To statlige dokumenter bør studeres nøye. Det ene er PSTs Nasjonale sikkerhetsvurdering 2022 og det andre er Forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen.
I Høringsnotatet hevder regjeringa at ekstremisme utgjør en stor fare for Norge, så stor at alle lover som regulerer personvernet og privatlivet bør forandres slik at de ikke er til hinder for etterretningstjenestens maksimale innsyn og kontroll. Regjeringen har fire argumenter for at ekstremismen er en stor trussel, og det er:
«Radikalisering og ekstremisme er alvorlige samfunnsutfordringer som kan få store konsekvenser for liv, helse og trygghet. Å forebygge radikalisering og ekstremisme er viktig for å ivareta demokratiet.
Norge erfarte terrorens konsekvenser 22. juli 2011, da en bombe eksploderte i regjeringskvartalet i Oslo, og et massedrap fant sted på Utøya.»
«Norge erfarte terrorens konsekvenser igjen i forbindelse med moskéangrepet og drapet i Bærum 10. august 2019. Noen sider ved denne saken har blitt evaluert av et eksternt utvalg.»
Det står ikke til troende at 22. juli i 2011 skulle representere et mønster som skulle gjøre det nødvendig med en norsk versjon av Patriot Act nå i 2022, og særlig ikke når man forsøker å aktualisere det med terrorhandlingen i Bærum i 2019.
Men regjeringa har to argumenter til:
Det siste tiåret har ekstreme grupper, miljøer og enkeltpersoner innen ekstrem islamisme og høyreekstremisme preget trusselbildet når det gjelder politisk motivert vold i Norge. Norske borgere har også deltatt som fremmedkrigere i konflikter i andre land. Norge skal ha vært blant landene i Europa med flest borgere som har deltatt som fremmedkrigere i borgerkrigen i Syria i forhold til folketallet, jf. (T. Hegghammer, 2014) «Norske fremmedkrigere i går og i dag.» (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 30(4), 277-288).
Per april 2022 pågår det en krig i Europa. Russlands invasjon av Ukraina vil på sikt kunne påvirke trusselbildet i Norge, blant annet gjennom fremmedkrigeraktivitet fra ulike miljøer til ulike sider i konflikten.
Dette er reelle og aktuelle argumenter. Men vi etterlyser faktisk argumentasjon. Kan regjeringa påvise at «hjemvendte fremmedkrigere» og «ekstrem islamisme» utgjør en alvorlig sikkerhetsfare i Norge, så får den legge fram dokumentasjon for det. Noen slik dokumentasjon har vi ikke sett.
At det foregår en fremmedkrigeraktivitet i Ukraina er hevet over tvil, og rent faktisk er det vel den ukrainske sida det rekrutteres til. Og at disse fremmedkrigerne kommer i kontakt med farlige høyreekstreme miljøer der, kan det heller ikke være tvil om. Men igjen mangler det konkret dokumentasjon fra regjeringas side.
Hva er ekstremisme?
Tatt i betraktning av at det er nedsatt er Ekstremismekommisjon og at det legges opp til svært vidtgående lovendringer, skulle man kanskje ha trodd at regjeringa hadde noen klare definisjoner av hva «ekstremisme» og «radikalisering» er. Det har den ikke. Regjeringa viser til PST, men det vi kan lese der er ikke særlig opplysende:
1) Med ekstrem mener PST aksept for bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. En ekstremist aksepterer bruk av vold, men bruker ikke nødvendigvis vold selv.
2) Radikalisering er en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i voldshandlinger for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Hvor er de gruppene som går inn for bruk av vold i Norge? Og hvis de finnes, hvor sterke er de og hvor reell er trusselen?
Den mest omfattende volden i dag er den Norge bidrar til gjennom sin massive støtte til NATOs krig mot Russland med Ukraina som slaktoffer. Men det er vel neppe den Ekstremismekommisjonen og PST tenker på.
På så diffust grunnlag skal personvernet fjernes
Dette er svært alvorlig fordi dette grunnlaget av røyk og tåke brukes til å gå inn for massive angrep på personvern, rettssikkerhet og menneskelige rettigheter.
