Danmark: Politiske skillelinjer viskes ut, partiene mindre viktige

0
Copenhagen, Denmark - October 9 2022: Election posters in Copenhagen advocating candidates for the democratic parliamentary election November 1st, 2022

Av Ove Bengt Berg

Begge to erklærte motpoler i dansk politikk hadde som mål «pragmatisk» politikk med samarbeid som er blokkoverskridende — over «midten» i politikken. Danmark har fortsatt politiske konflikter, men konfliktene blir mindre. Partiene svekkes som demokratiske styringsverktøy.  Det er et varsel om avpolitisering og byråkratisering av politikk og politikere for «den eneste mulige» politikken. Konflikten i Danmark mellom de styrte og de styrende er kanskje mindre i Danmark enn i andre europeiske land, men det går i samme retninga.

IMG_3982
Førsteutgaven av Politiken 02.11.22

Valget blei utløst av at et støtteparti for Mette Fredriksens sosialdemokratiske regjering trakk seg. Det partiet blei mer enn halvert, og vil nå ha en ny regjering. En tidligere leder og statsminister for Venstre, Danmarks høyreparti, og en tidligere nestleder i det samme partiet, fikk for hvert sitt nystarta parti oppslutning til sammen 17,4 prosent. Den ene populær som tidligere statsminister, den andre fikk velgernes oppreisning fordi Folketinget hadde straffa henne og tatt fra henne Folketingsplassen. Et annet klart høyreorientert politisk parti med en ung munnrapp leder, gikk fram fra 2,3 prosent til 7,9 prosent.
Det er «de nordatlantiske» velgerne, de på Færøyene og Grønland, som sørger for at Fredriksen fortsatt kan klare å beholde statsministerposten. Noen av Fredriksens motstanderne likte ikke at de skulle være på vippen for fastlandsdanskene.

Meningsmålerne og valgdagsmålingene traff heller ikke i dette valget.

Vant egentlig Fredriksen og sosialdemokratene valget? Regjering og politikk utformes nå i lukka rom

Mette Fredriksen blei mottatt av sine egne som politisk seierskvinne — for den politikken hun og sosialdemokratene hadde mobilisert for. Men ganske raskt i seierstalen avlyste hun seieren for den politikken hun blei hylla for av sine egne, og gikk over til å snakke om pragmatisk blokkoverskridende politikk; samarbeid med dem som står for den politikken de har mobilisert mot.

Det er uklart hvem som danner regjering. Det tidligere støttepartiet som gikk så kraftig tilbake, ga klare signaler i partilederdebatten at de var klare for å støtte en annen regjering. Nå er det åpna for at partilederne bak sceneteppet utviser «politisk håndverk». Det vil si at de skal kjøpslå om politikk og personlige ambisjoner om hvem som skal ha hvilke verv.

Enhetslisten, som Rødt regner som sitt søsterparti og ideal, gikk tilbake fra 6,9 prosent til 5,2 prosent. Det er halvparten av de to mest innvandrings- og integreringskritiske partiene i Danmark. SF, Socialistisk Folkeparti, gikk litt fram.

Sosialdemokratenes politikk

Deres politikk har tre viktige punkter sa Fredriksen: Helse og velferd, kompensere for inflasjonen og sørge for høy sysselsetting og øke tempoet i «klimahandling». Og: «Utlendingspolitikken består». Dansk politikk på dette området er det felles oppslutning om, noe som svært mange i Norge vil mene er rasistisk.

Lover politikk som forlates

Partiene kjører fram politikk før valget, men etter valget er blokkoverskridende politikk den egentlige politikken. Partiene står ikke for noe å stole på, og det dannes nye partier med flyktig oppslutning. Det er et tegn på politikkens retrett, og at politikerne og partier i mindre grad representerer de interessene som er blant folk og velgere. Personer blir viktigere enn politikk og parti. Det er et tegn på at mange koples fra reell innflytelse på samfunnsutviklinga. Uansett hvem og hva en stemmer på, så blir politikken den samme.

Det bygger opp til grunnleggende konflikter og fravær av det en av Enhetslistens representanter kalte samfunnets sammenhengskraft også i Danmark, om enn ikke så kraftig som i de større europeiske landa. De styrende gjør hva de vil, og så får de styrende motstand som de anklager som «populister», «ytre høyre» , «konspirasjonsteoretikere» og «fascister». Og velgernes  svar blir Trump, Brexit, Le Pen og Meloni. De utstøtte, demoraliserte, slår tilbake.


Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.

Forrige artikkelÅpent brev til assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad
Neste artikkelTysklands posisjon i USAs nye verdensorden