oss 100 kroner!
I motsetning til i USA, er obligatorisk «moderering» av sosiale medier allerede nedskrevet i loven
Av Thomas Fazi UnHerd – 8. desember 2022
Elon Musks nylige utgivelse av de såkalte Twitter-filene via journalist Matt Taibbi, er dypt bekymrende. Korrespondansen – så vel som ulike lekkasjer, informasjonsforespørsler og pågående søksmål har begynt å kaste lys over nivået av samarbeid mellom den amerikanske administrasjonen, for ikke å nevne dens utallige tre-bokstavs føderale byråer, og sosiale medieselskaper. Som mange har hatt mistenke om, har den såkalte «krigen mot desinformasjon» lite å gjøre med å beskytte publikum mot falskt, villedende eller farlig innhold, men handler egentlig om å sensurere og undertrykke avvikende stemmer, selv på bekostning av å utsette offentligheten for statlig sanksjonert desinformasjon.
Musk har stukket kjepper i hjulene i arbeidet med dette nesten symbiotiske forholdet mellom politiske myndigheter og teknogigantene, og hans beslutning om å løsne på plattformens retningslinjer har ført til et opprop i USA om å innføre lovgivning som tillater myndighetene å regulere innhold på sosiale medier. Men det er fortsatt frykt for at et slikt verktøy rett og slett vil bli brukt til å undertrykke ytringsfriheten. Gitt myndighetenes merittliste er ikke det en urimelig antagelse.
Men å få en slik lov vedtatt i kongressen vil sannsynligvis vise seg å være svært vanskelig, gitt den konstitusjonelt garanterte retten til ytringsfrihet i USA (det er nettopp grunnen til at myndighetene går bakveien). En mye mer alvorlig trussel mot Musk er den som rettes mot ham fra den andre siden av Atlanterhavet, hvor regjeringer har større spillerom når det gjelder å begrense ytringsfriheten. Svaret fra EU-kommissær Thierry Breton på Musks første tweet etter overtakelsen – «fuglen er frigjort» – var talende: «I Europa vil fuglen fly etter våre EU-regler».
På onsdag truet EU faktisk med å utestenge Twitter fra kontinentet hvis Musk ikke følger deres strenge retningslinjer for innholdsmoderering som er beskrevet i EU-kommisjonens Digital Services Act (DSA) hvilket trådte i kraft forrige måned. Disse retningslinjene inkluderer å underlegge plattformen til «uavhengige revisjoner» utført av «uavhengige» tredjeparter, samt implementering av «mekanismer for å tilpasse seg raskt og effektivt som reaksjon på kriser som påvirker offentlig sikkerhet eller folkehelse». Breton tok nok en gang til sosiale medier for å avklare hva dette betyr: Nettstedet må «forsterke innholdsmoderering» og «aggressivt» utrydde desinformasjon, ellers..
DSA har blitt anklaget for å svekke lover om ytringsfrihet utover bristepunktet. Som Jacob Mchangama skrev i Foreign Policy:
DSA finner ikke den rette balansen mellom å motvirke ekte skader på nettet og å ivareta ytringsfriheten. Det vil mest sannsynlig resultere i et krympende rom for uttrykk på nett, ettersom sosiale medieselskaper blir incentivert til å slette enorme mengder helt lovlig innhold.
En appell signert av flere menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner gjenspeiler slike bekymringer, og bemerker at DSA «er en altfor bred fullmakt fra EU-kommisjonen til ensidig å erklære en EU-omfattende unntakstilstand. Det vil muliggjøre vidtrekkende begrensninger av ytringsfriheten og av fri tilgang til og spredning av informasjon i unionen».
Det er kanskje ikke overraskende at den største trusselen mot ytringsfriheten i dag kommer fra EU: hele blokkens institusjonelle byggverk er tross alt rettet mot å begrense demokratiet. Lærdommen her er at selv om reguleringen av nettale ikke kan overlates til private megaplattformer, kan den heller ikke overlates til politiske og teknokratiske eliter. Det må være gjenstand for en bred demokratisk debatt som involverer alle interessenter – inkludert brukere. Nettopp den typen åpen debatt som teknogigantene og stater har forsøkt å kvele i årevis.
Originalen:
