oss 100 kroner!
Dette emnet har jeg i ulikt omfang og i ulike sammenhenger kommet inn på en del ganger i ymse fora, men det gir meg stadig grunn til å reflektere og stille spørsmål. Blant annet følgende:
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
I nettpublikasjonen «Covid-19 Ukerapport – uke 10» for 16.3.2022 (https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2.-alle-ukerapporter-2022/ukerapport-uke-10-07.03—13.03.22.pdf), side 15, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) følgende [min arrangering av store fonter]:
Covid-19-assosierte dødsfall er definert som dødsfall hvor covid-19 er angitt som underliggende eller medvirkende årsak på dødsattesten. Data på dødsfall er trukket ut 16. mars 2022 kl. 00.00. Tallene kan bli justert ut fra etterregistreringer, spesielt den siste uken. Mens man tidligere kun inkluderte dødsfall med en positiv prøve i MSIS, inkluderes nå også dødsfall uten en positiv prøve i MSIS.
[MSIS = Meldingssystem for smittsomme sykdommer – drives av Folkehelseinstituttet (FHI)]
Man hadde altså til da et «Gammelt Tellesystem» (GT) og gikk så over til et «Nytt Tellesystem» (NT).
I et Facebook (FB)-innlegg med overskrift «INTET NYTT FRA CORONA/COVID19-FRONTEN» fra 23.12.2022 (se min FB-scrapbook, https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf), side 471 setter jeg opp en graf (pyntet med en julenisse) der jeg viser utviklingen av GT og NT når det gjelder corona/covid19 (cc19)-relaterte dødsfall frem til uke 50/2022.
Ut fra de samme analyser og beregninger har jeg utarbeidet en ny graf som går frem t.o.m. uke 3/2023. Og man ser klart forskjellen mellom GT og NT fra og med årsskiftet 2021/2022 – se medfølgende ILLUSTRASJON 1.
Basert på enkelttallene for hver uke f.o.m. uke 9/2020 t.o.m. uke 3/2023 har jeg regnet ut at det er stor forskjell mellom det samlede antallet cc19-døde etter GT og de samme etter NT. Tallene er hhv. 3057 personer mot 5112 – det er differanse på 2055 personer, eller slik at NT-tallet er 48 % høyere enn GT-tallet.
Og her begynner jeg å undre meg: Ville det ikke være naturlig at FHIs hovedoppgave her i verden var å redusere dødstallene mest mulig og ikke øke dem? Hvorfor bryr instituttet seg om å hente inn data fra to (2) kilder når det frem til mars 2022 har fungert utmerket med kun én (1) kilde, og dette medfører høyere dødstall og er til ugunst hva gjelder FHIs evne til å redusere dødstallene?
Og så drister jeg meg til en nesten uhøflig tankerekke:
Hva om FHI bevisst har ønsket å høyne cc19-dødstallene?
Og hvorfor i all verden kan instituttet ha ønsket noe slikt tilsynelatende absurd? «Hvor ligger hunden begravet»? som det heter i ordspråket som jo betyr noe slikt som «Hvor er forklaringen».
Noen google-søk gir meg en mulig antydning til en plausibel opplysning, nemlig at FHI faktisk har ønsket å beholde – helst styrke – sitt budsjett som kommer fra Staten og ikke minst å unngå at noen av dets medarbeidere kommer til å miste sine jobber. Jeg har funnet en del oppslag på nett som kan tyde på at FHI har visst om at deres budsjett kommer til å bli kraftig redusert, og at jobber kan gå tapt. Se denne skjermdumpen fra nettpublikasjonen «FriFagbevegelse» fra 26.8.2022, oppdatert 30.8.2022 – medfølgende ILLUSTRASJON 2.
Artikkelen har ellers en link med denne tittelen «Ansatte raser mot FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom» som er et intervju med hovedtillitsvalgte Marc Gayorfar i FHI som raser over det planlagte statsbudsjettforslaget. Intervjuet er publisert 4.8.2022 og oppdatert 26.8.2022 – det er noen dager før selve den forannevnte hovedartikkelen i FriFagbevegelse.
Utover resten av året omtales det samme også i andre nettpublikasjoner. Gjør et google-søk og sjekk selv!
Per 4.8, eventuelt 8.8.2022, er det altså slik at FHI allerede da hadde fått signaler om kraftige kutt i statsbudsjettet for 2023. Hvor tidlig hadde man fått slike signaler? Det kan jeg ikke si med holdbart bevisbelegg, men jeg finner det ganske sikkert at FHI har fått signalene langt tidligere. Norske styringsmyndigheter er alltid – og ofte lusekoftekledd på et eller annet hotell langs en av innsjøene rundt Oslo – tidlig i gang med statsbudsjettarbeidet for kommende år, og deltakerne er som regel fra alle sider av statsforvaltningen og, hemmeligstemplet eller ikke, så sildrer budsjettryktene nedover til kreti og pleti i de berørte fagetater.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
