oss 100 kroner!
Den vestlige fortellingen om et «tapende Russland» har nettopp blitt desimert av Moskvas blitzkrieg mot Ukraina og landets utenlandsstøttede terroroperasjoner.
Av Pepe Escobar. The Cradle, 10. oktober 2022
Terrorangrepet på Krymskiy Most – Krimbroen – var det velkjente strået som brakk den eurasiske kamelens rygg.
Russlands president Vladimir Putin oppsummerte det presist: «Dette er et terrorangrep som tar sikte på å ødelegge den kritisk viktige sivile infrastrukturen i Russland.»
Lederen for den russiske etterforskningskomiteen, Alexander Bastrykin, bekreftet ansikt til ansikt med Putin at Terror on the Bridge ble utført av SBU – ukrainske spesialtjenester.
Bastrykin fortalte Putin: «Vi har allerede etablert ruten til lastebilen, der eksplosjonen fant sted. Bulgaria, Georgia, Armenia, Nord-Ossetia, Krasnodar … Transportørene er identifisert. Ved hjelp av agenter fra FSB klarte vi å identifisere mistenkte.»
Russisk etterretning lekket viktig informasjon til militærkorrespondent Alexander Kots. Lasten ble bestilt av en ukrainsk statsborger: eksplosiver pakket på 22 paller, i filmruller under plastfolie, ble sendt fra Bulgaria til den georgiske havnen Poti. Etterpå ble eksplosivene lastet på en lastebil med utenlandske bilskilt og fortsatte over land til Armenia.
Klarering ved grensen mellom Armenia og Russland gikk glatt – i henhold til reglene i den eurasiske tollunionen (både Russland og Armenia er medlemmer av Den eurasiske økonomiske union, eller EAEU). Lasten unngikk tydeligvis oppdagelse gjennom røntgensystemet. Denne ruten er standard for lastebil-sjåfører som reiser til Russland.
Lastebilen kjørte deretter inn i Georgia igjen og krysset grensen til Russland igjen, men denne gangen gjennom kontrollpunktet Øvre Lars. Det er det samme som brukes av tusenvis av russere som flykter fra delvis mobilisering. Lastebilen havnet i Armavir, hvor eksplosivene ble overført til en annen lastebil, under ansvar av Mahir Yusubov: sjåføren som kom inn over Krim-broen som kommer fra det russiske fastlandet.
Veldig viktig: transporten fra Armavir til en leveringsadresse i Simferopol skulle ha skjedd 6.-7. oktober: det vil si tidsbestemt til president Putins fødselsdag, fredag den 7. oktober. Av en eller annen uforklarlig grunn ble det utsatt en dag.
Føreren av den første lastebilen vitner allerede. Yusubov, sjåføren av den andre lastebilen – som eksploderte på broen – var «blind:» han hadde ingen anelse om hva han hadde med seg, og er død.
For det første: Dette var ikke en standard selvmordsbombing i ISIS-stil – den foretrukne tolkningen i kjølvannet av terrorangrepet.
For det andre: Pakkingen av sprengstoffet fant etter all sannsynlighet sted i Bulgaria. Det, som russisk etterretning kryptisk har antydet, indikerer involvering av «utenlandske spesialtjenester».
På dette stadiet er to konklusjoner avgjørende
Det som har blitt avslørt offentlig av russisk etterretning forteller bare en del av historien. En glødende vurdering mottatt av The Cradle fra en annen russisk etterretningskilde er langt mer spennende.
Minst 450 kilo sprengstoff ble brukt i eksplosjonen. Ikke på lastebilen, men montert inne i selve brospennet. Den hvite lastebilen var bare et lokkedue fra terroristene «for å skape en luftspeiling av årsak og virkning.» Da lastebilen nådde punktet på broen der eksplosivene ble montert, fant eksplosjonen sted.
Ifølge kilden fortalte jernbaneansatte etterforskerne at det var en form for elektronisk kapring; terroroperatørene tok kontroll over jernbanen slik at toget som fraktet drivstoff fikk en ordre om å stoppe på grunn av et falskt signal om at veien foran var trafikkert.
Bomber montert på brospennene var en arbeidshypotese som i stor grad ble diskutert i russiske militære kanaler i helgen, samt bruk av undervannsdroner.
Til slutt kunne den ganske sofistikerte planen ikke følge den nødvendige stive timingen. Det var ingen justering på avstanden mellom de monterte sprengladningene, den passerende lastebilen og drivstofftoget stoppet i sporene. Skaden var ikke stor, og lett og begrense. Ladninger/lastebil-kombinasjonen eksploderte i ytre høyre felt av veien. Skadene var bare på to deler av ytre kjørefelt, og ikke mye på jernbanebroen.
