oss 100 kroner!
Fra 2023 kommer det nye miljøkrav til offentlige innkjøp av mat. Det offentlige skal nå sørge for klimavennlige matvalg i offentlige institusjoner som barnehager, sykehjem og i offentlige kantiner. Men det er ikke lov å stille krav om norsk opprinnelse i offentlige anskaffelser.
Av Romy Rohmann
Elisabeth Sandnes som er fagansvarlig for mat i avdeling for bærekraft og innovasjon i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring forklarer at dette skyldes at reglene som regulerer hvordan det offentlige inngår kontrakter, bygger på et EU-direktiv som skal sikre god og rettferdig konkurranse. Dette innebærer at det ikke er lov å diskriminere andre land.
Målet med det nye direktivet er å hjelpe offentlige institusjoner med å redusere klima- og miljøbelastningen fra sine innkjøp, men kortreist og norsk mat er ikke et av kriteriene som kan settes.
Alle offentlige instanser, enten det er barnehager, sykehjem eller departementer, har plikt til å fremme klimavennlige løsninger og redusere skadelig miljøpåvirkning av sine innkjøp. Mat er en kategori vi vet har et stort miljøfotavtrykk. En slik innkjøpsveiledning kan sammen med interne rutiner i organisasjonen gjøre det enklere å lykkes med disse miljøforpliktelsene, sier Elisabeth Sandnes til Nationen.
Direktoratet har formulert ni grunnleggende og viderekomne krav.
Det foreslås også et krav om at alle leverandører skal levere tall på hvilke matvarer og hvilke mengder som er innkjøpt, slik at oppdragsgiver kan beregne klimafotavtrykket av innkjøpene sine ved hjelp av direktoratets egen klimakalkulator.
EØS-avtalen har ulike terskelverdier (totalsum for anskaffelsen) for hvilke anskaffelser som må kunngjøres, legges ut til offentlig anbudskonkurranse. Det har vært ulike terskler for anskaffelser innafor ulike sektorer, som da igjen har måttet følge hver sin forskrift.
I enkelte kommuner har det vært utformet kravspesifikasjoner som har favorisert lokale leverandører ved å dele opp anskaffelsen i flere mindre anskaffelser eller sette krav om kortreist produksjon utfra miljø og transport hensyn.
I nåværende regelverk står bla dette:
Det er ikke anledning til å velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften. Dette forbudet er imidlertid ikke til hinder for at man av praktiske eller andre årsaker velger å dele opp én anskaffelse i delkontrakter, som leverandørene enkeltvis kan gi tilbud på.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser KOFA har hatt mange saken hvor kommuner har måttet betale erstatning til firmaer som mener at de har blitt forbigått eller ikke vurdert. Det har sikker også blitt kjøpt inn fra leverandører som kjenner noen som kjenner noen, slik at det har vært nødvendig og klokt å ha et tydelig regelverk på dette.
Problemer etter EØS-avtalens inngåelse er at det ikke er nasjonale retningslinjer som bestemmer dette, men at vi nå må innordne oss avtaler som gjøres i EU. Norge har gjennom EØS-avtalen et felles marked med EU, noe vi nå så smertelig opplever når det kommer til strøm.
Nå er det altså enda et nytt EU-direktiv som begrenser nasjonal råderett på gang, som er «grønt» må vite; Et regelverk som skal hjelpe offentlige institusjoner med å redusere klima- og miljøbelastningen, og sikre god og rettferdig konkurranse, noe som innebærer at det ikke er lov å diskriminere andre land.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-offentlige-anskaffelser/id2581234/?ch=7
Dette er en passende anledning til å tipse om REKO-ringen:
