Åsted Østersjøen

0

Nord Stream-angrepet: Presset øker på tyske myndigheter for å avsløre etterforskningsfunn. Amerikanske medier og europeiske myndighetspersoner tviler på russisk involvering.

Av German Foreign Policy.

Presset øker på den tyske regjeringen for å avsløre foreløpige funn fra etterforskningen av Nord Stream-angrepet, siden Russland har blitt beskyldt i saken, hyppig antydet av vestlige politikere og medier, blir nå russisk skyld trukket i tvil av ledende amerikanske medier. De baserer seg også på vurderinger gjort av europeiske myndighetspersoner, ifølge dem er det ingen bevis som indikerer russiske gjerningsmenn, siden Moskva må ha all interesse i rørledningens fortsatte eksistens. Tyske medier siterte nylig ikke-navngitte «personer i den tyske regjeringen» som sa at ukrainsk eller polsk involvering i det minste burde tas i betraktning. Som en mulig årsak til vestlig engasjement, siterer amerikanske medier russiske spekulasjoner om at europeiske land igjen kan bli tvunget til å kjøpe russisk rørledningsgass, i tilfelle en sannsynlig alvorlig gassmangel neste vinter. Det er fortsatt uklart hvorfor svenske kampskip var i nærheten av åstedene kort tid før angrepene.

Ingen bevis mot Russland

Tre måneder etter angrepene på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 har vestlige regjeringsrepresentanter for første gang offentlig avvist påstander om et russisk ansvar for sabotasjen. Like før juleferien rapporterte Washington Post at «mange» regjeringsrepresentanter antydet «off the record» at Moskva ikke hadde noe å gjøre med angrepene. Avisa siterer en europeisk tjenestemann som sier at «det er ingen bevis på dette tidspunktet for at Russland sto bak sabotasjen». Denne vurderingen er basert på samtaler med 23 diplomat- og etterretningskilder. [1] En vestlig tjenestemann ble til og med sitert med å si: «Begrunnelsen om at det var Russland ga aldri mening for meg.» Ifølge Washington Post er skepsisen som nå blir offentlig, ikke bare basert på det faktum at det ikke ble funnet bevis på åstedene som peker på russiske gjerningsmenn, men også på det faktum at den normalt omfattende amerikanske avlyttingen av russisk kommunikasjon så langt ikke har produsert noe bevis for russisk medvirkning. Dette er ganske uvanlig.

Høye reparasjonskostnader

Noen dager senere fulgte New York Times etter. Avisen skriver at Nord Stream AG, som drifter Nord Stream 1-rørledningen, har begynt å vurdere reparasjoner av rørledningen, ifølge en person med detaljert kjennskap til driften. [2] Moskva hadde tidligere ikke bekreftet slike planer, men hadde heller ikke tilbakevist dem. Visestatsminister i Russland, Alexander Novak, kunngjorde i et intervju med nyhetsbyrået Tass, at spesialister klassifiserer reparasjoner som «teknisk gjennomførbare.» Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mye det vil koste. [3] Ifølge New York Times varierer estimatene rundt 500 millioner dollar. New York Times påpeker at det egentlig ikke gir noen mening hvorfor, hvis Russland bombet sine egne rørledninger, at de ville begynne det dyre arbeidet med å reparere dem. Dette gjelder i enda større grad, gitt det faktum at Moskva fortsatt må betale transittavgifter for leveransene av rørledningsgasser over land – til sin motstander i krigstid, Ukraina. [4] Moskva kan heller ikke lenger bruke mulige gassleveranser via Nord Stream-rørledningene som lokkemiddel.

Europas mangel på naturgass

Faktisk vil bruken av Nord Stream være i Russlands interesse. Ifølge de siste prognosene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil landene i Europa stå overfor et forsyningsgap på rundt 30 – 60 milliarder m³ naturgass neste år eller neste vinter. Hvor denne gassen skal komme fra er helt uklart. [5] Dette kan dekkes av rørledningen Nord Stream 1, med en årlig transportkapasitet på ca. 55 milliarder m³. New York Times siterer nå en ledende Gazprom-direktør som sier: «Vent én kald vinter, og de vil tigge etter gassen vår.» [6] Angrepene har nå eliminert muligheten for å ty til Nord Stream-rørledningene i nødstilfeller. I tillegg anser bransjeeksperter det som ganske mulig at europeiske land igjen vil importere store mengder russisk rørledningsgass i fremtiden. Som nyhetsbyrået Bloomberg rapporterer, ble en bransjesamling organisert av Oxford Institute for Energy Studies i begynnelsen av desember spurt. Bare 40% av de tilstedeværende trodde at Europas avvisning av russisk gass ville være permanent. Ytterligere 40% mente det motsatte. [7] Årsaken: Uten billig gass kunne de viktigste grenene av europeisk industri ikke overleve.

