oss 100 kroner!
De ti kundene som gikk til sak mot nettselskapet Elvia tapte igjen i lagmannsretten. Saksøkerne må nå vurdere om de skal anke saken til Høyesterett.
Av Eirik Værnes.
Kunder som fikk helseplager etter at automatiske smartmålere ble installert i hjemmene deres begynte i 2018 arbeidet med å gå til sak mot nettselskapet Elvia. Elvia mente de var pålagt av myndighetene å installere de nye målerne og krevde tilgang til hjemmene deres. Staten forbød leger å skrive ut erklæringer om at pasientene deres ble dårlige av strålingen. Det skulle være umulig å bli syk av strålingen fordi de var langt under norske grenseverdier.
Forskere både i Norge og resten av verden er uenige i om strålingen fra smartmålere kan ha en negativ effekt eller ikke. Flere eksperter gir saksøkerne medhold. Blant dem Dr. Magda Havas, professor ved Trent University i Canada, Dr. Beatrice Golomb, medisinsk professor ved Universitetet i California, og forsker David O. Carpenter, som var Director of the Wadsworth Laboratories of the New York State Department of Health, og har bakgrunn fra US Department of Defense. Fra Norge har Einar Flydal, som er utdannet statsviter og telekomstrateg og tidligere har jobbet i Telenor og ved NTNU, og Dr. Else Nordhagen, seniorforsker ved Telenor og gründer i mobilbransjen, talt strømkundenes sak fra vitneboksen.
Grenseverdiene skal fastsettes utfra om strålingen er skadelig for mennesker eller ikke. Men det er kun de synlige skadene, skapt av ioniserende stråling, som tas med i beregningen. Den ikke-ioniserende strålingen er ikke ødeleggende for mennesker, mener myndighetene. Men forskningen fremlagt av ekspertvitnene på saksøkernes side sier noe annet.
Dr. Magda Havas mener smartmålere produserer mikrobølgestråling som kan føre til kreft, dårlig sædkvalitet og el-overfølsomhet. Smartmålerne avgir både stråling og «skitten strøm». Begrensning av skitten strøm på en skole viste at det førte til mindre allergier og mindre utmattelse blant lærerne, og mange færre astmatiske tilfeller og slutt på migrene hos elevene.
Rettssakene
Kundene som nektet å få smartmålere installert meldte om plager som hodepine, søvnløshet, muskelsmerter og hudproblemer, blant annet. Da kundene ikke ville installere målerne reagerte nettselskapet, som var deres strømleverandør, med å kutte strømmen deres.
Den første rettssaken gikk i Halden tingrett i mai 2021. Strømkundene tapte denne. I dommen lente retten seg på myndighetenes eksperter. Når «autorative organisasjoner med ansvar for folkehelsen» hadde beskrevet at det ikke var noen helseproblemer knyttet til smartmålerne, så måtte man stole på at dette var riktig.
Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett, 5. til 9. september i år. Med 12 vitner ble det en omfattende rettssak. Retten hadde ikke funnet det nødvendig å sette inn sakkyndige dommere.
Et av de viktigste spørsmålene for saksøkerne er om strålingen fra målerne fører til helseplager. Deres ekspertvitner har lagt frem materiale som tyder på det. Men lagmannsretten deler ikke deres syn på saken.
«Åpenbart grunnløse» påstander
Et av saksøkernes viktigste poenger har vært at deres påstander ikke har vært åpenbart grunnløse.
I forbrukerkjøpsloven §48 a. står det at:
«Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis
• a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
• b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.»
Det er et krav at kundens innsigelser mot stengingen er åpenbart grunnløse, hvis nettselskapet skal kunne kutte strømmen deres.
Kontraktsbrudd
3. november falt dommen i ankesaken, og saksøkerne tapte igjen.
Lagmannsretten mener det er et kontraktsbrudd å nekte Elvia å bytte ut målerne. Retten mener også at å nekte målerbytte kan ha negative samfunnsmessige konsekvenser. Kundene har ikke klart å dokumentere at installasjonen vil medføre vesentlige helseulemper, selv om engstelsen for smartmålerne er reell, mener lagmannsretten.
I dommen står det:
«Lagmannsretten har etter dette kommet til at manglende medvirkning til målebytte, utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir stengingsrett, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum.»
