oss 100 kroner!
Kinas økonomiske data for år 2022 ble offentliggjort i Beijing tirsdag. Det slående er at Kinas BNP-vekst avtok til 3 prosent.
Av M. K. Bhadrakumar.
Fra et indisk perspektiv kan det for en stund virke som om Kinas økonomi er i ferd med å avta mens India vokste med nesten 7 prosent (i henhold til Verdensbankens spådommer.) Kan India hamle opp med Kina på mellomlang sikt?
Det er her djevelen ligger i det med liten skrift. Kjernen i saken er at Kinas BNP-vekst på 3 prosent må forstås som en år-til-år ekspansjon av en økonomi på enorme 18 billioner dollar.
For å sette ting i perspektiv, har Kina en økonomi som er fem og en halv ganger så stor som Indias økonomi (BNP: 3,5 billioner dollar).
Likevel blir dette sett på som et svakt økonomisk resultat, tilskrevet motvind som stammer fra en kombinasjon av ugunstige omstendigheter som er karakteristiske for 2022 – alt fra koronaviruset og geopolitiske spenninger til gjentatte amerikanske renteøkninger og den avtagende utenlandske etterspørselen på grunn av at verdensøkonomien lister seg fram på tærne mot resesjon.
De sporadiske utbruddene av covid i produksjonsbaser inkludert Shanghai og Guangdong-provinsen i Sør-Kina forstyrret produksjonen i lokale fabrikker og logistikk, noe som falt sammen med en nedgang i eiendomsmarkedet.
For det kan ikke være tvil om at «Zero-covid» har ført til betydelige økonomiske problemer for Kina det siste året; Fabrikkene og arbeiderne ble skadelidende på grunn av lockdown, og forbrukerne strammet inn på forbruket da de tapte lønninger og jobber.
Eksternt drev de eskalerende geopolitiske spenningene på grunn av de vestlige sanksjonene mot Russland opp prisene på forbruksvarer, og utsatte Kina for et importert inflasjonspress. For det andre er den historiske virkeligheten at etter hvert som den kinesiske økonomien og den amerikanske økonomien vokste seg nærmere og nærmere hverandre i løpet av tiårene siden 1980, ble den kinesiske økonomien påvirket i bredden og dybden av den amerikanske pengepolitikken i stadig sterkere grad.
Det vil si at de amerikanske rentene og den kinesiske økonomien er omvendt relatert, spesielt når det gjelder import, eksport og handelsbalansen mellom Kina og USA. 2022 har oppvist ekstraordinære svingninger i det amerikanske finansmarkedet, noe som var dårlige nyheter for Kina .
Ikke desto mindre står Kinas BNP-vekst på 3 % seg godt sammenlignet med veksten til «konkurrentene» USA og Japan. Deres BNP vokste med mindre enn 2 % (i henhold til IMFs anslag.) Analytikere forventer mye bedre resultater for Kina i 2023, over 5 % i BNP-vekst. (Til sammenligning anslår Verdensbanken at den globale veksten vil avta fra 2,9 prosent i 2022 til 1,7 prosent i 2023, og USAs BNP forventes å øke med omtrent 0,5 prosent i 2023, den svakeste prognosen på tre tiår.)
Dette har geopolitiske konsekvenser, ettersom Kina er godt posisjonert til å gi et langt mer betydelig bidrag til global vekst enn noen annen stor økonomisk makt, noe som uunngåelig vil resultere i økt prestisje i verdenssamfunnet og skape større mulighet til å utnytte utenrikspolitiske mål.
Kinas forbrukerdrevne tilbakekomst vil styrke global vekst og det innebærer at dets enorme markedspotensial vil bli sett på som et lokomotiv for vekst til andre økonomier, spesielt i ASEAN-regionen, Afrika og Latin-Amerika.
Til tross for dommedagsspådommene har Kinas overgang bort fra «null-covid»-politikken vært relativt jevn. Det nye regimet tar sikte på å takle Covid-mutasjonene som er svært smittsomme, men mindre kraftige og farlige. Ser man tilbake på denne perioden ble hundretusener av menneskeliv reddet i Kina, i motsetning til i India eller Amerika.
Interessant nok viste de siste økonomiske dataene fra Kina at til tross for 3% vekst i fjor, har landets BNP per innbygger holdt seg over $12.000-merket, som er nær høyinntektslandene slik de er definert av Verdensbanken.
De kinesiske aksjemarkedene er også på opptur, noe som viser denne optimismen. I politiske termer legger dette grunnlaget for Kinas viktigste årlige politiske samlinger i mars, som forventes å slippe løs økonomien igjen.
Det indiske analytikere i sin Schadenfreude (skadefryd, o.a.) har en tendens til å overse er at spådommer om Kina basert på forestillinger om landets ulykker og tilbakeslag er en vei til ingensteds. Det er noen dype konklusjoner vi kan trekke fra dataene om den kinesiske økonomien.
Det er klart at med global økonomisk vekst som sannsynligvis vil avta kraftig og global inflasjon som fortsatt holder seg på høye nivåer i 2023, vil økonomiene i de store utviklede økonomiene sannsynligvis oppleve stagflasjon. Det er nok å si at de europeiske landene vil være tilbøyelige til å se på det kinesiske markedet som nøkkelen til en tidlig økonomisk bedring. Å omforme de globale forsyningskjedene ved å koble seg fra Kina vil være lettere sagt enn gjort.
For det andre kan USA rett og slett ikke konkurrere med Kina lenger som et produksjonsland. I infrastruktur er gapet så åpenbart stort. Ukraina har vist at USA mangler evnen til å kjempe mot Russland og er avhengig av en koalisjon. Det er ikke annerledes når det gjelder Kina.
Det er helt sikkert at disse økonomiske dataene om den kinesiske økonomien vil bli tatt veldig alvorlig i Washington. Den amerikanske finansministeren Janet Yellen møtte Kinas visestatsminister («økonomiske tsar») Liu He i Zürich onsdag på sidelinjen av World Economic Forum i Davos med sikte på å «utvide kommunikasjonen» mellom de to største økonomiene i verden.
Ifølge Politico skal utenriksminister Antony Blinken besøke Beijing 5.-6. februar. Blinkens samtaler vil vise om dialogen mellom president Biden og president Xi Jinping på Bali har ført til mer produktive bilaterale forbindelser. En seriøs tilnærming synes vanskelig å oppnå etter at Representantenes hus i USA nylig opprettet en komité for strategisk konkurranse med Kina.
Begge de to stormaktene ønsker imidlertid å sette forringelsen av forholdet på pause eller i det minste holde den under kontroll. De vil prøve å unngå kriser, selv om det ikke er garantert. Vanligvis har det vært Washington som alltid satte i gang enhver forverring av forholdet.
Kurt Campbell, Bidens rådgiver for Kina, talte til Center for Strategic and International Studies i Washington i forrige uke og beskrev Bali-toppmøtet som «et forsøk på å bygge et grunnlag for et nytt forhold til Kina.» Han sa at 2023 vil være året «for å bygge noen autovern», selv om det dominerende trekk ved forholdet mellom USA og Kina vil fortsette å være preget av konkurranse.
Campbells budskap var at USA ønsker at det skal være «en produktiv, fredelig konkurranse» som kan bidra til å forbedre livet til de to folkene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