Til slutt ga Terror on the Bridge en kort, pyrrhos-aktig PR-seier – behørig feiret over hele det kollektive Vesten – med ubetydelig praktisk suksess: overføring av russisk militær last med jernbane ble gjenopptatt på omtrent 14 timer.
Og det bringer oss til nøkkelinformasjonen i den russiske kildens etterretningsvurdering: whodunnit – hvem gjorde det?
Det var en plan fra britiske MI6, sier denne kilden, uten å gi ytterligere detaljer. Han utdyper at russisk etterretning, av flere grunner, driver et skyggespill som «utenlandske spesialtjenester».
Det er ganske talende at amerikanerne skyndte seg å etablere plausibel benektelse. Den velkjente «ukrainske regjeringsrepresentanten» fortalte CIAs talerør, The Washington Post, at SBU gjorde det. Det var en direkte bekreftelse på en Ukrainska Pravda-rapport basert på en «uidentifisert tjenestemann innenfor politimyndighetene.
Den perfekte røde – tredelte linjen
Allerede i helgen var det klart at den ultimate røde linjen var krysset. Den russiske opinionen og mediene var rasende. For all sin status som et teknisk vidunder, representerer Krymsky Most ikke bare kritisk infrastruktur; den er det visuelle symbolet på Krims retur til Russland.
Dessuten var dette et personlig terrorangrep på Putin og hele det russiske sikkerhetsapparatet.
Så vi hadde, i rekkefølge, ukrainske terrorister som sprengte Darja Duginas bil i en forstad til Moskva (de innrømmet det); Amerikanske/britiske spesialstyrker (delvis) som sprengte Nord Stream og Nord Stream 2 (de innrømmet og trakk det deretter tilbake); og terrorangrepet på Krymsky Most (nok en gang: innrømmet, deretter trukket tilbake).
For ikke å nevne beskytningen av russiske landsbyer i Belgorod, NATO som leverer langtrekkende våpen til Kiev, og den rutinemessige henrettelsen av russiske soldater.
Darya Dugina, Nord Streams og Krim Bridge gjør dette til en tredelt krigshandling. Så denne gangen var responsen uunngåelig – ikke engang å vente på det første møtet siden februar i det russiske sikkerhetsrådet, som ble holdt på ettermiddagen 10. oktober.
Moskva lanserte den første bølgen av russisk Shock’n Awe, uten engang å endre statusen til Den spesielle militære operasjonen (SMO) til antiterror-operasjon (CTO), med alle dens alvorlige militære/juridiske implikasjoner.
Tross alt, selv før møtet i FNs sikkerhetsråd, sto den russiske opinionen massivt bak å ta av seg hanskene. Putin hadde ikke engang planlagt bilaterale møter med noen av medlemmene. Diplomatiske kilder antyder at beslutningen om å la hammeren falle, allerede var tatt i løpet av helgen.
Shock’n Awe ventet ikke på kunngjøringen av et ultimatum til Ukraina (som kan komme om noen dager); en offisiell krigserklæring (ikke nødvendig); eller til og med kunngjøre hvilke «beslutningssentre» i Ukraina som vil bli rammet.
Lynnedslaget, de facto metastasering av SMO til CTO, betyr at regimet i Kiev og de som støtter det, nå anses som legitime mål, akkurat som ISIS og Jabhat al-Nusra under Anti-Terror Operation (ATO) i Syria.
Og endringen av status – nå er dette en reell krig mot terror – betyr å avslutte alle deler av terrorismen, fysisk, kulturell, ideologisk, er den absolutte prioriteten, og ikke sikkerheten til ukrainske sivile. Under SMO var sikkerheten til sivile viktigst. Selv FN har blitt tvunget til å innrømme at i løpet av syv måneder med SMO har antallet sivile tap i Ukraina vært relativt lavt.
‘Kommandør Armageddon’ entrer scenen
Ansiktet til russisk Shock’n Awe er den russiske sjefen for luftfartsstyrkene, general Sergey Surovikin: den nye øverstkommanderende for den nå helt sentraliserte SMO/CTO.
Spørsmål ble stilt non-stop: hvorfor tok ikke Moskva denne beslutningen helt tilbake i februar? Vel, bedre sent enn aldri. Kiev lærer nå at de yppet med feil fyr. Surovikin er allment respektert – og fryktet: hans kallenavn er «General Armageddon.» Andre kaller ham «Cannibal.» Den legendariske tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov – også generaloberst i det russiske militæret – hyller Surovikin overdådig som «en ekte general og kriger, en erfaren, viljesterk og fremsynt kommandant».
