Uro i Kosovo (igjen)

0

Av Derimot.no

​EUs utenrikskommissær ber om umiddelbar slutt på urolighetene i Kosovo. Det vitner om EUs fullstendige fiasko i regionen som ble ulovlig løsrevet fra Jugoslavia for 23 år siden.

Se rapport fra German Foreign Policy:

EUs utenrikskommissær Josep Borrell ber om en umiddelbar slutt på urolighetene i Kosovo. «Denne situasjonen må ta slutt», krevde Borrell i går med tanke på protestene som brøt ut sist helg på grunn av utplasseringen av albansktalende politi, inkludert spesialstyrker, i det serbisktalende nordlige Kosovo, som inkluderte oppføring av blokkader av forskjellige veier. Et kjøretøy fra EUs EULEX-oppdrag i Kosovo ble også angrepet.

Serbias president Aleksandar Vučić ba om utplassering av serbiske styrker i det nordlige Kosovo – for å beskytte den serbisktalende minoriteten. Kosovos president Vjosa Osmani anklaget Vučić for å ha en «mentalitet» fra 1990-tallet, som på den tiden hadde ført til «krig» og «drap av 150 000 sivile.» Kosovos statsminister Albin Kurti formanet Serbia og kalte det en pro-asiatisk stat – antagelig et negativt motstykke til et «pro-amerikansk» Kosovo. Mer enn 23 år etter at Kosovo ble skilt fra Jugoslavia gjennom den ulovlige angrepskrigen, har EUs innsats for å bygge opp den fattige regionen vist seg å være en total fiasko.

Løsrivelse i strid med folkeretten

Kosovo – stedet for de nåværende urolighetene – ble de facto løsrevet fra Jugoslavia av NATOs ulovlige angrepskrig tilbake i 1999. Verken dens kriminelle aggresjon, som sådan, eller de utallige krigsforbrytelsene, noen begått av NATOs bombeflypiloter,[1] eller av Kosovos UÇK-milits som opererer som NATOs bakkestyrker,[2] noen gang blitt stilt tilstrekkelig for retten.

Kosovos offisielle løsrivelse – også et brudd på folkeretten – i februar 2008, har også forblitt uten juridiske konsekvenser for dets vestlige hovedpersoner og deres partisaner i Kosovo. Vestmaktene har absolutt ikke lyktes i å oppnå global anerkjennelse av Kosovos løsrivelse slik de har prøvd. Bare 99 av 193 FN-medlemsnasjoner – hovedsakelig bestående av vestlige stater – anerkjenner for tiden Kosovo som en legitim nasjon.[3]

EU har ikke engang klart å forplikte alle sine medlemmer til å ta dette steget. Spania, Slovakia, Romania, Hellas og Kypros nekter fortsatt å følge etter. Innflytelsesrike makter, utenfor Vesten, som BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), anser fortsatt med rette Kosovos militære løsrivelse som et brudd på folkeretten.

Fattigdomsrammet region

I løpet av de mer enn 23 årene siden Kosovos de facto løsrivelse har de vestlige landene, spesielt EU, ikke klart å bidra til å skape anstendige levekår i regionen, selv om EU offisielt hadde forpliktet seg til å gjenoppbygge området. Ifølge FNs barnefond (UNICEF) er Kosovo en av de fattigste regionene i Europa, med anslagsvis 23 prosent av befolkningen som lever i fattigdom. Kosovos BNP per innbygger er bare en fjerdedel av gjennomsnittet i EU. Til tross for dette bruker Pristina bare 8,5 prosent av BNP på sosial beskyttelse, sammenlignet med et gjennomsnitt på 28 prosent i EU. Tilgang til helsetjenester og utdanning er like begrenset.[4] Ungdomsledigheten var på rundt 48,7 prosent i fjor. De som har jobb, har ofte lav lønn og dårlige arbeidsforhold.[5]

Nummerskiltstriden

Spenningen mellom den albansktalende majoriteten og den serbisktalende minoriteten i Kosovo har vedvart med uforminsket styrke på bakteppet av uendret regional utarming. I løpet av de siste ukene og månedene har de til og med eskalert, denne gangen forårsaket av statsminister Albin Kurtis regjerings forsøk på å påtvinge Kosovo-nummerskilt på den overveldende serbiske majoriteten av befolkningen nord i regionen.

Fordi den serbisktalende minoriteten anser Kosovos løsrivelse i strid med folkeretten – som nesten halvparten av landene over hele verden – nekter den å godta Kosovo-skiltene. Kurtis regjerings forsøk på å løse konflikten, for all del, til sin egen fordel, har vist seg nytteløst. Nesten alle serbisktalende offentlige verv i nord har trukket seg fra stillingene sine i protest. Derfor var det opprinnelig planlagt nyvalg i disse kommunene 18. desember. Striden har nå blitt begrenset under press fra EU.