Om spørsmålet om påstandene fra nettkundene er «åpenbart grunnløse», skriver lagmannsretten i dommen:
«Etter lagmannsrettens syn vil innsigelser også være «åpenbart grunnløse» dersom de ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon. Det fremgår uttrykkelig av avregningsforskriften § 4-1 annet ledd at bare helseulemper som er dokumenterbare, gir grunnlag for unntak fra installasjonsplikten.»
Lagmannsretten anser ikke helseulempene som følge av målerne som godt nok dokumentert av saksøkerne, og deres innsigelser må inntil videre anses som «åpenbart grunnløse».
Saksomkostninger
Saksøkerne har tapt i retten for andre gang og er dømt til å betale saksomkostninger på 1,65 millioner kroner. De vil nå måtte ta stilling til om de vil fortsette kampen i Høyesterett.
Einar Flydal, som er utdannet statsviter og telekomstrateg, og med bakgrunn fra Telenor og NTNU, og som var sakkyndig vitne og den største pådriveren og organisatoren for rettssaken, skriver dette om dommen på sin blogg:
«Domspremissene er skuffende, først og fremst fordi retten unngår å gjøre egne vurderinger av helsespørsmålet og forskningen, men lar tillit til myndighetene være avgjørende. Dermed blir det ingen reell overprøving av det saklige grunnlaget for strålevernets reguleringer. Dommen er vesentlig grundigere på jussen enn tingrettens dom, men altså ikke på det det avgjørende faktiske spørsmålet.»
Også advokat Hugo Matre mener retten baserer seg på myndighetenes syn, og unngår å gjøre egne vurderinger av materialet som har blitt lagt frem.
Les Einar Flydals omtale av saken.
En høy pris å betale
For utenforstående er det mange nye begreper og mye forskning å sette seg inn i. Dommerne har heller ikke gjort vurderinger av materialet som er fremlagt som bevis i saken, virker det som. De baserer seg på en gjennomgang av av en rapport av FHI, og skriver:
«For lagmannsretten er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse spørsmålene.
Bevisførselen under ankeforhandlingen gir ikke grunnlag for å hevde at stråling under
grenseverdiene, er helseskadelig. Selv om det finnes forskere og andre fagpersoner som har
inntatt et annet syn, ser dette ikke ut til å være representativt for det som er det rådende syn
på dette området. Lagmannsretten viser her til den brede gjennomgåelsen som er foretatt i
rapporten fra Folkehelseinstituttet. Rett nok er rapporten fra 2012, men vitneførselen for
lagmannsretten gir ikke grunnlag for å hevde at funnene der ikke lenger er dekkende.»
Men det er lett å se at saken har flere problematiske sider. Ingen bestrider kundenes helseplager. Hvor kommer de fra? Er de kun psykiske? Forskningsmiljøene som vurderer grenseverdier har koblinger til industrier som tjener på å opprettholde høye grenseverdier. Allerede i 2008 tok NRK tak i dette problemet og belyste de uheldige forbindelsene i programmet Brennpunkt. Skal selskaper ha tilgang til menneskers private boliger for å installere utstyr som kundene deres mener er helseskadelige, også når det finnes annet utstyr som kan benyttes i stedet?
Når prisen for å gå imot myndighetene og de store selskapene for å kjempe for sin egen helse, blir på 1,65 millioner kroner – en svimlende sum for de fleste vanlige borgere – virker det ganske avskrekkende. Mennesker som opplever plager som følge av smartmålere beskriver smerter som konstant hodepine, kognitiv svikt, utmattelse, øresus, hjerteproblemer og hudplager. Med stråling overalt blir det for dem ingen steder å flykte. Helsedirektoratet har gjort det ulovlig for leger å skrive ut attester som gir dem støtte i at plagene kommer fra strålingen. Det er kun attester som sier at plagene er psykiske, basert på angst og uro, som er lovlige. Da blir de el-overfølsomme redusert til personer med psykiske lidelser, selv om deres fysiske plager ikke bestrides, hverken av retten eller nettselskapene.
Kanskje det er denne typen metoder som kan presse et menneske inn i en desperat kamp mot en overmakt. De betaler en høy pris for rettferdighet.
https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§48a
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2008/OAUA11001508
