Eksklusivt intervju: Russlands Sergey Glazyev introduserer det nye globale finansielle systemet

27. mars 2023

Sergey Glazyev er minister for integrasjon og makroøkonomi i Russland. Han er samtidig en av de fremste strategene for det vi kan kalle verdens nye monetære system, eller «det nye Bretton Woods», som det også er kalt. I april 2022 hadde journalisten og forfatteren Pepe Escobar et intervju med ham om nettopp dette tema, som er blitt enda mer aktuelt siden da. Etter møtene mellom Xi Jinping og Vladimir Putin i Moskva er det blitt klart at de strategiene Glazyev snakker om ikke er skisser til en mulig framtid, men konkrete planer som de to stormaktene jobber praktisk og målrettet mot. Escobars intervju med Glazyev er derfor enda mer aktuelt enn det var da det ble gjennomført. – Red.

Verdens nye monetære system, underbygget av en digital valuta, vil bli støttet av en kurv av nye utenlandske valutaer og naturressurser. Og det vil frigjøre Det globale sør fra både vestlig gjeld og IMF-pålagte innstramninger.

Av Pepe Escobar, 14. april 2022

Sergey Glazyev er en mann som lever midt i øyet til vår nåværende geopolitiske og geoøkonomiske orkan. Som en av de mest innflytelsesrike økonomene i verden, medlem av det russiske vitenskapsakademiet og tidligere rådgiver for Kreml fra 2012 til 2019, de siste tre årene har han ledet Moskvas overordnede strategiske portefølje som Minister med ansvar for integrering og makroøkonomi til Den eurasiske økonomiske union (EAEU).

Glazyevs nylige intellektuelle produksjon har vært intet mindre enn transformativ, illustrert av essayet hans Sanksjoner og suverenitet og en omfattende diskusjon av det nye, fremvoksende geoøkonomiske paradigmet i et intervju til et russisk forretningsmagasin.

I et annet av hans nylige essay, skildrer Glazyev hvordan «Jeg vokste opp i Zaporozhye, i nærheten av hvor det nå foregår heftige kamper for å ødelegge de ukrainske nazistene, som aldri har eksistert i mitt lille moderland. Jeg studerte ved en ukrainsk skole og kjenner godt til ukrainsk litteratur og språk, som fra et vitenskapelig synspunkt er en russisk dialekt. Jeg la ikke merke til noe russofobisk i den ukrainske kulturen. I løpet av de 17 årene jeg levde i Zaporozhye, har jeg aldri møtt en eneste Banderist.»

Glazyev var så generøs at han fant tid til å svare detaljert på den første serien med spørsmål i det vi forventer skal bli en løpende samtale, med spesielt fokus på Det globale sør. Dette er hans første intervju med en utenlandsk publikasjon siden starten av Operasjon Z. Tusen takk til Alexey Subottin for den russisk-engelske oversettelsen.

The Cradle: Du er i første linje av en geoøkonomisk utvikling som forandrer spillereglene: utformingen av et nytt monetært/finansielt system via en assosiasjon mellom EAEU og Kina, som omgår den amerikanske dollaren, med et utkast som snart skal være ferdig. Kan du gjøre rede for noen av funksjonene til dette systemet – som absolutt ikke er et Bretton Woods III – men som ser ut til å være et klart alternativ til Washington-konsensusen og veldig nær behovene til Det globale sør?

Glazyev: I et utfall av russofobisk hysteri spilte makteliten i USA sitt siste trumfkort i hybridkrigen mot Russland. Etter å ha fryst russiske valutareserver hos vestlige sentralbanker, undergravde finansregulatorer i USA, EU og Storbritannia statusen til dollaren, euroen og pundet som globale reservevalutaer. Dette steget akselererte kraftig den pågående demonteringen av den dollarbaserte økonomiske verdensordenen.

For over et tiår siden foreslo kollegene mine ved Astana Economic Forum og jeg å gå over til et nytt globalt økonomisk system basert på en ny handelsvaluta basert på en indeks over valutaene til deltakerlandene. Senere foreslo vi å utvide den underliggende valutakurven ved å legge til rundt tjue børshandlede råvarer. En pengeenhet basert på en slik utvidet kurv ble matematisk modellert og viste høy grad av robusthet og stabilitet.

