Og nå er jeg også dette: en ekstremist!

0

Ikke ifølge meg, altså. Herregud, nei. Ifølge PST.

Av Julie Foss

Jeg kan vel ikke akkurat si jeg ‘så dagen komme. Det lå vel ikke akkurat ‘i korta’. Men her er vi. Her er jeg. En skeptiker gone ekstremist. I syv-mil sko, må det ha vært. Jeg antar at radikaliseringen må ha skjedd så fort, at selv ikke jeg fikk det med meg. Og det kunne jo vært greit med en liten advarsel. Et brev, kanskje.

Til den ekstremist det måtte gjelde                     

Vi har notert oss din skepsis, og har dermed hatt deg og den under oppsikt i ni måneder nå. Skepsisen din, har vi registrert, har først og fremst gjeldt Covid-vaksinene, absolutt, men vi ser at du også har vært tvilende, og etter hvert kritisk, til utstederne av disse. Utstederne er, i første instans, å anse som på kommunenivå, men ettersom ordren (av utrullingen, av vaksinene) har kommet fra høyere hold, altså myndighetsnivå, anser vi skepsisen din (og kritikken din) i og for seg rettet myndighetsnivå. For ordens skyld; du er altså tvilende, og kritisk, til myndighetene, og vi anser deg herved som anti-statlig (fra og med gjeldende dato). Vi anser deg også, i den forbindelse, som radikal og ekstremist. Dette er imidlertid nybrottsarbeid, også for oss, noe vi ber om forståelse for, -så vi er litt usikre på hvorvidt det dreier seg om høyre-ekstremisme eller venstre-ekstremisme, men vi har konkludert med at den riktigste betegnelsen nok blir en generell, statlig ekstremisme. Men hvor vi i fortsettelsen, og for enkelthets skyld, kun vil bruke betegnelsen «ekstremist» (og/eller «ekstremisme») ved referanser, være seg i direkte korrespondanse, omtale i offentligheten e.l.

Om vi på noe tidspunkt skulle hente deg inn til samtale, se hvordan du bor eller få et ønske om å medisinere deg, ber vi om forståelse for dette.

Med vennlig hilsen PST

Det hadde jo vært ryddig. Og jeg syns i grunn PST godt kunne ha sendt det ut til «den ekstremist det måtte gjelde» et par dager før han, eller hun, ble ekstremist (på nasjonalt TV og i alle landets aviser). Sånn at alle er «on board», da. Med den den nye trusselvurderingen. Og gjerne også, brev, fortløpende gjennom året. Ettersom nye ekstremister (stadig) kommer til.

Når det engang er slik at jeg er omfattet av Nasjonal Trusselvurdering (NTV), så skal jeg ikke være mer jålete enn at jeg kan innrømme at jeg har noen svin på skogen når det gjelder nettopp ekstremistspekteret. For det har vært ekstremt, til tider, det siste året. Det har det. Jeg har for eksempel vært mye på internett. Som jo er et klassisk tegn (også ifølge NTV). Men så har jeg også vært en del inne på Kvinneguiden, skal sies, og jeg håper jo at det teller som fratrekk. For det å telle eggløsningsdager med andre damer, kan muligens virke bisart for enkelte, men jeg tviler på at det utgjør noen reell trussel. For andre. Det vil si, med unntak av de ufødtes rett til livet. Eventuelt. Ellers er jeg åpen om at jeg har tilbragt i overkant mange timer på Folkehelseinstituttets nettsider, faktisk.no sine sider og et titalls utenlandske nettsider, med relevant faglitteratur. Helt klart! Men slik jeg ser det, gjør det meg utelukkende bedre skikket til å kunne resonnere, trekke slutninger, og ikke minst være klar over all feilinformasjonen og desinformasjonen som sirkulerer i samfunnet vårt. Ja, i det hele tatt å være ‘on top of things’. Noe jeg vil tro er målet for ethvert selvstendig individ, i landet vårt. Og også noe jeg vil tro PST, i aller høyeste grad, vil oppfordre til.

En annen ting jeg syns det er verdt å bite seg merke i (all den tid jeg har blitt ‘ekstremist’), er hvor ekstremt ikke-voldelig jeg er. Jeg tror faktisk det kun har vært to isolerte hendelser, i mitt snart førtiårige liv, som har vært av ikke-alright karakter. Og hvor kroppen kun indirekte har vært i bruk. Den ene gangen kastet jeg et vannglass i ansiktet på en fyr. Som jeg datet. Eller, hadde datet en stund. Frem til den dagen (med vannglasset). Men, det er verdt å merke seg, igjen, at det var et veloverveid valg. Fra min side. Det var ikke gjort i «kampens hete». Det var intet anfall, innfall eller en såkalt spontan grenseoverskridende aktivitet. Det var visselig veloverveid, og jeg står inne for det, den dag i dag. Dessuten, passet jeg på å gjøre vannet lunkent. Som jeg også syns teller til min fordel, om man kan si det sånn. Som en helt klart formildende omstendighet. Ikke minst, hans oppførsel forut hendelsen, -går i min favør. Når det gjelder den samlede saks natur og utgang. Nummer to på lista, den korte lista, er følgende; jeg tisset i badevannet hans (en annen trøblete mann. Etter en trøblete formiddag). Men dette beror utelukkende på en misforståelse (føler jeg). Følgende skjedde;

Det var en gang en dag jeg gikk en tur på stien. I skogen bak kjøpesenteret. Og etter noen minutter der inne, hørte jeg med ett noen underlige lyder. Jeg kikket i retning et elveleie, og da så jeg henne. En gammel kone, med buet rygg. Hun gikk mot meg, og jeg ble stående og vente. Da hun langt om lenge, og lenger enn langt, hadde gått mot meg, i syv skritt, hvisket hun meg i øret; «Husk, kjære datter. Kvinnelist». Men i all oppstandelsen over den kloke konen jeg nettopp hadde truffet, i dypet av skogen, og etter den strabasiøse formiddagen, var sansene mine redusert og jeg gjorde den fatale forvekslingen. For hva jeg gjentok for meg selv, resten av dagen var; «Husk, vakre datter. Kvinnetiss».

Foruten nevnte episoder, syns jeg at jeg er ganske grei, og jeg ble selvfølgelig litt overrasket over at jeg (som sådan) truer rikets sikkerhet. Og om jeg ikke tar helt feil, er det snart dags for ny offentliggjøring. Av Nasjonal Trusselvurdering, for 2023. I opptakten frem til den, merker jeg at jeg krysser alt jeg har. Jeg krysser for eksempel alt jeg har for at ikke vi som er i overkant opptatt av (og/eller informert om) økologisk jordbruk, skal utgjøre en nasjonal trussel. Jeg har jo allerede fått øynene opp for 5G stråling, og har slik sett ikke så mye ‘å gå på’. Jeg vil ikke akkurat si jeg er «redd for 5G stråling», slik beskrivelsene går ut på, når det gjelder hva som kjennetegner dagens ekstremister. Men jeg er absolutt skeptisk (og informert). Og hvem vet? Jeg kan jo bli anti i løpet av noen uker. Yoga blir også nevnt, men det driver jeg heldigvis ikke med. Vel. Jeg går spennende tider i møte. Det vil jeg sannelig si.

Forrige artikkelTanksgiving
Neste artikkelØsterrike og Ungarn er enige om ikke å sende våpen til Ukraina
Julie Foss er uavhengig skribent.