oss 100 kroner!
Det jubles i alle politiske leire etter naturmangfoldsmøtet i Montreal, og informasjonene vi har fått hittil er bare av det positive slaget. Det skal bli spennende å gå inn i detaljene og det er det nok flere organisasjoner som vil gjøre etter hvert, og se på denne avtalen med «sine briller» på. Djevelen er i detaljene, og det er først når vi har sett dem at det vil være mulig å gjøre en virkelig analyse av hva denne avtalen representerer. Det er god grunn til skepsis.
Av Romy Rohmann.
Avtalen ble inngått på den siste dagen av FNs naturtoppmøte COP15, mandag 19. desember 2022.
Vi har skrevet om denne konferansen tidligere på Steigan.no
Konferansen blir holdt i Montreal, Quebec, sete for FNs CBD-sekretariat, fra 7. – 19. desember 2022.
På sin webside skriver Canadas myndigheter om denne konferansen at; konferansen skal holde fokus på å beskytte naturen og stanse tap av biologisk mangfold rundt om i verden. Canadas regjerings prioritet er å sikre at COP15 blir en suksess for naturen. Det er et presserende behov for internasjonale partnere for å stoppe og reversere det alarmerende tapet av biologisk mangfold over hele verden.
Det biologiske mangfoldet forsvinner i alarmerende tempo. I 2011 vedtok FN ambisiøse mål for å sikre biodiversiteten, nedfelt i Aichi-målene.
De skriver videre at disse målene fra 2011 dessverre ikke er nådd og at presset for å oppnå konkrete resultater på det nå 15 partsmøtet som skal holdes i Montreal (CBD COP15) er derfor stort.
Dette toppmøtet hadde som mål å få på plass en historisk avtale, på nivå med Parisavtalen fra 2015 som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.
Hva handler så denne avtalen om;
Naturavtalen, med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)» etter begge vertskapsbyene er ment bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt.
Avtalen har fire mål og 23 delmål som alle land på COP15 forpliktet seg til å nå innen 2030.
Hele avtalen finner du her:
https://www.fn.no/content/download/41591/1008068?version=13
Naturavtalen er omfattende og omhandler mange forskjellige ting rundt naturmangfold som arter, naturtyper, og bærekraftig bruk.
Hovedpunktene i avtalen er;
30-prosentsmålet: Vern av 30 prosent av all natur på land innen 2030. Det er dette vi har hørt mest om i media i etterkant av toppmøtet.
Dette vernet skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver.
30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
Naturvernet skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne en eller to naturtyper.
Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land som særlig sliter med mangfoldtap. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.
På nettsida til FN hvor du finner denne avtalen finner du også et kart hvor det er merket inn vernede områder. Her kan man jo gå inn å se på et område man kjenner til og sammenlikne med ulike planer for dette for å se om det ligger noe som en anser som konfliktfylt. Jeg har tatt en kjapp sammenstilling av kartene for ytre Oslofjord og finner dette;
Fra kart over vernede områder;
(https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale)
Kart over planlagte «vindparker», som de kaller vindindustriens anlegg.
Det er vanskelig å se helt nøyaktig eller legge disse kartene oppå hverandre slik at en kan se om disse verneområdene er lagt utafor havvindprosjektene. Men dette er vel en slik ting som organisasjonen Motvind vil jobbe videre med. Og i så fall om dette nøyaktig ikke kolliderer er jo det også interessant å ta med videre i diskusjonen om den planlagte havvindsatsinga og «det grønne skiftet».
En annet viktig kartsammenlikning er Fosenområdet, Det skal bli interessant å se hva som gjøres her for å møte målet om at 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
Her er kartet over vernede områder, utfra hva jeg kan se er deler av området som vindkraftutbygginga i dag har ødelagt ligger innafor vernet område, men her må man studere kartene grundig.
(https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale)
Her er kartet over vindkraftutbygginga på Fosen:
(https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200602660/1066986)
Jeg vil tro at mange både enkeltpersoner og organisasjoner vil kunne gå gjennom denne avtalen og finne interessante ting å gripe fatt i framover.
Sjøl sitter jeg i GMO-nettverket for NBS og jeg regner med at vil vil følge opp den delen av avtalen som har med opprettelsen av naturbanken å gjøre.
Avtalen slår fast av det skal opprettes en naturdatabank, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, må betale en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette skal gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.
Men hvordan dette multilaterale fondet som skal sikre en rettferdig deling mellom leverandører og brukere av DSI (naturdatabanken) skal fordeles er ikke ferdig forhandlet, men skal fullføres på COP16 i Tyrkia i 2024.
Så her blir det en interessant fortsettelse, vi veit jo fra før hvilke interesser som har hatt stor makt i tidligere «artsbanker» og kontroll over frø.
Dette har vi også skrevet om tidligere på Steigan.no
Allerede i 2015 kom TWN (Third World Network) med en erklæring om matsuverenitet etter sin konferanse på Bali hvor de påpekte at økende produksjonskostnader driver bøndene vekk fra jorda. De skriver videre;
«Våre frø blir stjålet og solgt tilbake til oss til ublu priser, fremavlet som nye varianter som er avhengige av kostbare, forurensende landbrukskjemikalier.»
«En endring av dette er politisk; det krever at vi utfordrer og transformerer maktstrukturer i samfunnet. Vi må legge kontrollen over frø, biologisk mangfold, land og territorier, vann, kunnskap, kultur og allmenningen i hendene på folkene som mater verden.»
Erklæringen gjorde det klart at det rådende kapitalistiske matsystemet måtte utfordres og overvinnes.
Det finnes også ei e-bok med tittel Food, Dispossession and Dependency. Resisting the New World Order. Den er skrevet av Colin Todhunter og kan leses her i sin helhet.
Denne boka beskriver hvordan landbrukspolitikken har vært ledet av kapitalinteresser som har benytta seg av mediene til å påtvinge verden en modell for mat, landbruk og husdyrhold.
Boka viser også hvordan Bill og Melinda Gates Foundation har vært involvert gjennom å kjøpe opp enorme landområder, fremme er «grønn jordbruksrevolusjon» og presse på biosyntetisk mat og genteknologi.
Avtalen har også et punkt om reduksjon av Matsvinn, her er det mål både om å redusere overforbruk og reduksjon av avfallsgenerering.
Noe som kanskje er det viktigste er hvordan man kan sikre gjennomføring av målene. Det er lagt opp til en plattform for oppfølging, hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg i arbeidet mot en rekke viktige indikatorer knyttet til fremgang mot målene og delmålene. Dette likner på tilsvarende rapporteringssystemer man er pålagt i forhold til FNs bærekraftsmål.
Dette vil sjølsagt involvere svært mange virksomheter, muligens alle og personer/arbeidskraft. Dette elementet er inspirert av Parisavtalen som ble vedtatt i 2015.
Konvensjonssekretariatet vil bruke denne informasjonen sendt inn fra landene innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029 til å lage globale trend- og framdriftsrapporter.
Det kan vel også bety at konsekvenssekretariatet kan foreslå konsekvenser for de land/virksomheter som ikke oppfyller målene. Den som lever, får se 😊