Omtrent samtidig foreslo vi å opprette en bred internasjonal motstandskoalisjon i hybridkrigen for global dominans som finans- og makteliten i USA slapp løs mot landene som har forblitt utenfor deres kontroll. Min bok Den siste verdenskrig: USA skal flytte og tape, publisert i 2016, forklarte karakteren av denne kommende krigen og argumenterte for dens uunngåelighet – en konklusjon basert på objektive lover for langsiktige økonomiske utviklingstrekk. Basert på de samme lovene argumenterte boken for det uunngåelige ved nederlaget til den gamle dominerende makten.

For tiden kjemper USA for å opprettholde sin dominans, men akkurat som Storbritannia tidligere, som provoserte fram to verdenskriger, men ikke var i stand til å beholde sitt imperium og sin sentrale posisjon i verden på grunn av det utdaterte koloniale økonomiske systemet, er det skjebnebestemt til å mislykkes. Det britiske koloniale økonomiske systemet basert på slavearbeid ble forbigått av strukturelt mer effektive økonomiske systemer i USA og USSR. Både USA og Sovjetunionen var mer effektive til å forvalte menneskelig kapital i vertikalt integrerte systemer, som splittet verden i sine innflytelsessfærer. En overgang til en ny økonomisk verdensorden startet etter Sovjetunionens oppløsning. Denne epoken nærmer seg nå slutten, med den nært forestående oppløsningen av det dollarbaserte globale økonomiske systemet, som ga grunnlaget for USAs globale dominans.

Det nye konvergerende økonomiske systemet som vokste fram i Kina (Folkerepublikken Kina) og India er det neste uunngåelige utviklingsstadiet, og kombinerer fordelene med både sentralisert strategisk planlegging og markedsøkonomi, og av både statlig kontroll over den monetære og fysiske infrastrukturen og den private sektoren. Det nye økonomiske systemet forente ulike lag av deres samfunn rundt målet om å øke felles velstand på en måte som er vesentlig sterkere enn de angelsaksiske og europeiske alternativene. Dette er hovedgrunnen til at Washington ikke vil være i stand til å vinne den globale hybridkrigen de har startet. Dette er også hovedgrunnen til at det nåværende dollarsentriske globale finansielle systemet vil bli erstattet av et nytt, basert på konsensus mellom landene som slutter seg til den nye verdensøkonomiske ordenen.

I den første overgangsfasen faller disse landene tilbake på å bruke sine nasjonale valutaer og transaksjonsmekanismer, støttet av bilaterale valutabytteavtaler. På det nåværende tidspunktet er prisdannelsen fortsatt hovedsakelig drevet av priser på ulike børser, denominert i dollar. Denne fasen er nesten over: etter at Russlands reserver i dollar, euro, pund og yen ble «frosset», er det usannsynlig at noe suverent land vil fortsette å akkumulere reserver i disse valutaene. Deres umiddelbare erstatning er nasjonale valutaer og gull.

Den andre fasen av overgangen vil innebære nye prismekanismer som ikke refererer til dollaren. Prisdannelse i nasjonale valutaer innebærer betydelige kostnader, men det vil fortsatt være mer attraktivt enn prising i «uforankrede» og lunefulle valutaer som dollar, pund, euro og yen. Den eneste gjenværende globale valutakandidaten – yuanen – vil ikke ta deres plass på grunn av dens ukonverterbarhet og den begrensede eksterne tilgangen til de kinesiske kapitalmarkedene. Bruken av gull som prisreferanse er begrenset av ulempen ved bruken av gull for betalinger.

Den tredje og siste fasen av den nye overgangen til en ny økonomisk orden vil innebære en etablering av en ny digital betalingsvaluta basert på en internasjonal avtale basert på prinsipper om åpenhet, rettferdighet, godvilje og effektivitet. Jeg forventer at modellen for en slik pengeenhet som vi utviklet vil spille en rolle på dette stadiet. En valuta som denne kan utstedes av en samling av valutareserver fra BRICS-land, som alle interesserte land vil kunne bli med i. Vekten av hver valuta i kurven kan være proporsjonal med BNP til hvert land (basert på kjøpekraftsparitet, for eksempel), dets andel i internasjonal handel, samt befolkningen og territoriets størrelse til deltakerlandene.

