oss 100 kroner!
Noen av oss er laget sånn at vi ønsker å forstå hvorfor ting skjer, ikke bare konstatere at det skjer (i den grad det er mulig å være sikker på hva som skjer).
Det er ikke alltid så populært, da våre funn kan være i strid med hva ‘øvrigheta’ har bestemt at vi skal tro, mene og si. Men den samme øvrigheta har for det første ofte andre/flere motiver enn de oppgir. For det andre fatter de ofte beslutninger på sviktende eller falskt grunnlag, hvilket betyr at de ikke vet hva de gjør, for å si det på godt norsk. NAV-skandalen og strømprisene er eksempler på det. Kanskje er skandalen med Follobanen også et slikt eksempel. For regjeringer/storting har i hvert fall det overordnede ansvaret for skandalen.
Når resultatene tidvis blir så dårlige i Norge, hva kan vi da forvente at politikerne klarer å få til i land der de knapt har satt sine bein?
De krigene Norge har vært med på siden 1990 (til sammen 10) har til dels gitt katastrofale resultater. Land har blitt ødelagt for generasjoner, om ikke for all tid. For når beslutningsgrunnlaget består av løgner eller usannheter, avhengig av om politikerne tror på det de sier eller ikke, blir naturligvis også resultatene dårlig: i Irak, Somalia, Afghanistan, Libya, Syria og Mali. Resultatene i Jugoslavia er kanskje ikke så entydig negative. Men også NATOs bombing i 1999 var ulovlig og basert på løgner.
Hvorfor bør vi tro at norske politikere vet hva de gjør denne gangen, når de pøser flere og flere, tyngre og tyngre våpen inn til Ukrainas regime av hel og halvfascister? Hvorfor skal dette korrupte og autoritære regimet få våpenhjelp, men ikke andre? Det skyldes naturligvis at det tjener USA/NATO/EUs interesser i verden og at de fører krig mot Russland.
Jeg mener Norge bør holde seg prinsipielt til det som har vært en god regel for Norge siden 1959: at Norge ikke skal sende våpen til land i krig. Norge hadde ikke sendt så mye som en patron til Ukraina heller, hvis det ikke hadde vært for at USA/NATO krever det. Det er nesten bare NATO-land som sender våpen til Ukraina. De andre vet bedre.
Men det ukrainske folket fortjener hjelp. Humanitær hjelp.
Når makta og myndighetene og mediene deres først har bestemt seg for en ‘sannhet’ insisterer de på den uansett om den er sann eller ikke. Også når de etter hvert skjønner at det de trodde på viser seg å være usant. Det motsatte, at de innrømmer feil, skjer svært sjelden, da det betyr tap av autoritet, makt og privilegier. Dessuten er det nødvendig å si og mene visse ting for å bli del av det vestlige etablissementet (av tidligere kolonimakter). Noe de fleste norske (stortingspolitikere) ønsker å være.
Så de fortsetter å juge, da de vet at de ikke risikerer noe med å spre populære løgner. Som når de sier at Ukraina var et fredelig land da Russland invaderte i fjor og at Russlands invasjon var uprovosert. Vi som vet bedre (ja, det vet vi faktisk, rett og slett fordi vi interesserer oss mer enn andre og ønsker å forstå), vi som er varslere, blir også i dette tilfellet stemplet som ‘samfunnsfiender’, konspirasjonsteoretikere osv. Oss er det greit å hate, signaliserer mediene og myndighetene. Tross uttalte hensikter om å bekjempe hatkriminalitet, er det helt ufarlig å hate og hetse i Norge, så lenge man hater de som øvrigheta peker ut. For makten og æren skal bestå, til evighet, som det heter i Bibelen. Så lenge man sier det vi blir indoktrinert til å tro, mene og si det som er politisk korrekt, kan man være skråsikker, høy og mørk sjøl om man ikke en gang kan det mest elementære.
Intet av det jeg har sagt rettferdiggjør Russlands invasjon. Men det er lett å forstå hvorfor Russland gjorde det, hvis man vil forstå. Men det er det ikke så mange som vil. For det kan bety trøbbel. Derfor foretrekker de fleste, tilsynelatende, også blant politikerne ikke å vite.
USA generalen Joseph Hilbert har sagt at han var overrasket over at russerne ventet så lenge. Den 4. mai i fjor fortalte han pressen i Pentagon: «Den største feilen russerne gjorde, var å gi oss åtte år til å forberede» [krigen]. Dette ifølge en artikkel av Ola Tunander. Det er dessuten et faktum at vestlige medier spekulerte i at Russland ville invadere Ukraina allerede i 2014. Og Putin sa for et par måneder siden at det var en tabbe å ikke gjøre det da.
Gjentar: dette betyr ikke at Russland gjorde rett i å invadere eller at jeg støtter invasjonen. Men slik er realpolitikken, mens vestlige medier og myndigheter prøver å lure oss med banaliteter som tatt ut fra eventyr, som at de er ‘snille’ og Russland ‘slem’. Ja, det finnes snille og slemme handlinger, men ingen land som pr definisjon er bare det ene eller det andre. Rett skal være rett og fakta er fakta. Også fakta som er til Russlands fordel og er pinlige for norske medier og myndigheter. Det er naturligvis derfor norske medier tier om viktige saksopplysninger, opplysninger som kan føre til at folk forstår.
NATO/Ukraina har siden 2014 visst at Russland kunne komme til å invadere. Det at de ikke gjorde noe for å forhindre det viser i praksis at de ønsket krig i 2014 og russisk invasjon i 2022. De har altså ingen rett til å spille uskyldige.
Dette er realiteter. Men NRK og TV 2 God Morgen Norge sørger effektivt for at INGEN som kan komme til å si noe sånt kommer på TV i Norge.
