oss 100 kroner!
Besøket til medlem av det politiske byrået i sentralkomiteen til Kinas kommunistiske parti og direktør for kontoret for utenrikssaker ved KKPs sentralkomite, Wang Yi, i Moskva 21.-22. februar har allerede hatt en «sommerfugleffekt» som kan påvirke et mye større og mer komplekst system.
Av M. K. Bhadrakumar.
De to sidene ble enige om å konsolidere og utvikle det omfattende strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina for en ny æra, og å fortsette å koordinere sin utenrikspolitiske innsats. Ukrainakrisen, som nå er på et vippepunkt, har ytterligere tippet i Russlands favør, og Kinas diplomati angående gjenoppretting etter pandemien signaliserer en langsiktig opptreden som kan generere et «forutbestemt kaos» i Eurasia og Asia-Stillehavsregionen.
Wang Yi hadde møter med Nikolai Patrusjev, sekretær for Russlands sikkerhetsråd – som koordinatorer av mekanismen for strategiske sikkerhetskonsultasjoner mellom Kina og Russland – og med utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin.
Det russiske referatet etter møtet sa at «Partene lovpriste det nåværende tilstanden i de russisk-kinesiske relasjonene, som fortsetter å utvide seg dynamisk i sammenheng med skarpe endringer på det internasjonale området… De understreket viktigheten av å ytterligere styrke en tett koordinering av utenrikspolitikken… De gjentok også at det er forgjeves for tredjeland å forsøke å hindre en sunn, dynamisk fremgang i de russisk-kinesiske relasjonene, for å begrense utviklingen av våre land gjennom sanksjoner og andre illegitime midler.»
Wang Yi formidlet til Putin at «Forholdet mellom Russland og Kina har bestått testen i de drastiske endringene i verdensbildet og blitt modent og utholdende, og det står like fast som Taifjellet. (Taifjellet et Kinas hellige fjell, o.a.) Selv om kriser og kaos ofte oppstår, finnes det utfordringer og muligheter samtidig, og dette er dialektikken i historien.»
Han sa at Kina er klar til å samarbeide med Russland «for å opprettholde strategisk besluttsomhet, dyp politisk gjensidig tillit, styrke strategisk koordinering, utvide praktisk samarbeid og forsvare de legitime interessene til begge landene, for å spille en konstruktiv rolle i å fremme verdensfred og utvikling.»
Putin uttrykte sin «varmeste takknemlighet» til Wang Yi for den økende bilaterale handelen (som nådde 185 milliarder dollar i fjor). For Russland er dette en avgjørende livslinje i forhold til sanksjonene. Putin nevnte samarbeid i det internasjonale samfunnet som spesielt viktig «for å stabilisere den internasjonale situasjonen» og understreket at den russiske siden ser fram til et besøk av president Xi Jinping.
Ukrainakrisen var fremtredende i møtet mellom Wang Yi og Lavrov, der Wang fokuserte på Kinas «visjon om de grunnleggende årsakene til Ukrainakrisen» og Kinas tilnærminger til en politisk løsning. Den russiske uttalelsen sa at Lavrov «roste Beijings konstruktive politikk og bekreftet at de to landene i meget høy grad står hverandre nær i sine vurderinger av denne dagsordenen.»
Det kinesiske referatet sa at Putin og Wang Yi «utvekslet grunnleggende synspunkter om Ukraina-spørsmålet. Wang Yi satte pris på Russlands bekreftelse av sin beredskap til å løse problemer gjennom dialog og forhandlinger. Kina vil, som alltid, opprettholde en objektiv og rettferdig holdning og spille en konstruktiv rolle i den politiske løsningen.»
En dag etter at Wang Yi returnerte til Beijing fra Moskva, utstedte Utenriksdepartementet en uttalelse med tittelen «Kinas posisjon om den politiske løsningen av Ukrainakrisen». Antakeligvis hadde Wang Yi informert den russiske siden på forhånd, siden Utenriksdepartementet i Moskva på samme dag ikke nølte med å uttrykke sin hengivenhet til «våre kinesiske venner».
Den kinesiske uttalelsen, uttrykt i prinsipper om nøytralitet, heller tydelig til Russlands fordel. Kjernespørsmålene som Moskva fremhevet i sitt forslag til dialog med NATO og USA i desember 2021 (som sistnevnte ignorerte), blir nevnt i den kinesiske uttalelsen.