I tillegg kan kurven inneholde en indeks over prisene på viktige børshandlede råvarer: gull og andre edle metaller, viktige industrielle metaller, hydrokarboner, korn, sukker, samt vann og andre naturressurser. For å gi støtte og gjøre valutaen mer motstandsdyktig, kan relevante internasjonale ressursreserver opprettes etter hvert. Denne nye valutaen vil utelukkende bli brukt for grenseoverskridende betalinger og utstedt til deltakerlandene basert på en forhåndsdefinert formel. Deltakerlandene ville i stedet bruke sine nasjonale valutaer til kredittskaping, for å finansiere nasjonale investeringer og industri, samt for statsformuereserver. Grenseoverskridende kapitalkontostrømmer vil fortsatt være regulert av nasjonale valutaforskrifter.

The Cradle: Michael Hudson spør spesifikt om at dersom dette nye systemet gjør det mulig for nasjoner i Det globale sør å suspendere dollarisert gjeld og er basert på betalingsevne (i utenlandsk valuta), kan disse lånene knyttes til enten råvarer eller, for Kina, materielle eierskap i kapitalinfrastrukturen finansiert av utenlandsk ikke-dollarkreditt?

Glazyev: Overgangen til den nye økonomiske verdensordenen vil sannsynligvis bli ledsaget av systematiske avslag på å innfri forpliktelser i dollar, euro, pund og yen. I så henseende vil det ikke være forskjellig fra eksemplet satt av landene som utsteder disse valutaene, som mente det var passende å stjele valutareserver i Irak, Iran, Venezuela, Afghanistan og Russland til en verdi av billioner av dollar. Siden USA, Storbritannia, EU og Japan nektet å oppfylle sine forpliktelser og konfiskerte rikdommen til andre nasjoner som ble holdt i deres valutaer, hvorfor skulle andre land være forpliktet til å betale dem tilbake og betjene lånene deres?

I alle fall vil ikke deltakelse i det nye økonomiske systemet være begrenset av forpliktelsene i det gamle. Land i Det globale sør kan være fullverdige deltakere i det nye systemet uavhengig av deres akkumulerte gjeld i dollar, euro, pund og yen. Selv om de skulle misligholde sine forpliktelser i disse valutaene, ville dette ikke ha noen betydning for deres kredittvurdering i det nye finansielle systemet. Nasjonalisering av utvinningsindustrien vil heller ikke forårsake forstyrrelser. Videre, dersom disse landene reserverer en del av sine naturressurser for å støtte det nye økonomiske systemet, vil deres respektive vekt i valutakurven til den nye pengeenheten øke tilsvarende, og gi den nasjonen større valutareserver og kredittkapasitet. I tillegg vil bilaterale byttelinjer med handelspartnerland gi dem tilstrekkelig finansiering for saminvesteringer og handelsfinansiering.

The Cradle: I et av dine siste essay, De økonomiske aspektene ved den russiske seieren, ber du om «en akselerert dannelse av et nytt teknologisk paradigme og dannelsen av institusjoner for en ny økonomisk verdensorden.» Blant anbefalingene foreslår du spesifikt opprettelsen av «et betalings- og oppgjørssystem i de nasjonale valutaene til EAEU-medlemsstatene» og utvikling og implementering av «et uavhengig system med internasjonale oppgjør i EAEU, SCO og BRICS, som kan eliminere kritisk avhengighet av det USA-kontrollerte SWIFT-systemet.» Er det mulig å forutse en felles innsats fra EAEU og Kina for å «selge inn» det nye systemet til SCO-medlemmer, andre BRICS-medlemmer, ASEAN-medlemmer og nasjoner i Vest-Asia, Afrika og Latin-Amerika? Og vil det resultere i en bipolar geoøkonomi – Vesten mot resten?

Glazyev: Dette er faktisk retningen vi er på vei. Skuffende nok er russiske monetære myndigheter fortsatt en del av Washington-paradigmet og følger reglene i det dollarbaserte systemet, selv etter at russiske valutareserver ble beslaglagt av Vesten. På den annen side førte de nylige sanksjonene til omfattende sjelegransking blant resten av landene utenfor dollarblokken. Vestlige «innflytelsesagenter» kontrollerer fortsatt sentralbanker i de fleste land, og tvinger dem til å bruke den selvdestruktive politikken foreskrevet av IMF. Imidlertid er slik politikk på dette tidspunktet så åpenbart i strid med de nasjonale interessene til disse ikke-vestlige landene at myndighetene deres med rette blir bekymret for deres finansielle sikkerhet.

