktingen i desember 2015 og august 2021 og publikasjoner i 2016 og i 2020, har blitt sitert ved over 100 anledninger av forskere og eksperter. Som et resultat av den artikkelen og andre undersøkelser, er han blant verdens mest refererte statsvitere som spesialiserer seg på ukrainske saker.
I de siste månedene av 2022, sendte Katchanovski en ny undersøkelse om Maidan-massakren til et fremtredende samfunnsvitenskapelig tidsskrift. Undersøkelsen ble akseptert, med mindre revisjoner etter omfattende fagfellevurdering, roste publikasjonens redaktør arbeidet i et langt privat notat. Han sa at rapporten var «eksepsjonell på mange måter», og den tilbød «solide» bevis til støtte for sine konklusjoner. Anmelderne var enige i denne dommen.
Rapporten ble imidlertid ikke publisert, en beslutning Katchanovski mener har vært «politisk». Han sendte inn en anke, men til ingen nytte.
Blant dem som glødende støttet Katchanovskis anke, var den anerkjente amerikanske akademikeren Jeffrey Sachs. «Du har skrevet en veldig viktig, omfattende og betydelig artikkel. Den er grundig dokumentert. Den handler om et tema av stor betydning», skrev Sachs til forskeren. «Rapporten din bør publiseres på grunn av dens enestående forskning … Tidsskriftet vil bare ha nytte av å publisere et slikt verk av betydning og svært høye kvalitet, noe som vil fremme den vitenskapelige forståelsen og debatten om et svært viktig øyeblikk i moderne historie».
Akademisk sammensvergelse av taushet
Katchanovski nektet å navngi det aktuelle tidsskriftet, men beskrev det som «toppnivå» innen samfunnsvitenskap. Han mener at det å nekte å publisere studien hans er «ekstraordinært», men likevel illustrerende for et «langt større problem i akademisk publisering og akademia».
Redaktøren som aksepterte artikkelen min, fikk bare vite at den ikke ville bli publisert fra mine tweets om emnet. Denne reverseringen var svært irregulær og politisk. Det er økende politisk sensur om Ukraina i akademia, og også selvsensur, sier Katchanovski til The Grayzone. «Mange forskere er redde for å utføre bevisbasert forskning som strider mot etablerte vestlige fortellinger om Maidan, krigen mellom Russland og Ukraina, og andre spørsmål knyttet til konfliktene i Ukrainas Kiev etter kuppet i 2014.»
Derimot, sa forskeren, blir de som er villige til å «åpenlyst og ukritisk etterplapre vestlige fortellinger», selv når deres fabler er «i strid med bevis», belønnet og møter ingen motstand mot å publisere sitt arbeid. Katchanovski er godt posisjonert til å kommentere akademisk sensur knyttet til Ukraina: tre andre tidsskrifter som aksepterte hans artikler etter vellykkede «ekspert»-prosesser for fagfellevurdering, nektet også til slutt å publisere.
I januar 2023 avviste for eksempel en annen akademisk publikasjon en forskningsartikkel, forfattet av Katchanovski «av lignende politiske grunner». Arbeidet undersøkte involvering fra ytre høyre i borgerkrigen i Donbas og Odessa-massakren i mai 2014, der ultranasjonalister tvang pro-føderalistiske, russisktalende aktivister inn i fagforeningens hus i Odessa og satte fyr på bygningen, drepte dusinvis og såret mange flere. Som med snikskytterdrapene på Maidan, har ingen noen gang blitt stilt for retten for disse avskyelige handlingene.
Katchanovski hevder tidsskriftets redaktør tilbød et utvalg av unnskyldninger for ikke å gå videre etter fagfellevurdering. Da publiseringen nærmet seg, sa han at redaktøren feilaktig hevdet at studien var identisk med hans tidligere Maidan-massakre. En Ouriginal programvaresjekk bekrefter at rapporten Katchanovski sendte inn ikke hadde noen likhet med Maidan-studien. Redaktøren klaget også over at han klassifiserte den åtte år lange konflikten i Donbass som en «borgerkrig» som først ble fremprovosert av Ukrainas ytre høyre.
Den samme artikkelen hadde blitt avvist av enda et tidsskrift, måneder tidligere, på samme måte, fordi Katchanovski våget å beskrive krigen i Donbass som «sivil, med russiske militære intervensjoner». Denne karakteriseringen er vanlig i «flertallet av vitenskapelige studier» om konflikten, sa han til The Grayzone.
At voldelige elementer fra ytre høyre var sentralt involvert i Odessa-massakren, bekreftes av rikelige videoopptak og er neppe kontroversielt. Hvorfor anerkjennelsen av dette ubestridelige faktum ble ansett som altfor omstridt av et akademisk tidsskrift er fortsatt uklart, men begrunnelsen for undertrykkelsen av Katchanovskis undersøkelser av Maidan-massakren er selvinnlysende.
