Russland åpner for å diskutere våpenkontroll med USA

0
Russisk soldat holder vakt for å forhindre forsøk fra ukrainsk militære på å krysse elven Dnepr i Kherson-området

…men søker «forståelse om parametrene og prinsippene for sameksistens»

Av M. K. Bhadrakumar.

Midt i den voldsomme støyen rundt beslutningen fra USA og dets europeiske allierte om å levere Abram og Leopard tanks til Ukraina, sa Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov torsdag til Washington at våpenkontroll «ikke kan eksistere isolert fra militær-politisk og geostrategiske realiteter» og derfor en forståelse av «parameterne og prinsippene for sameksistens som vil minimere konfliktpotensialet» mellom Russland og Vesten er en absolutt forutsetning for situasjonen. (Dette er en måte igjen å reise spørsmålet om sikkerhetsgarantier på, o.a.)

Ryabkov sa at Moskva ikke avviser å diskutere våpenkontroll med Washington, men USA kompliserer en konstruktiv dialog. I en betydelig ouverture, spekket med forbehold, sa han at «USAs aggresjon uten sidestykke satser på å påføre Russland et ‘strategisk nederlag’ i den totale hybridkrigen. Dette har gjort konstruktiv og fruktbar virksomhet ‘slik det var vanlig før’ om våpenkontroll med Washington nesten prinsipielt umulig. Det betyr selvfølgelig ikke at vi nekter å diskutere våpenkontroll. Men dette kan ikke eksistere atskilt fra den militærpolitiske og geostrategiske virkeligheten.»

Ryabkov sa at det er nødvendig å oppnå en forståelse med Vesten [les Washington] for å ta «levedyktige» beslutninger i disse områdene. Ryabkov er det russiske utenriksdepartementets nøkkelperson for forholdet til USA. Intervjuet med avisen Kommersant  [på russisk] falt sammen med ankomsten av den nye amerikanske ambassadøren Lynne Tracy til Moskva torsdag.

Vanligvis i diplomatiet varsler en ny utsending en ny begynnelse. Og på russisk side håper man at en produktiv samtale ville være mulig med den nye utsendingen, den første kvinnelige ambassadøren til Kreml fra USA, om problematiske sider i forholdet mellom Russland og USA. 

På den annen side begynner ambassadør Tracy sin turné like etter kunngjøringene om at vestmaktene ledet av USA ville sende stridsvogner for å utstyre det ukrainske militæret, noe som betyr en alvorlig eskalering av spenningene mellom USA og Russland. 

I den vestlige mediefortellingen kommer de 31 Abram-stridsvognene og Leopard-stridsvognene (totalt hundre eller så) til å bli et vannskille i Ukraina-konflikten. Men Moskva har betraktet det vestlige grepet som mer en kalkulert politisk manøvrering,  som er blitt nødvendig for Vesten etter de nylige militære tilbakeslagene som Kiev har lidd og den økende frykten for et knusende nederlag hvis Russland starter en stor offensiv i de kommende månedene.

Det er helt åpenbart Moskva har lagt merke til at det vil ta flere måneder før stridsvognene faktisk når Ukraina og blir utplassert, og flere måneder med intensiv trening vil være nødvendig for at det ukrainske personellet skal være klar til å håndtere stridsvognene. Nyhetsbyrået Tass produserte en håndfull rapporter [her, her og her] som siterer autoritative meninger fra russiske militæreksperter om at Moskva har evnen til å «tilintetgjøre» disse vestlige stridsvognene. Men Kreml har avstått fra å komme med noen trussel om gjengjeldelse. 

Militært sett utgjør selvsagt 100-130 stridsvogner knapt noen forskjell på den militære balansen i Ukraina, som er i Russlands favør. Den store sannsynligheten er at det ukrainske militærets nylige nederlag kan vokse til en kollaps når Moskva starter sin forventede store offensiv og gir et knockout-slag til det ukrainske militæret.

Det nylige besøket til Kiev av høytstående tjenestemenn i Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd og det amerikanske utenriksdepartementet, etterfulgt av et hemmelig oppdrag fra CIA-sjefen William Burns, fremhevet det kritiske ved situasjonen. I mellomtiden har den langvarige maktkampen mellom de ukrainske sikkerhetsbyråene og etterretningen brutt ut i full åpenhet de siste ukene og forårsaket en utrensking av topptjenestemenn som er nært knyttet til Zelensky. 