Du fremhever korrekt de potensielt sentrale rollene til Kina og Russland i opprinnelsen til den nye verdensøkonomiske ordenen. Dessverre forblir dagens lederskap i CBR (Russlands sentralbank) fanget i den intellektuelle blindveien til Washington-paradigmet og er ikke i stand til å bli en grunnleggende partner i etableringen av et nytt globalt økonomisk og finansielt rammeverk. Samtidig har CBR allerede vært tvunget til å innse realitetene og laget et nasjonalt system for interbankmeldinger som ikke er avhengig av SWIFT, og åpnet det også for utenlandske banker. Swap-linjer er allerede satt opp med viktige deltakende nasjoner. De fleste transaksjoner mellom medlemslandene i EAEU er allerede denominert i nasjonale valutaer, og andelen av deres valutaer i intern handel vokser i raskt tempo.

En lignende overgang finner sted i handelen med Kina, Iran og Tyrkia. India har indikert at de også er klare til å bytte til betalinger i nasjonale valutaer. Det legges ned mye arbeid i å utvikle avregningsmekanismer for betalinger i nasjonal valuta. Parallelt pågår det et arbeid med å utvikle et digitalt betalingssystem utenom banker, som vil være knyttet til gull og andre børshandlede råvarer – «stablecoins».

Nylige amerikanske og europeiske sanksjoner pålagt bankkanalene har forårsaket en rask økning i denne innsatsen. Gruppen av land som jobber med det nye finansielle systemet trenger bare å kunngjøre fullføringen av rammeverket og tidsrammen for klargjøring av den nye handelsvalutaen, og prosessen med dannelsen av den nye verdens finansielle orden vil akselerere ytterligere derfra. Den beste måten å få det til på ville være å kunngjøre det på SCO eller BRICS vanlige møter. Det jobber vi med.

The Cradle: Dette har vært et helt sentralt tema i diskusjoner blant uavhengige analytikere over hele Vesten. Anbefalte den russiske sentralbanken russiske gullprodusenter til å selge gullet sitt i London-markedet for å få en høyere pris enn den russiske regjeringen eller sentralbanken ville betale? Var det overhodet ingen forventning om at det kommende alternativet til amerikanske dollar i stor grad måtte være basert på gull? Hvordan vil du karakterisere det som skjedde? Hvor mye praktisk skade har dette påført den russiske økonomien på kort og mellomlang sikt?

Glazyev: Pengepolitikken til Den russiske sentralbanken, implementert i tråd med IMFs anbefalinger, har vært ødeleggende for den russiske økonomien. Kombinerte katastrofer med «frysing» av rundt 400 milliarder dollar i valutareserver og over en billion dollar sugd fra økonomien av oligarker til vestlige offshore-destinasjoner, skjedde mot et bakteppe av like katastrofal politikk fra CBR, som inkluderte altfor høye realrenter kombinert med en kontrollert flytende valutakurs. Vi anslår at dette forårsaket underinvesteringer på rundt 20 billioner rubler og underproduksjon på rundt 50 billioner rubler i varer.

Etter Washingtons anbefalinger, sluttet CBR å kjøpe gull i løpet av de siste to årene, noe som effektivt tvang innenlandske gullprodusenter til å eksportere hele produksjonen, som nådde opp til 500 tonn gull. I disse dager er feilen og skaden den forårsaket veldig åpenbar. For tiden gjenopptok CBR gullkjøp, og vil forhåpentligvis fortsette med sunn politikk i nasjonaløkonomiens interesse i stedet for å ensidig prioritere å holde inflasjonen nede til fordel for internasjonale spekulanter, slik tilfellet hadde vært det siste tiåret.

The Cradle:Fed så vel som ECB ble ikke konsultert om frysingen av russiske valutareserver. Det sies i New York og Frankfurt at de ville ha motsatt seg det hvis de hadde blitt spurt. Forventet du personlig frysen? Og forventet den russiske ledelsen det?