«Dette gjøres av politiske grunner. Hovedstrømsmediene følger sine regjeringer, ikke fakta. Vestlige journalister ga en grovt uriktig fremstilling av Maidan-massakren», sier forskeren. «Med noen få unntak rapporterte ikke journalister videoer av Maidan-støttende snikskyttere og deres tilståelser, og vitnesbyrd fra de sårede Maidan-demonstrantene og flere hundre vitner om slike snikskyttere.»
Ytrehøyreelementer diskuterer opptelling av ofre med amerikanske embetsrepresentanter
Bevisene fra åpne kilder samlet inn av Katchanovski, støtter overbevisende hans konklusjon om at Maidan-massakren «var en vellykket falsk flagg-operasjon organisert og utført av elementer i Maidan-ledelsen og skjulte grupper av snikskyttere for å styrte regjeringen og gripe makten i Ukraina».
Blant bevismengden er 14 videoer som skildrer snikskytternes reir i bygninger kontrollert av Maidan demonstranter, hvorav 10 utvetydig viser skyttere knyttet til ytrehøyregrupper, forskanset i Hotel Ukraina, som sikter mot folkemengder av demonstranter nedenfor, og skyter på statslojale politimyndigheter.
I mellomtiden viser synkroniserte videoer at skudd avfyrt av regjeringens sikkerhetsstyrker, som opprinnelig ble anklaget for massakren, ikke sammenfaller med drapene på demonstranter. I stedet avfyrte politibetjentene varselskudd mot livløse gjenstander som lyktestolper, trær og bakken for å roe voldelige folkemengder. De skjøt også inn i vegger og vinduer der snikskyttere på det Maidan-kontrollerte Hotel Ukraina befant seg, skudd rettet mot snikskytterne som var forskanset der.
Rettssaken mot Maidan-massakren er ventet å komme med sin endelige dom i løpet av høsten. Hundrevis av vitner, inkludert 51 demonstranter som ble skadet under skytingen, har vitnet om at de ble skutt på fra Maidan-kontrollerte bygninger eller områder. Noen sa at de var vitne til snikskyttere inne i bygningen. Denne fortellingen støttes av undersøkelsene til regjeringens ballistikkeksperter. I alt har 14 selverklærte medlemmer av snikskyttergruppene på Maidan implisert spesifikke Maidan-snikskyttere og ledere i massakren.
Til tross for bølgen av bevis som peker i retningen av en falsk flagg-operasjon, har Katchanovski ingen tro på at rettssaken vil komme til sannheten, eller at dommen vil være basert på de svært inkriminerende bevisene som er samlet over saksbehandlingen:
«Påtalemyndigheten nektet ganske enkelt for at det fantes slike snikskyttere og etterforsket dem ikke. Ukrainske domstoler mangler uavhengighet og baserer ofte sine beslutninger, spesielt i slike høyprofilerte og svært politiserte saker, på direktiver fra president-administrasjonen. Det er en vanskelig situasjon for dommerne og juryen. Det er trusler fra ytre høyre om å frikjenne politimedlemmer.»
Det er andre grunner til å mistenke at dommen vil bli en hvitvasking. For det første er risikoen for at sannheten bak hendelsene kan implisere amerikanske tjenestemenn direkte i drapene, og mer generelt Maidan-kuppet, betydelig. Det er en aksiomatisk trosartikkel i den vestlige mainstream, at Washington på ingen måte var involvert i omveltningen, til tross for fjell av harde bevis for det motsatte.
Høytstående medlemmer av ytrehøyrepartiet Svoboda, deriblant partiets mangeårige leder Oleg Tyagnibok, og hans nestleder Ruslan Koshulinskyi, har påstått at snikskytterslaktingen på Maidan, var tett koordinert med USA. Tyagnibok har sverget på at etter at de fire første demonstrantene ble drept, ble han sjokkert over mangelen på internasjonalt ramaskrik.
«Hvorfor er det ingen reaksjon? Dette er ikke nok», hevder han å ha beklaget den gang.
I sin tur diskuterte Koshulinskyi hvilke dødstall som ville være tilstrekkelige for at Washington og deres internasjonale lakeier høylytt kunne begynne å kreve Janukovitsjs fjerning fra embetet:
«De snakket om de første dødsfallene, vel, fem, 20 … 100? Når vil regjeringen ha skylden? Til slutt nådde de tallet 100. Det var ikke noe press. Det var ingen sanksjoner. De ventet til et massemord. Og hvis det er et massemord i landet, har regjeringen skylden, fordi de krysset linjen, myndighetene kan ikke tillate massemord.»
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i utformingen av politikk og oppfatninger.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
‘Rigorous’ Maidan massacre exposé suppressed by top academic journal
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