Moskva stoler ikke lenger på noen løfter fra amerikanerne, gitt den lange historien – fra tidligere utenriksminister Jim Bakers løfte til Mikhail Gorbatsjov i 1989 om ikke å utvide NATO østover «med en tomme» – med vestlige svik og brutte løfter. 

Den innflytelsesrike lederen av det russiske sikkerhetsrådet Nikolai Patrushev gjentok i går at selv om den aktive kampen i Ukraina opphører, tror ikke Moskva at det kommer til å bli noen stopp i USAs proxy-krig mot Russland. 

For å sitere Patrushev:

«Fremgang i den spesielle militæroperasjonen i Ukraina indikerer at USA og NATO har til hensikt å gå videre med innsatsen for å forlenge denne militære konflikten og at de allerede har blitt deltakere i den.» Patrushev understreket at «selv med en slutt på den varme fasen av konflikten i Ukraina, vil ikke den angelsaksiske verden stoppe sin proxy-krig mot Russland og dets allierte.» 

Patrushev sa: «Dagens hendelser i Ukraina er et resultat av årelange forberedelser fra USA for en hybridkrig mot Russland og et forsøk på å forhindre fremveksten av en multipolar verden.» 

Patrushev er en av Putins nærmeste medhjelpere med en forbindelse som går tilbake til deres karriere i den sovjetiske KGB. Det er klart, akkurat nå når strategien med å «kverne i stykker» de ukrainske styrkene lykkes, hvorfor skulle Moskva stanse?

Det er her Ryabkovs intervju i går med Kommersant ble en nyttig peker. Ryabkov signaliserer faktisk at døren fortsatt er åpen for forhandlinger med USA. Interessant nok påpekte han at «de mest vellykkede avgjørelsene innen våpenkontroll falt sammen eller var assosiert med perioder med avspenning eller spesifikke politiske prosjekter» og var karakterisert historisk av «ganske balansert holdning fra partene til hverandres åpenbare «røde linjer» i sikkerhetsfeltet.»

Ryabkov utelukket faktisk alle «ensidige innrømmelser» fra Russland i spørsmål om nasjonal sikkerhet og understreket at de grunnleggende motsetningene må tas opp først.

Den gode delen er at det er økende erkjennelse blant deler av eliten i Washington også at USA ikke kan vinne proxy-krigen i Ukraina. Sammen med dette er kompleksiteten i den amerikanske innenrikspolitikken, den siste er spørsmålet om klassifiserte dokumenter som skaper usikkerhet for Bidens mulighet for gjenvalg.

Antageligvis er spøkelset som hjemsøker Biden-administrasjonen at det militære nederlaget kombinert med de politiske spenningene i den ukrainske regjeringen meget vel kan føre til Zelensky-regimets kollaps og en nedsmelting av landets statsapparat. Og alt dette mens de russiske styrkene, anslått til å være rundt 600 000 står utenfor portene. 

Biden-administrasjonens høyeste prioritet på dette tidspunktet vil muligens være å hindre Moskva i å starte den store militæroffensiven for å få et pusterom for å fornye det ødelagte ukrainske militæret, utstyre det med avanserte våpen og gjenopprette en viss grad av militær balanse for å kjemper for en ny start etter en pause. 

Men akkurat når strategien med å «kverne i stykker» de ukrainske styrkene lykkes, hvorfor skulle Moskva avvike fra sitt spor? Faktisk sa Kreml-talsmann Dmitry Peskov tidligere i dag at «spenningene virkelig eskalerer» etter Washingtons beslutning om stridsvogner og de rapporterte pågående diskusjonene i vestlige hovedsteder angående levering av F-16 jagerfly til Ukraina.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Russia open to discuss arms control with US but seeks ‘understanding about the parameters and principles of coexistence’

Forrige artikkelDen britiske hæren overvåket kritikere av lockdownpolitikken
Neste artikkelNATO-stridsvogner i Ukraina: Opptakten til en amerikansk-russisk skarp krig
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.