Sanksjoner aktivert

Hvis reparasjon av Nord Stream 1-rørledningen i det minste ville gjøre det mulig, teoretisk sett, å gjenoppta forsyningen, så satte Canada en stopper for disse hensynene i slutten av 2022. Landet reaktiverte sanksjoner, som spesifikt forhindrer returnering av en Siemens-turbin til Russland, som trengs for at Nord Stream 1-rørledningen skal fungere, den hadde blitt overhalt i Montréal, Canada. [8] Dette økte innsatsen for reparasjon av gassrørledningen. Hvis Ottawa ikke hadde hatt rørledningens eventuelle reparasjon i tankene, ville det ha gitt liten mening å reaktivere sanksjoner mot en allerede ødelagt rørledning.

«Presenter en plausibel fortelling»

Amerikanske medier er ikke alene om å vurdere Russlands involvering som svært usannsynlig. Det ble rapportert at selv «enkeltpersoner i Berlins regjeringsetablissement» «stiller spørsmål anonymt (…), som kan forårsake hodepine i NATO». Insisterte ikke «Ukraina og Polen sterkt på at Tyskland skulle gi avkall på Nord Stream-rørledningene?» [9] En høytstående ikke navngitt militærekspert ble derimot sitert på at man «ikke ville forestille seg hva som ville skje, hvis det på et eller annet tidspunkt, midt i en krig, ville bli avslørt at et NATO-land hadde deltatt i bombingen av den kontroversielle rørledningen eller hadde visst om planer om å gjøre det, uten å ha forhindret det.» [10] Med dette i bakhodet oppfordrer parlamentarikeren Roderich Kiesewetter (CDU), nestleder i den parlamentariske kontrollkomiteen, nå til at de foreløpige funnene i undersøkelsene blir offentliggjort, «Fordi ville spekulasjoner i denne grumsete situasjonen ikke er uten risiko.» [11] Lederen av den parlamentariske kontrollkomiteen, Konstantin von Notz (De grønne), oppfordrer også den tyske regjeringen til å «skape åpenhet eller i det minste å presentere et plausibelt narrativ om hva som hadde skjedd den 26. september.»

Med avslått satellittkommunikasjon

Saken var blitt gjort mer komplisert av Sveriges overdrevne hemmelighold. Landets embetsmenn, ifølge rapporter, informerer ikke engang NATOs partnerland om deres etterforskningsfunn. Ikke minst blant mysteriene rundt angrepene på rørledningene, er opprinnelsen til de to store skipene som ifølge forskning fra magasinet «Wired» dukket opp i nærheten av åstedene noen dager rett før angrepene, med avslått satellittkommunikasjon. [12] Det er påfallende at ingen til dags dato har presentert bevis som støtter påstanden om at dette hadde vært russiske skip. Skipenes størrelse og intensiteten i NATOs overvåking i Østersjøen gjør at uvitenhet om maritime hendelser i nærheten av den strategisk viktige øya Bornholm, synes spesielt lite sannsynlig. Selvfølgelig er det kjent at svenske marinekampskip også hadde vært i nærheten av åstedene kort tid før angrepene. Den svenske marinen har til og med innrømmet dette, og gitt uspesifiserte maritime overvåkingstiltak som begrunnelse. [13] Det er ikke kjent om satellittkommunikasjonen vanligvis slås av i slike tilfeller.


Originalens tittel:

Crime Scene Baltic Sea

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.


Fotnoter:

[1] Shane Harris, John Hudson, Missy Ryan, Michael Birnbaum: No conclusive evidence Russia is behind Nord Stream attack. washingtonpost.com 21.12.2022.

[2] Rebecca R. Ruiz, Justin Scheck: In Nord Stream Mystery, Baltic Seabed Provides a Nearly Ideal Crime Scene. nytimes.com 26.12.2022.

[3] Michael Maier: Nord Stream: Repariert Russland heimlich die Pipeline? berliner-zeitung.de 02.01.2023.

[4] Rebecca R. Ruiz, Justin Scheck: In Nord Stream Mystery, Baltic Seabed Provides a Nearly Ideal Crime Scene. nytimes.com 26.12.2022.

[5] See also Die Erdgaslücke.

[6] Rebecca R. Ruiz, Justin Scheck: In Nord Stream Mystery, Baltic Seabed Provides a Nearly Ideal Crime Scene. nytimes.com 26.12.2022.

[7] Javier Blas: Can Europe’s Energy Bridge to Russia Ever Be Rebuilt? bloomberg.com 12.12.2022.

[8] Darren Major: Ottawa revokes sanctions waiver on Nord Stream gas turbines. cbc.ca 14.12.2022.

[9], [10] Daniel Goffart: Erst bombardieren, dann reparieren? wiwo.de 01.01.2023.

[11] Christopher Ziedler: 100 Tage nach den Gaslecks: Rätselraten um die Nord-Stream-Sabotage geht weiter. tagesspiegel.de 03.01.2023.

[12] ‘Dark Ships‘ Emerge From the Shadows of the Nord Stream Mystery. wired.co.uk 11.11.2022.

[13] Svenska marinens fartygsrörelser I området: “Inte en slump”. svt.se 03.10.2022.


«Information on German Foreign Policy» (german-foreign-policy.com) er satt sammen av en gruppe uavhengige journalister og samfunnsvitere som fortløpende observerer Tysklands fornyede forsøk på å gjenvinne stormaktsstatus i det økonomiske, militære og politiske arena.

Forrige artikkelKrigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Neste artikkelEuropa har indre og ytre fiender
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.