Surovikin har vært sjef for de russiske luftfartsstyrkene siden 2017; ble tildelt tittelen Helt av Russland for sin no-nonsense ledelse av den militære operasjonen i Syria; og hadde erfaring på bakken i Tsjetsjenia på 1990-tallet.
Surovikin er Dr. Shock’n Awe med full carte blanche. Det førte til og med til tomme spekulasjoner om at forsvarsminister Sergei Shoigu og sjef for generalstaben Valery Gerasimov ville bli fjernet eller tvunget til å trekke seg, som spekulert av Wagner-gruppen i Telegram-kanalen Grey Zone.
Det er fortsatt mulig at Shoigu – mye kritisert for nylige russiske militære tilbakeslag – til slutt kan bli erstattet av Tula-guvernør Alexei Dyumin, og Gerasimov av nestkommanderende for bakkestyrkene, generalløytnant Alexander Matovnikov.
Det er nesten irrelevant: alle øyne er på Surovikin.
MI6 har noen velplasserte muldvarper i Moskva, relativt sett. Britene hadde advart Ukrainas president Volodymyr Zelensky og generalstaben om at russerne ville lansere et «varselangrep» førstkommende mandag.
Det som skjedde var ikke noe «varselangrep», men en massiv offensiv med over 100 cruisemissiler avfyrt «fra luft, sjø og land», som Putin bemerket, mot ukrainske «energi-, militærkommando- og kommunikasjonsfasiliteter».
MI6 bemerket også at «neste skritt» vil være fullstendig ødeleggelse av Ukrainas energiinfrastruktur. Det er ikke et «neste skritt:» det skjer allerede. Strømforsyningen er helt borte i fem regioner, inkludert Lviv og Kharkov, og det er alvorlige avbrudd i andre fem, inkludert Kiev.
Over 60 prosent av det ukrainske strømnett er allerede slått ut. Over 75 prosent av internettrafikken er borte. Den nettsentriske krigføringen gjennom Elon Musks Starlink, har blitt «frakoblet» av forsvarsdepartementet.
Shock’n Awe vil trolig utvikle seg i tre etapper.
Først: Overbelastning av det ukrainske luftforsvaret (allerede på).
For det andre: Å kaste Ukraina inn i den mørke middelalderen (allerede i gang).
For det tredje: Ødeleggelse av alle større militære installasjoner (neste bølge).
Ukraina er i ferd med å bli omsluttet av nesten totalt mørke de neste dagene. Politisk åpner det et helt nytt spill. Tatt i betraktning Moskvas varemerke «strategisk tvetydighet», kan dette være en slags remikset Desert Storm, (massive luftangrep forbereder en bakkeoffensiv); eller, mer sannsynlig, et «insentiv» for å tvinge NATO til å forhandle; eller bare en ubarmhjertig, systematisk missiloffensiv blandet med elektronisk krigføring (EW) for å knuse Kievs evne til å føre krig for godt.
Eller det kan være alt det ovennevnte.
Hvordan et ydmyket vestlig imperium muligens kan øke innsatsen nå, bortsett fra å bli kjernefysisk, er fortsatt et nøkkelspørsmål. Moskva har vist beundrings-verdig tilbakeholdenhet for lenge. Ingen bør noensinne glemme at i det virkelige Great Game – hvordan koordinere fremveksten av den multipolare verden – er Ukraina bare en mindre scene. Men nå løper deltakerne av denne scenen for bedre dekning, fordi General Armageddon er på frifot.
Terror on Crimea Bridge forces Russia to unleash Shock’n Awe (thecradle.co)
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Kommentar:
Shock’n Awe – sjokk og redsel (også kjent som hurtig dominanse) er en militær taktikk basert på hurtig kraftsamling og spektakulær maktdemonstrasjon egnet til å paralysere fiendens oppfatning av situasjonen og å ødelegge fiendens vilje til å kjempe videre. Dette er en militærtaktikk som ble spesielt tilpasset USAs militære styrker og som USA har brakt flere ganger, slik som i Irakkrigen.
Det at krigen nå har nådd dette nivået burde få flere til å åpne øynene og innse at en politikk som går ut på «å drive ut Russland» eller «nedkjempe Russland» er både urealistisk og farlig.
Vi har fra første øyeblikk, fra 2014 og fra 24. februar 2022 tatt til orde for forhandlingsløsning og kompromisser for å unngå en europeisk storkrig, eller et kjernefysisk ragnarok.
