oss 100 kroner!
Av Helmholtz Smith, A Son of American Revolution.
Vestlige medier behandler krigen i Ukraina isolert, men sannheten er at det bare er én slagmark i en verdenskrig. Russland vet det – «USA ønsker å svekke og ødelegge Russland, og bruker Ukraina som «det området slossingen pågår. USA medier: «Russlands invasjon river i stykker den regelbaserte internasjonale orden som holder oss alle trygge» (oversatt fra Nytale – «truer vår dominans».) Det USA-sentriske systemet kjemper over hele verden for å opprettholde sin overlegenhet.
Og hvordan går den utvidete krigen? For USA og dets allierte – det selvoppnevnte «Internasjonale Samfunnet» – er svaret: ikke særlig godt. Deres antagelse om at sanksjoner ville kollapse den russiske økonomien og styrte Putin har ført til tilbakeslag: Det verste eksemplet er Storbritannias levestandard, men også: Europeiske kraftpriser knuser rekorder, inflasjon øker amerikanske husholdningers utgifter. Mange flere slike overskrifter. Selv den russofobiske «festningen» The Economist må innrømme «Når Europa faller inn i resesjon, klatrer Russland ut».
Trodde de, da de sanksjonerte verdens største energieksportør og to av de viktigste kaliumeksportørene, at prisene på drivstoff og mat ville gå ned?
Alliert partner vakler. Ankara har effektivt gitt USA skylden for de siste terrorangrepene og angriper åpent amerikanske allierte i Syria. Polens president innrømmer «Jeg trenger ikke en krig med Russland». Zelinskys insistering på at et russisk missil traff Polen når alle vet at det ikke gjorde det, «ødelegges [vår] tillit til dem». Europeere begynner å forstå at Washington har holdt europeerne for idioter. Hvor mange europeiske produsenter flytter til USA? Hvem sprengte Nordstream? Et mysterium for hemmelig til å svare på (men det var ikke Russland). Vestlige økonomier vil ikke bli bedre, vinteren er «blitt et våpen», inflasjon, arbeidsledighet og misnøye vil vokse.
Et år etter at han invaderte Sovjetunionen, inviterte Hitler seg selv til Marshal Mannerheims bursdagsfest. Finnene avlyttet jernbanevognen og tok Hitler i å innrømme at tyske våpen bare var egnet for «godt vær». Vi ser det samme i Ukraina – NATOs våpen er delikate; tidligere «vidundervåpen» som Javelin er skuffende; luftvern stopper ikke missiler. Faktisk er det eneste «vidundervåpenet» med stor effekt HIMARS, men stridshodene er små og de siste «leveransene» har ikke engang blitt bygget.
NATOs våpenproduksjon er også for «godvær». En tung artilleridag i Afghanistan var på 300 skudd, og for det var amerikansk produksjon på omtrent 80 000 155 mm skudd i året nok. Men Ukraina skyter angivelig 20 ganger så mange per dag og Russland sju ganger så mye (som Ukraina). En av de få forutseende stykkene publisert av etablissementspressen var «The Return of Industrial Warfare» i juni. Det påpekte det som nå er åpenbart for alle – NATO har ikke produksjonen til å holde tritt med etterspørselen. Brian Berletic har holdt styr på den avtagende mengden og kvaliteten på våpen sendt fra USA. Dette kan best eksemplifiseres ved det 60 år gamle HAWK luftvernsystemet som nettopp ble sendt. 50 år gamle Gepards. «Oppgradert» (20 år siden) T-55 stridsvogner. Ikke flere 155 mm kanoner, nå 105 mm kanoner. Selv de «ukritiske , dvs. de tamme» mediene er bekymret – «Ukrainas appetitt på våpen belaster vestlige lagre», «U.S. og NATO kjemper for å bevæpne Ukraina og fylle opp sine egne arsenaler.» Det er planer om å øke produksjonen, men det er år unna.
Et av Moskvas mål er å demilitarisere Ukraina; aldri i sine villeste drømmer kunne den ha forutsett at den også ville demilitarisere NATO. Skrytet «Hvordan kan Russland håpe å vinne et våpenkappløp når Vestens samlede BNP er 40 billioner dollar …?» mister poenget – våpen skyter granater, ikke glanset papir (eller pengesedler, red).
Det er mere. Vesten elsker å kalle seg det «internasjonale fellesskapet», men selv etablissementet må nå innrømme at det meste av verden ikke er enig. Se på utvalget av land som ønsker å komme inn i BRICS eller SCO. Hvor entusiastiske vil kalde arbeidsløse europeere være når ytterligere et par millioner ukrainere ankommer og forventer å bli plassert på hotell? Det er protester hele tiden over hele Europa – hvor lenge kan de ignoreres? Er Europa virkelig på vei mot middelalderen? Hvor mange mennesker vil dø av kulde? Flere og flere land beveger seg bort fra amerikanske dollar – hva skjer når det bare er en annen nasjonal valuta som dusinvis av andre? Hva skjer etter at det siste eldre våpenet er gravd ut av den siste lagerbingen og sendt? Hvor er Plan B?
De var så sikre på at rubelen ville bli søppel at de ikke brydde seg om plan B. Alt som er igjen er mer bomull og høy skriking: «Sanksjoner har svekket Russland og sådd tvil om Putins lederskap. Mer press er nødvendig for å få slutt på krigen.»
Riktignok, men presset er ikke på Russland. Russland kan vente – tiden er på sin side i den store krigen.
Originalen: RUSSIA IS WINNING THE BIG WAR TOO
Oversatt til norsk av redaksjonen i Derimot.no.
