oss 100 kroner!
Forslaget ville fått flertall hvis SV hadde støttet det.
I en innstilling fra Finanskomiteen tirsdag formiddag skriver de største opposisjonspartiene at handel med Ukraina er en åpenbar måte å hjelpe det ukrainske folket på, i tillegg til våpenstøtte og bistand. Dette skriver DN.
Derfor ber de regjeringen innføre tollfrihet for varer fra Ukraina. Regjeringspartiene Ap og Sp, samt KrF og støttepartiet SV støtter ikke forslaget. Rødt rakk av tidsnød ikke å støtte forslaget, men vil stemme for i stortingssalen.
Det vil være et slag mot norsk landbruk, som fra før er presset til noe nær det ytterste. Det betyr i så fall at også Rødt fatter vedtak som vil redusere, ikke øke selvforsyningen.
Forslaget innebærer at deler av landbruksproduksjonen i landet skal vekk, og erstattes med import fra Ukraina.
Det norske landbruksmarkedet er avgrenset. Det er ingen tvil om at ukrainsk landbruksproduksjon, selv midt under krigen, er enormt konkurransedyktig, ikke bare i Norge, men i verden. Tollvern har Norge bare på produkter som produseres i Norge. Kravet om tollfrihet gjelder med andre ord matvarer som skal erstatte norsk produksjon.
Skal landets bønder på toppen av sine økonomiske problemer miste enda mer omsetning (selv med toll øker matimporten kraftig), bærer det enda galere av gårde. Allerede fra dag én med ukrainsk import rammes bøndene. Overimporten gjør at det bygger seg opp lagre av usolgte varer, noe bøndene selv må bekoste.
Norge er allerede en av de største bidragsyterne til NATOs stedfortrederkrig mot Russland. Over 14 milliarder kroner er allerede øst ut – uten at noen kan si med sikkerhet hvor pengene havner.
Rødt synes tydeligvis ikke dette er nok, så partiet stemmer sammen med høyresida for å skade norsk landbruk til fordel for oligarkene i Ukraina. Dessuten er mye av den beste ukrainske jorda kjøpt av vestlig monopolkapital, slik at det er de som vil få dette tollfritaket. Klassepolitikk? Ja, på en måte, men ikke slik vi har vært vant med.
Gavepakke til vestlig storkapital
I artikkelen Who Owns Agricultural Land in Ukraine? gransker Elizabeth Fraser , OaklandInstitute hvem som har kjøpt opp den rike landbruksjorda i Ukraina:
Selskapene og aksjonærene bak utenlandske oppkjøp av jord i Ukraina spenner over mange forskjellige deler av verden. Danske «Trigon Agri» har for eksempel kjøpt opp over 52 000 ha. Trigon ble etablert i 2006 ved å bruke oppstartskapital fra finske “high net worth individuals.” Selskapet handles i Stockholm (NASDAQ), og dets største aksjonærer inkluderer: JPM Chase (Storbritannia, 9,5 prosent); Swedbank (Sverige, 9,4 prosent); UB Securities (Finland, 7,9 prosent); Euroclear Bank (Belgia, 6,6 prosent); og JP Morgan Clearing Corp (USA, 6,2 prosent). United Farmers Holding Company, som eies av en gruppe saudiarabiske investorer, kontrollerer rundt 33 000 ha ukrainsk jordbruksland gjennom Continental Farmers Group PLC.
Det amerikanske pensjonsfondet NCH Capital har 450 000 ha. Selskapet startet i 1993 og kan skryte av å være noen av de tidligste vestlige investorene i Ukraina etter oppløsningen av Sovjetunionen. I løpet av det siste tiåret har selskapet systematisk leid ut små arealer med jordbruksland (rundt to til seks hektar store) over hele Ukraina, og samlet disse til store gårder som nå opererer industrielt. Ifølge NCH Capitals General Partner, George Rohr, gir leieavtalene selskapet rett til å kjøpe den nåværende leide jordbruksarealet når moratoriet for salg av land i Ukraina er opphevet. En annen undergruppe av selskaper har ukrainsk lederskap, ofte en blanding av innenlandske og utenlandske investeringer, og kan være innlemmet i skatteparadiser som Kypros, Østerrike og Luxembourg.
Noen av dem ledes også av ukrainske oligarker. For eksempel kontrollerer UkrLandFarming landets største landbank, med totalt 654 000 ha land. 95 prosent av aksjene i UkrLandFarming eies av multimillionæren Oleg Bakhmatyuk, mens de resterende fem prosentene nylig er solgt til Cargill. På samme måte er Yuriy Kosiuk, Ukrainas femte rikeste mann, administrerende direktør for MHP, et av landets største landbruksselskaper, som har over 360 000 hektar jordbruksland.
Andre selskaper som har kjøpt opp jord er Cargill, DuPont, Monsanto og BlackRock.
Hvis høyresida og Rødt hadde fått viljen sin, ville disse monopolselskapene kunne profitere stort på norsk skattefritak.
Det vi ikke helt har forstått er hvorfor Rødt har så stor omtanke for agrobusiness og så liten omtanke for norske bønder.
