Mímir Kristjánsson er stortingsrepresentant for Rødt og dessuten en aktiv pådriver for at Norge skal sende mer våpen og penger til Ukraina. Og det spiller ingen rolle at regimet er korrupt, at det er infisert av fascister, at det er begått pogromer eller at russisk-talende ukrainere og deres språk blir undertrykt. «Det betyr uansett ikke så mye,» som han skriver i et innlegg på Facebook.
Hele innlegget er slik:
Det er forstemmende at enkelte i utkanten av venstresida ser ut til å ha adoptert George W. Bush og Tony Blairs gamle doktrine om imperialistmakters «right to protect».
Det kan godt være at det er fascister i den ukrainske hæren. Eller at det har vært mord i Odessa for noen år tilbake. At russisk-talende ukrainere og deres språk har blitt undertrykt. Eller at store deler av statsapparatet i Ukraina er korrupt. Jeg skal ikke utgi meg for å være en ekspert på ukrainske forhold, så jeg får vel bare si at sånn kan godt være.
Det betyr uansett ikke så mye. For INGENTING av dette legitimerer russisk invasjon av Ukraina. Da venstresida opponerte mot krigen i Irak var det ikke fordi Saddam Hussens regime var så bra. Tvert imot: Det var et brutalt diktatur som vi gjerne skulle sett fjerna.
Likevel opponerte vi mot vestlig «intervensjon». Fordi det uansett ikke er USAs rett å innføre demokrati i Irak. Bush og Blair hadde mye rett i sin kritikk av Saddam. Men de hadde ikke rett til å invadere Irak.
På samme måte er det heller ikke Russlands rett å rulle inn i Ukraina for å «ordne opp» i en eller annen urett folk i Øst-Ukraina skal ha blitt utsatt for. Det har Putin akkurat like grunnlag for som Bush og Blair hadde for å «hjelpe» afghanerne og irakerne i sin tid.
At folk som sto skulder til skulder med meg i kampen mot USAs bombekriger i Afghanistan, Irak og Libya nå langt på vei unnskylder og forklarer Russlands krig i Ukraina, er bare trist. Kampen mot imperialismen må føres uansett hvilken imperialistmakt vi snakker om – ikke bare når den kommer fra USA.
Sluker en kamelkaravane
Jeg ville teste ut om Mímir virkelig mener det han skriver, så jeg stilte noen spørsmål:
Mìmir skriver: «Det kan godt være at det er fascister i den ukrainske hæren. Eller at det har vært mord i Odessa for noen år tilbake. At russisk-talende ukrainere og deres språk har blitt undertrykt. Eller at store deler av statsapparatet i Ukraina er korrupt. Jeg skal ikke utgi meg for å være en ekspert på ukrainske forhold, så jeg får vel bare si at sånn kan godt være.»
Ja, det kan det være. Fascistene er faktisk de førende offiserene og de mest knallharde soldatene. De er dine «frihetskjempere». Staten Ukraina har knesatt fascistisk ideologi som statens ideologi og nazikollaboratører ofg folkemordere som nasjonens helter. Det kan være «at russisk-talende ukrainere og deres språk har blitt undertrykt».
Ja faktisk. Breivik står fram som en fjott i forhold til de virkelige nazimorderne i Ukraina, som ifølge seg sjøl «synes det er gøy å drepe».
«Det kan være at statsapparatet i Ukraina er korrupt». Ja, ifølge vestlige kilder rapper oligarkene mesteparten av den vestlige støtten og har som Zelensky bygd seg opp store formuer i skatteparadiser.. Men ikke noe av dette betyr noe for deg, var det så? Du støtter dem likevel, sjøl om de nekter de russisktalende den nasjonale sjølråderetten du sier du er for?
Les: Pandora Papers avslører offshoreformuen til den ukrainske presidenten og hans indre krets
Hva mener Mímir om folkeretten?
USA brøt folkeretten da de styrtet den lovlig valgte presidenten i Ukraina i 2014 ved hjelp av nazigrupperinger. Tok du avstand fra det?
Ukraina nektet Donetsk og Luhansk retten til nasjonalt sjølstyre og terrorbombet dem i 8 år. Tok du avstand fra det?
Ukraina brøt folkeretten da de sammen med Vesten saboterte den FN-godkjente Minsk-avtalen. Tok du avstand fra det?
Dine prinsipper er selektive og harmonerer bare med USAs versjon. Du kunne jo, som jeg, tatt avstand fra krigen og krevd våpenhvile og fredsforhandlinger, slik for eksempel president Lula og mesteparten av det globale sør gjør.
Se svarene til Mímir og den videre debatten på Facebook.