I kapittel 4 i regjeringas forslag legges det opp til å fjerne alle eventuelle hindringer i form av personvern og taushetsplikt for å kunne innhente de opplysningene man ønsker. Regjeringa er klar over at dette vil kunne bryte med Grunnlovens paragraf 102 og Den europeiske menneskerettskommisjonen, så derfor ønsker man å knesette dette i en egen lov (side 38):
Den foreslåtte hjemmelen for kommisjonen til å innhente taushetsbelagte og sensitive personopplysninger uten samtykke fra personene opplysningene gjelder, vil innebære et inngrep i personenes rett til privatliv. Lovforslaget må derfor oppfylle de kravene som følger av Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og SP artikkel 17.
Ved vedtak av den foreslåtte loven, vil vilkåret om lovhjemmel være oppfylt.
Er du forbannet på strømprisene? PST har deg i kikkerten
Viser du offentlig frustrasjon pga av høye strøm og drivstoffpriser, og er du misfornøyd med politikerne som er ansvarlig for dette, så kan du nå få PST på døra. Derfor så er det viktig å holde fullstendig kjeft og godta alt myndighetene foretar seg. Å skulle du kjenne noen som uttaler seg kritisk om styresmaktene og deres inkompetanse, så kan du ta en anonym telefon til PST:
«Noen enkle søk på nettet viser at mange nordmenn føler frustrasjon over alt som blir dyrere. I nettfora er terskelen blant enkelte lav for å kalle myndigheter og politikere for «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer» når priser på strøm og drivstoff diskuteres. Noen oppfordrer til å ga til aksjon.»
Cathrine Thorleifsson har forsket på ekstremisme og vold i tjue år, og har sett en endring i språkbruken på nettet i det siste.
– Vi ser mye hat og oppfordringer til vold mot myndighetspersoner og myndigheter generelt, sier hun.
– Det er absolutt grunn til å følge med nå. Når vi ser at samfunnsendringer fører til misnøye i befolkningen, så er vi opptatt av å se om dette kan føre til sterk misnøye hos enkelte som føler seg berørt av det. Det igjen kan være en trigger til at en som allerede er i en sårbar situasjon faktisk utøver for eksempel terror, sier nestsjef i PST, Hedvig Moe.»
Ber om angivere
Hedvig Moe sier videre:
Det var en rekke demonstrasjoner i flere norske byer denne vinteren. Folk ropte slagord mot strømprisen. De åpne protestene mot drivstoffpriser og økte matpriser som en konsekvens av det, roet seg etter at Ukraina-krigen brøt ut, men fortsatte på nettet. Over tastaturet hjemme er det for noen lettere å ty til hardere og mer hatske uttrykk.
For å hindre at dette kan trigge en eller flere til å gjennomføre volds- eller terrorhandlinger, ber nå PST nordmenn om å være ekstra på vakt.
– Hvis det er en bekymring i forhold til en radikalisering av noen, så kan man jo kontakte oss, og der er vår vurdering at det er godt skjønn hos de som tar kontakt, sier Hedvig Moe.
Fra Rettsstaten via Smittevernstaten til den Totalitære staten
Kuppet fra helsebyråkratene 12. mars 2020 første oss fra rettsstaten til smittevernstaten. Nå er nordmenn så vant til ulovlige overgrep mot personlige friheter og rettigheter at tida tydeligvis er inne for staten til å rykke enda et hakk videre. Suspenderinga av personlige fri- og rettigheter skal gjøres permanent.
Ved å lese disse to dokumentene er i hvert fall vi blitt klar over hvor den virkelige alvorlige ekstremismetrusselen i det norske samfunnet ligger. Den ligger i regjeringa og etterretningstjenestene. De planlegger overgrep som ingen politiske smågrupper kunne drømme om å gjennomføre. Og i forhold til norsk demokratisk tradisjon er det ekstremt.
Les også: Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Smittevernstaten truer rettsstaten
Regjeringens forslag vil sementere smittevernstatens makt på permanent basis