Betydningsfullt nok avviste den kinesiske uttalelsen kraftig de ensidige sanksjonene og maksimale presset fra USA og EU mot Russland, og Vestens «langarmete jurisdiksjon» mot andre land. Det er ikke rart at de vestlige hovedstedene ser på den kinesiske uttalelsen som å være til Russlands fordel.
Den kinesiske uttalelsen, som ble utstedt på ettårsdagen for de russiske operasjonene i Ukraina, har tatt hensyn til at konflikten har eksistensielle overtoner for Moskva, og Russlands nederlag er rett og slett utenkelig, da det fundamentalt ville endre den globale strategiske balansen mot Kina. Interessant nok er det en spiss referanse i det kinesiske referatet av Wang Yis samtaler med Patrusjev (Russlands høyest rangerte sikkerhetsfunksjonær) til at «Begge sider mente at fred og stabilitet i Asia-Stillehavsregionen bør forsvares fast og at introduksjon av den kalde krigens mentalitet, blokkmotsetning og ideologisk konfrontasjon bør motarbeides.»
Den kinesiske uttalelsen om Ukraina fulgte utgivelsen av to store utenrikspolitiske dokumenter i Beijing på påfølgende dager. Det første datert 20. februar er et frontalangrep på USAs utenrikspolitikk, med tittelen ‘US Hegemony and Its Perils’.
Dokumentet på 4080 ord er en veritabel gjentakelse av tanker og perspektiver som ofte er blitt artikulert i Putins taler og skrifter gjennom den siste 15-årsperioden siden hans berømte tale på sikkerhetskonferansen i München i 2007, hvor den russiske lederen snakket om internasjonale sikkerhetsproblemer i en unipolar verden preget av «én type situasjon, nemlig ett senter for autoritet, ett maktsenter, ett senter for beslutningstaking,» en verden der det er «én herre, en suveren.»
Det andre dokumentet som ble utgitt i Beijing 21. februar har tittelen ‘The Global Security Initiative Concept Paper’. Med 3580 ord legger den ut rammeverk og veiledende prinsipper for kinesisk utenrikspolitikk og understreker prioriteringene for samarbeid i verdenssamfunnet.
Kinesisk utenrikspolitikk skifter gir. Selv om Ukraina-krisen og Taiwan-problemet ikke kan sammenlignes, føler Beijing at svekkelsen av Russland er en viktig del av USAs strategi for å isolere og konfrontere Kina, og derfor kommer utfallet av konflikten i Ukraina til å ha stor betydning for Kina. Et russisk nederlag i Ukraina vil faktisk utgjøre et alvorlig tilbakeslag også for Kina.
Wang Yi’s besøk vitner om at Kina er villig til å styrke solidariteten med Russland på et tidspunkt hvor alle gjenværende håp om å forbedre forholdet til USA er knust, og forholdet er i fritt fall. Wang Yi’s møte med Biden forrige uke på sidelinjen av Münchens sikkerhetskonferanse gikk ikke bra. I mellomtiden rapporteres det at amerikanske tjenestemenn snakker med Taiwans utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver.
President Biden har avvist enhver meklingsrolle for Kina i Ukraina. Alt tatt i betraktning, er sannsynligheten stor for at Kina kan øke sin støtte til Russland. Det store spørsmålet er om dette vil ta form av militær hjelp. CIA-direktør William Burns uttalte forrige uke at «vi er sikre på at den kinesiske ledelsen vurderer levering av dødelig utstyr. Vi ser heller ikke at en endelig beslutning er tatt ennå, og vi ser ikke bevis på faktiske forsendelser av dødelig utstyr.»
I går (27. februar) svarte utenriksdepartementets talsperson Mao Ning ikke direkte på spørsmål om USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivans advarsel søndag om at det ville være «virkelige kostnader» for Kina hvis landet gikk videre med å gi Russland dødelig hjelp. «USA har ikke rett til å rette anklagende fingre mot forholdet mellom Kina og Russland. Vi godtar ikke tvang eller press fra USA,» sa hun.
Interessant nok valgte også Kreml-talsmann Dmitry Peskov å ikke svare på et tilsvarende spørsmål om hvorvidt Russland hadde bedt Kina om å gi noe utstyr til sin spesielle militære operasjon.
Det kommende Xi Jinpings besøk til Moskva, som sannsynligvis vil finne sted i mars, vil være et definerende øyeblikk. Det er en merkbar følelse av uro i Vesten, ettersom Kinas produksjonskapasitet overgår både USA og Europa kombinert. Russland utsetter det store angrepet i Ukraina i påvente av Xis besøk.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