Alle andre prinsipper kastes til side
Fordelen med Mímir er han han sier ting så klart. Det er bare en sak som avgjør hans standpunkt til krigen. Det er at Russland har angrepet Ukraina og krenket landets nasjonale sjølråderett.
La oss oppsummere hva Mímir og hans meningsfeller på venstresida er villige til å se bort fra:
- De ser bort fra at USA har samarbeidet med ultranasjonalister i Ukraina i en menneskealder for å undergrave Russland
- De ser bort fra at USAs mål med krigen er å ødelegge Russland.
- De ser bort fra at USA sto bak et statskupp mot den lovlig valgte presidenten i Ukraina 22. februar 2014 og at dette kuppet ble gjennomført i samarbeid med fascister av Hitlertypen.
- De ser bort fra at disse nazistiske kreftene, som er godt integrert i den ukrainske hæren og får lov til å ha sine egne fascistiske garder, har gjennomført massedrap som det i Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2014.
- De ser bort fra at de russisktalende opprørerne i Luhansk og Donetsk opprettet folkerepublikker som gjorde krav på nasjonalt autonomi, og at de gjorde det for å forsvare seg mot slike overgrep.
- De ser bort fra at regimet i Kiev i åtte år har ført en brutal krig mot Luhansk og Donetsk med nærmest daglige bombinger av boligområder, barnehager og sjukehus og at denne krigen fram til 24. februar 2022 hadde tatt minst 14.000 mennekseliv.
- De ser bort fra at både Ukrainas forsvarsminister og Washington har sagt at den pågående krigen er en stedfortrederkrig der «Vi fører NATOs krig i dag,» som Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov sa, «De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen.»
- De ser bort fra at Ukraina er en ettpartistat der alle opposisjonspartier og alle opposisjonsmedier er forbudt.
- De ser bort fra at Ukraina har gjort nazikollaboratøren Stepan Bandera til nasjonalhelt og gjort det til en forbrytelse å kritisere ham og hans like.
- De ser bort fra at Ukraina dermed har rehabilitert folk og en bevegelse som begikk massedrap mot jøder, polakker, romfolk og russere i samarbeid med de tyske nazistyrkene.
- De ser bort fra at regimet i Kiev har fratatt arrbeiderklassen sentrale faglige rettigheter og angrepet arbeiderklassens lønnsforhold og sosiale rettigheter.
- De ser bort fra at Zelenskys regime har lagt landet åpent for internasjonal finanskapital med Blackrock i spissen slik at de kan plyndre landet for alt de måtte komme over av ressurser.
- De ser bort fra at Zelenskys regime i økonomisk-politisk forstand kan sammenliknes med Pinochets nyliberalisme.
- De ser bort fra at videre opptrapping av denne krigen først og fremst vil føre til at enda flere ukrainere blir drept og at enda mer av landet blir ødelagt.
- De ser bort fra at denne krigen allerede er et langt skritt inn i en ny verdenskrig som kan ende med at kjernefysisk ragnarok.
INGENTING av dette betyr noe – bare Russlands invasjon
Ledelsen i Rødt med Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson har kastet alle andre prinsipper over bord til fordel for dette ene: Støtte Ukraina uansett!
Vi i steigan.no har vært imot denne krigen fra 2014 og vi advarte allerede da mange ganger om at dersom Vesten ikke tok til vettet ville dette kunne føre til en storkrig i Europa. Vi er også imot Russlands invasjon og vi har hele tida siden 24. februar 2022 tatt til orde for våpenhvile og fredsforhandlinger.
Jeg vil minne om hva jeg skrev 15. april 2014:
Det er ennå mulig å hindre krigen
Det er nøyaktig hundre år siden den første verdenskrigen begynte og innledet det til da største blodbadet i verdenshistorien. Krigen kom ikke fordi noen hadde planlagt en verdenskrig. Dette burde stemme oss til ettertanke i dag. Jeg tror ikke USA planlegger verdenskrig, eller at Russland gjør det. Men de har låst seg i et spill der dominoene kan begynne å falle, og så er krigen i gang, uten at det egentlig var tenkt sånn.
Sett at kuppregjeringa i Kiev slår veldig brutalt ned på opprøret i øst, gjerne da med sterke innslag av nazister fra Høyresektoren. Sett at desperate opprørere i øst appellerer til Russland om militær assistanse – og at de får det. Sett at Kiev så ber om militær bistand fra NATO – og får det. Jeg sier ikke at dette vil eller må skje. Men ingen kan vel utelukke et slikt scenario. Hvor langt er vi da unna storkrigen?
Dessverre har dette vist seg å være «profetiske ord», bortsett fra at man ikke behøvde å være profet for å skjønne dette allerede den gangen. Alle faktaene lå på bordet. En analyse av dem måtte føre til en slik konklusjon.