Frosset ut – Europa har sviktet seg sjøl og verden lar kontinentet fryse

Den siste utgaven av det britiske magasinet The Economist har ei forside som sier mer enn tusen ord. Det europeiske kontinentet frosset ned og med teksten: FROZEN OUT – How the world is leaving Europe behind.

Europa står overfor et vedvarende krise innen energi og geopolitikk

The Economist mener at den kommende energikrisa i Europa kommer til å bli langt alvorligere enn noe vi har sett til nå og at den vil sette kontinentets samhold og dets allianse med USA på prøve. Og i mellomtida vil langt flere europeere fryse i hjel eller dø av sjukdommer de kommer til å få i kulda ifølge beregninger tidsskriftet har fått gjort.

Ikke la deg lure av strømmen av gode nyheter fra Europa de siste ukene. Energiprisene er nede etter sommeren og godt vær gjør at gasslageret er nesten fullt. Men energikrisen utgjør fortsatt farer. Gassprisene er seks ganger høyere enn det langsiktige gjennomsnittet. Den 22. november truet Russland med å strupe den siste operative rørledningen til Europa, selv om missilangrep forårsaket nødstrømbrudd over hele Ukraina. Europas gasslagre må fylles igjen i 2023, denne gangen uten russisk gass overhodet.

Vår modellering antyder at en 10 % økning i reelle energipriser i en normal vinter er assosiert med en 0,6 % økning i dødsfall. Derfor kan energikrisa i år  føre til over 100 000 ekstra dødsfall  blant eldre over hele Europa.

High fuel prices could kill more Europeans than fighting in Ukraine

Her er prognosene for energiprisene i Europa. Legg merke til at Ungarn med sin holdning til sanksjonene kommer dramatisk mye bedre ut.

Tidsskriftet har gjort en prognose som viser at langt flere europeere vil dø den kommende vinteren enn vanlig, og da tenker de ikke på vaksineskadene, men på folk som dør av frost og sjukdom som skyldes kulde.

Fire hovedfaktorer påvirker hvor mange mennesker som vil dø i Europa (utenfor Ukraina) denne vinteren. De to enkleste er alvorlighetsgraden av influensasesongen og temperaturene. Kulde hjelper virus. Det hemmer immunforsvaret, lar patogener overleve lenger når de er i luftea og fører til at folk samles innendørs. I tillegg, når kroppens temperatur faller, blir blodet tykkere og trykket øker, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag. Irriterte luftveier kan også hindre pusten. I Storbritannia er ukentlige dødsrater av kardiovaskulære årsaker 26 % høyere om vinteren enn om sommeren. Dødelighet som skyldes luftveissykdommer er 76 % høyere. Disse dødsfallene skjer oftest blant de gamle. Over hele Europa dør 28 % flere mennesker på minst 80 år – som står for 49 % av den totale dødeligheten – i de kaldeste månedene enn i de varmeste.

Overraskende nok er gapet i sesongmessige dødsrater større i varme land enn i kalde. I Portugal dør 36 % flere mennesker per uke om vinteren enn om sommeren, mens i Finland bare 13 % flere gjør det. Kaldere land har bedre oppvarming og isolasjon. De har også en tendens til å være rikere og har relativt unge befolkninger. Men når du sammenligner temperaturer innenfor land i stedet for mellom dem, bekrefter dataene at kulde dreper. I gjennomsnitt, i en vinter som er 1°C kaldere enn normalt for et gitt land, så dør 1,2 % flere mennesker.

Prognosene varierer med landenes energipolitikk

Hvilke utslag den kommende vinteren vil få avhenger mye av de enkelte landenes prispolitikk på energi. The Economist skriver:

Størrelsen på denne effekten varierer fra land til land. Italia har flest forventede dødsfall, på grunn av sine skyhøye strømkostnader og store, aldrende befolkning. Modellen tar ikke hensyn til Italias generøse nye subsidier til husholdninger, som fokuserer på de fattigste brukerne. Disse overføringene må være svært effektive for å kompensere for så høye priser. Estland og Finland gjør det også dårlig per person. I motsatt ytterlighet har Frankrike og Storbritannia, som har innført pristak, det rimelig bra, og spådd dødelighet i Spania er svært lav. I Østerrike, som vil begrense strømprisene opp til en beskjeden bruksgrense til et røverkjøp på € 0,10 per kilowatt-time, forventes færre dødsfall.

Sviktet av USA

Krigen og sanksjonspolitikken har avdekket sårbarheten i Europas forretningsmodell. For mange av Europas industribedrifter, spesielt tyske, har vært avhengige av rikelig energitilførsel fra Russland. Denne tilførselen kunne de fortsatt ha hatt dersom de ikke sjøl hadde blokkert importen av energi fra Russland. Europas såkalte «ledere» har lagd ris til egen bak. Dessuten har «noen», som alle vet hvem er, men ingen tør å nevne, vært så elskverdige å sprenge Nord Stream-ledningene som kunne ha gitt Europa nok gass til rimelige priser.

Utsiktene til et ødelagt forhold til Russland, strukturelt høyere kostnader og en frakobling mellom Vesten og Kina har betydd krasse oppgjør i mange styrerom. Vi siterer igjen det britiske magasinet:

Denne frykten har blitt forsterket av USAs økonomiske nasjonalisme som truer med å trekke aktivitet over Atlanterhavet i en virvelvind av subsidier og proteksjonisme. President Joe Bidens inflasjonsreduksjonslov innebærer 400 milliarder dollar i utdelinger for energi, produksjon og transport og inkluderer made-in-America-bestemmelser. På mange måter ligner ordningen industripolitikken som Kina har ført i flere tiår. Etter hvert som de to andre pilarene i verdensøkonomien blir mer intervensjonistiske og proteksjonistiske, ser Europa, med sin særegne insistering på å opprettholde Verdens Handelsorganisasjons regler for frihandel, vanvittig ut.

Allerede nå reagerer bedrifter på subsidiene. Northvolt, en prisbelønnet svensk oppstartsbedrift for batteriproduksjon, har sagt at de ønsker å utvide produksjonen i USA. Iberdrola, et spansk energiselskap, investerer dobbelt så mye i USA som i EU. Mange sjefer advarer om at kombinasjonen av dyr energi og amerikanske subsidier gjør at Europa risikerer masseavindustrialisering. BASF, en tysk kjemikaliegigant, avduket nylig planer om å krympe sin europeiske virksomhet «permanent». Det hjelper ikke at Europa eldes raskere enn Amerika heller.

The Economist avslutter sin sørgelige jeremiade med å trygle europeerne om å holde sammen mot Russland og USA om å se i miskunn til sine europeiske allierte (eller skulle vi si «allierte»?):

For å unngå en farlig splittelse, må Amerika se det større bildet. Herr Bidens proteksjonisme truer med å tappe Europa for vitalitet…

Sjølvalgt katastrofe

The Economist prøver å gi Vladimir Putin skylda for europeernes problemer, men glemmer at det er europeerne sjøl som har valgt å gå til økonomisk (og militær) krig mot Russland. Vi har mange ganger understreket at økonomisk krigføring er krig, og de som bruker dette våpenet må være klar over konsekvensene. Og Russland vet at General Vinter er en alliert de kan stole på, som så mange ganger før i historien.