Serbia har gått med på å avstå fra å utstede nye serbiske bilskilt til innbyggere i nordlige Kosovo. Og Kurtis regjering vil avstå fra å straffe serbisktalende innbyggere for å bruke gamle serbiske bilskilt.[6]

Albanian–Romanian linguistic relationship - Wikipedia

Eskalerende spenninger

Imidlertid ble kompromisset åpenbart oppnådd for sent til å forby ytterligere eskalering av konflikten. Forrige uke begynte regjeringen i Kosovo å sende et stort antall albansktalende politifolk til de fleste serbisktalende områdene nord i regionen. Dette er i strid med avtaler, som sier at en slik utplassering kun kan gjøres med samtykke fra de serbisktalende kommunene.

Denne regelen er utformet for å hindre en eskalering av spenninger.[7] Nettopp den nåværende utplasseringen av albansktalende politi har resultert i denne eskaleringen. Rundt slutten av forrige uke begynte serbisktalende innbyggere i Nord-Kosovo å barrikadere gatene. Albansktalende politifolks arrestasjoner av serbisktalende innbyggere i Kosovo har drevet eskaleringsspiralen enda en runde høyere.

I mellomtiden har Kosovos regjering besluttet å utsette kommunevalget til april. Serbias regjering under president Aleksandar Vučić har endelig uttalt seg i helgen. Med henvisning til FN-resolusjon 1244 fra 1999, krever president Vučić at Serbias styrker skal tillates å beskytte den serbisktalende minoriteten i Nord-Kosovo.

“Pro-asiatisk og krigsfremmende”

Med dette kan neste runde med opptrapping nærme seg. FNs resolusjon 1244 har aldri blitt offisielt opphevet og er derfor i prinsippet fortsatt gyldig i dag. Ikke desto mindre hevder vestlige land og Kosovo-regjeringen at siden Kosovo har løsrevet seg – om enn ulovlig – er resolusjonen de facto uholdbar.

Det virker utelukket at NATO vil gå med på at Serbia sender sine styrker inn i det nordlige Kosovo. Spenningene blir ytterligere forsterket av ville verbale angrep som kommer fra Pristina. Nylig anklaget Kosovos president Vjosa Osmani Vučić for å ha en «mentalitet» som hadde «eksistert i Serbia på 90-tallet» og hadde ført «til krig, ødeleggelse og drap av 150 000 sivile.»[8] Det er uklart hvor «150 000 sivile” skulle ha blitt drept i Kosovo på 90-tallet.

For mange år siden kom en bred folketelling, som startet i januar 1998 og sluttet i desember 2000, som teller ikke bare albansktalende ofre, men også serbisktalende ofre, til totalt rundt 13 000 ofre.[9] Statsminister Kurti ba NATO om å «straffe» de serbisktalende protestene. Kosovo, sier han, er «en europeisk, demokratisk og pro-amerikansk stat», mens han hevder at Serbia er «autokratisk, pro-asiatisk og krigshærende».[10] Vesten må gripe inn.

EULEX i trådkorset

I mellomtiden har EU blitt målet for protester. For eksempel har et kjøretøy som tilhører EUs EULEX-oppdrag – som siden 2008 har forsøkt å opprette en rettsstat i Kosovo, uten nevneverdig suksess – blitt angrepet.[11] I går ba EUs utenrikskommissær Josep Borrell om en umiddelbar slutt på uroen i Kosovo. Det er rapportert at EUs utenriksministre har blitt enige om en ny meklingsplan for en rask løsning av konflikten. Detaljer er selvfølgelig ikke offentliggjort ennå. Tiltak for å lempe på situasjonen skulle forhandles i dag, onsdag. Sjansene for suksess er dårlige.

[1] Se også Die zivilen Opfer der Kriege.

[2] Se også Die Mafia als Staat og Die Mafia als Staat (II).

[3] Kosovo: Hvorfor blusser det opp problemer mellom serbere og den albansk-ledede regjeringen? bbc.co.uk 12.12.2022.

[4] UNICEF Kosovo-program: Årsrapport 2021.

[5] Bashkim Bellaqa, Besim Gollopeni: Sysselsetting og arbeidsledighet for ungdom i Kosovo. I: Corporate Governance and Organizational Behavior Review, bind 5, utgave 2, spesialutgave, 2021. S. 212-224.

[6] Michael Martens: Gefahr im Norden des Kosovos. Frankfurter Allgemeine Zeitung 05.12.2022.

[7] Bojan Ellek: Politiarbeid i Nord-Kosovo etter Brussel-avtalen. k-s-pag.org.

[8] Thomas Gutschker: Neuer Schwung dank Moskau. Frankfurter Allgemeine Zeitung 07.12.2022.

[9] Helmar Dumbs: Kosovo-Krieg: Tausende Opfer und keine Täter. diepresse.com 14.06.2014.

[10] Alice Taylor: Nord-Kosovo-angrepene intensiveres, Beograd ber NATO sende inn militære. euractiv.com 12.12.2022.

[11] Bernd Riegert: EU-Außenminister verlieren Geduld mit Kosovo und Serbien. dw.com 12.12.2022.


Les også: Kosovo 1999: Krigen ble gjort mulig av propaganda

KRIG I VÅR TID

Forrige artikkelFra tap til seier?
Neste artikkelDokumenter fra Pentagon viser at USA finansierte laboratorier for miltbrannbakterier i Ukraina