Glazyev: Min bok Den siste verdenskrig, som jeg allerede nevnte, som ble publisert så langt tilbake som i 2015, hevdet at sannsynligheten for at dette skjer til slutt er veldig høy. I denne hybridkrigen er økonomisk krigføring og informasjons-/kognitiv krigføring sentrale konfliktarenaer. På begge disse frontene har USA og NATO-landene overveldende overlegenhet, og jeg var ikke i tvil om at de ville dra full nytte av dette etter hvert.

Jeg har i lang tid argumentert for å erstatte dollar, euro, pund og yen i våre valutareserver med gull, som produseres i overflod i Russland. Dessverre lyktes vestlige innflytelsesagenter som har nøkkelroller i sentralbanker i de fleste land, så vel som ratingbyråer og viktige publikasjoner, med å bringe mine ideer til taushet. For å gi deg et eksempel, er jeg ikke i tvil om at høytstående tjenestemenn i Fed og ECB var involvert i å utvikle anti-russiske økonomiske sanksjoner. Disse sanksjonene har stadig eskalert og blir implementert nesten umiddelbart, til tross for de velkjente vanskelighetene med byråkratisk beslutningstaking i EU.

The Cradle: Elvira Nabiullina har blitt bekreftet som sjef for den russiske sentralbanken. Hva ville du gjort annerledes sammenlignet med hennes tidligere handlinger? Hva er hovedprinsippene som ligger til grunn for deres forskjellige tilnærminger?

Glazyev: Forskjellen mellom våre tilnærminger er veldig enkel. Hennes politikk er en ortodoks implementering av IMF sine anbefalinger og dogmer fra Washington-paradigmet, mens mine anbefalinger er basert på den vitenskapelige metoden og empiriske bevis som er akkumulert de siste hundre årene i ledende land.

The Cradle:Det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina ser ut til å bli stadig mer konsolidert – som presidentene Putin og Xi selv stadig bekrefter. Men det blir reist tvil om det ikke bare i Vesten, men også i noen russiske politiske miljøer. Hvor pålitelig er Kina i disse ekstremt turbulente historiske tidenene som en alliert med Russland?

Glazyev: Grunnlaget for det russisk-kinesiske strategiske partnerskapet er sunn fornuft, felles interesser og erfaring med samarbeid gjennom hundrevis av år. Den amerikanske regjerende eliten startet en global hybridkrig med sikte på å forsvare sin hegemoniske posisjon i verden, med Kina som den viktigste økonomiske konkurrenten og Russland som den viktigste motbalansekraften. Opprinnelig var USAs geopolitiske innsats rettet mot å skape en konflikt mellom Russland og Kina. Agenter for vestlig innflytelse forsterket fremmedfiendtlige ideer i media og blokkerte ethvert forsøk på å gå over til betalinger i nasjonale valutaer. På kinesisk side presset agenter for vestlig innflytelse regjeringen til å sammenfalle med kravene for amerikanske interesser.

Russlands og Kinas suverene interesser førte imidlertid logisk til deres voksende strategiske partnerskap og samarbeid, for å møte felles trusler fra Washington. Den amerikanske tollkrigen mot Kina og krigen med økonomiske sanksjoner mot Russland bekreftet disse bekymringene og demonstrerte den klare og nåværende faren våre to land står overfor. Felles interesser for overlevelse og motstand forener Kina og Russland, og våre to land er i stor grad symbiotiske økonomisk. De utfyller og øker konkurransefortrinnene til hverandre. Disse felles interessene vil vedvare i det lange løp.

Den kinesiske regjeringen og det kinesiske folket husker veldig godt Sovjetunionens rolle i frigjøringen av landet deres fra den japanske okkupasjonen og i etterkrigstidens industrialisering av Kina. Våre to land har et sterkt historisk grunnlag for strategisk partnerskap, og vi er fast bestemt på å samarbeide tett for våre felles interesser. Jeg håper at det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina, som forsterkes av koblingen av One Belt One Road med den eurasiske økonomiske unionen, vil bli grunnlaget for president Vladimir Putins prosjekt for det større eurasiske partnerskapet og kjernen i den nye verdens økonomiske orden.

Dette intervjuet ble først publisert i The Cradle: