Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?

0
Foto: Forsvaret / Enorm interesse for å trene ukrainsk personell

I år og neste år kommer regningen for norsk militær støtte og sivil bistand til Ukraina opp i til sammen 13,8 milliarder kroner, viser en oversikt som NTB har fått fra Statsministerens kontor (SMK).

Fordelt på antall måneder siden krigen startet 24. februar, utgjør det nesten 630 millioner kroner per måned.

De 13,8 milliarder kronene fordeler seg slik: 8,3 milliarder til sivil bistand og 5,5 milliarder i militær støtte.

Hittil i år har regjeringen bevilget 4,3 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina. Men nå økes tempoet i utbetalingene.

I juli slo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast at Norge ville øke støtten til Ukraina med inntil 10 milliarder kroner, fordelt på 2022 og 2023.

Torsdag i forrige uke vendte Stortinget tommelen opp for dette da de vedtok regjeringens tilleggsproposisjon om endringer i statsbudsjettet.

Hele 7 av de 10 milliarder kronene skal brukes i løpet av dette årets to siste måneder, mens 3 milliarder kroner er satt av til neste år.

Norge bidrar med mer enn USA i forhold til BNP

Norge er en av de største bidragsyterne til krigen mot Russland i Ukraina.

Kilde: IFW Kiel

«Fredsnasjonen» Norge er altså i første rekke når det gjelder å skaffe våpen og penger til krigen i Ukraina. Og her er alle partiene på Stortinget på linje. Sosialistpartiene, som tradisjonelt har vært tilhengere av fred og motstandere av militarisme utgjør ikke noe unntak.

Forsvaret: Enorm interesse for å trene opp ukrainsk personell

Men på et eller annet tidspunkt må de fortelle velgerne sine hvor disse enorme pengesummene skal tas fra. For ta ikke feil av det, det er vi skattebetalere, arbeidsfolk, trygdede, pensjonister, som skal betale krigsgildet.

14 milliarder er for eksempel halvparten av det som er satt av på statsbudsjettet for 2022 til jernbaneformål.

Men de som kan juble over politikernes og statens gavmildhet er naturligvis våpenindustrien. Både Kongsberg Gruppen og deres kolleger Raytheon, Lockheed Martin og Boeing gjør megaprofitter på dette. Så man kan ikke kritisere politikerne for ikke å drive fordelingspolitikk, men for sosialistenes tilhengere er det kanskje litt uvant at deres politikere fordeler penger fra vanlige folk til våpenindustrien?

Slik sett er Jonas Gahr Støre ærligere enn Bjørnar Moxnes når han «varsler tøffere og mer turbulent tid for nordmenns økonomi». Skjønt det var vel heller ikke det Arbeiderpartiets velgere forestilte seg da de stemte for partiet som lovte at «Nå er det vanlige folks tur.»

Forrige artikkelFFI-scenariet: EØS-motstand som sikkerhetsproblem
Neste artikkel– Rødt går i Arbeiderpartiets fotspor, driver ut folk som tenker annerledes
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).