oss 100 kroner!
20.000 kroner kunne boten komme på hvis man krysset grensen til Norge uten å ta PCR-test i januar 2021. Da kom det nye regler om testing. Men var obligatorisk testing ved grensen noen gang lovlig? Spørsmålet får vi ikke svar på fordi smittevernsakene som blir anket ikke kommer opp i retten – i alle fall ikke i de sakene hvor siktede er representert av advokat. De blir henlagt eller forsvinner i systemet.
Av Eirik Værnes.
Advokat Barbro Paulsen har bistått mange av dem som er siktet for brudd på smittevernreglene i deres kamp mot rettssystemet. Hun har sendt brev til retten og påtalemyndigheten forut for tingrettsbehandling, samt støtteskriv ved anke til lagmannsretten på vegne av de siktede. Der påpeker hun blant annet saksbehandlingsfeil i foreleggene som ble delt ut ved grensen til dem som nektet å la seg teste med PCR-tester. Når feilene blir påpekt, og dokumentasjon på PCR-testens upålitelighet fremlagt for retten, trekkes og henlegges ofte sakene. Et par av sakene har også bare «forsvunnet» i systemet uten at hverken advokat eller siktede hørte noe mer. Etter å ha arbeidet med en del av disse sakene er hennes oppfatning at praksisen er sprikende og utfallet avhengig av om man kjenner jussen.
Paulsen uttaler til dette: «Før man ser på de mange midlertidige krisefullmakter, anbefalinger og forskrifter som gjelder i saker om PCR-tester ved grenseoverganger – og for øvrig når det gjelder alle inngripende tiltak mot en borger – bør man først ta stilling til lovligheten av selve inngrepet, og hvorvidt disse utgjør en krenkelse av Grunnloven eller EMK.
Det er også rettssikkerhetsmessig betenkelig at praksisen på de forskjellige grenseovergangene i Norge ikke er konsekvent, at oppfølgingen av sakene i etterkant er ulik og at domstolen enda ikke – så vidt meg bekjent – har avklart dette spørsmålet.
Legalitetsprinsippet er et av våre viktigste rettsprinsipper og det at folk skal kunne forutberegne sin rettsstilling er helt sentralt i rettsstaten. Min erfaring er at disse sakene enten trekkes og deretter henlegges, og dette gjerne bare et par dager før hovedforhandling. Videre er det problematisk at da har allerede klientene betalt honorar til advokaten, noe som kunne vært unngått om sakene ble trukket langt tidligere, slik jeg alltid gir påtalemyndigheten mulighet til. Det som er enda mer kritikkverdig at man til nå ikke har fått dekket sakskostnadene i etterkant, noe som straffeprosessloven legger opp til, dersom staten unødig har straffeforfulgt en borger»
Sak 1: Forelegg opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil
2. juni 2021. Et par ble stanset av politi og HV-patrulje da de krysset grensen ved Riksåsen med bil. Paret nektet å la seg teste, og fikk et forelegg på 10.000 kroner. De følte seg tvunget til å vedta boten, og fikk inntrykk av at det ikke ville nytte å gjøre noe annet.
De siktede nektet å betale forelegget og begrunnet dette med at forelegget inneholdt saksbehandlingsfeil. Forelegget nevnte ikke at Covid-19-forskriften §4d på dette tidspunktet gjaldt situasjoner hvor «overtredelsen var skjedd uten rimelig grunn», som kan anses å utgjøre et straffbarhetsvilkår, ifølge lagmannsretten.
I svarbrevet skriver de siktede videre at smittevernloven ikke gjelder for friske personer, og at det ikke forelå noen klar medisinskfaglig begrunnelse for å kreve test av dem. Kravet var et ulovlig, unødvendig og uforholdsmessig inngrep i deres bevegelsesfrihet. De hadde rimelig grunn til å ikke la seg teste.
Lagmannsretten opphevet forelegget på grunn av saksbehandlingsfeilen da boten ble skrevet. De la til grunn at det ikke nevnes i forelegget at Covid-19-forskriften §4d har vært forbeholdt situasjoner hvor overtredelsen har skjedd uten rimelig grunn.
Sak 2: Saken ble «trukket»
Legen reiser over grensen uten å teste seg, og forklarer at det ligger medisinske årsaker bak dette valget og at han testet seg rett før avreise, under 24 timer tidligere. Han blir siktet for å «forsettlig eller grovt uaktsomt» å ha overtrådt bestemmelsen om at reisende skulle testes ved grensen inn til Norge. Han lot være å teste seg da han ankom Norge fra Tyskland, selv om han forklarte at han ikke kunne testes av helsemessige årsaker.
Advokat Barbro Paulsen gjorde i et brev til Oslo tingrett og påtalemyndigheten oppmerksom på at forelegget ikke inneholdt straffbarhetsvilkåret «rimelig grunn», som nevnt i forrige sak: Straffeansvar har vært forbeholdt situasjoner hvor overtredelsen er skjedd uten rimelig grunn.
Påtalemyndigheten trakk saken to dager før hovedforhandling, herunder henlagt «på bevisets stilling», uten ytterligere begrunnelse.
Sak 3: Saken forsvant
Karl William Lindberg ankom Norge med buss ved Ørje i Marker i mai 2021. Han ønsket ikke å teste seg, og ble sendt til karantenehotell med tre andre. Dagen etter dro han hjem til Oslo. Noen måneder senere kom forelegget i posten. En bot på 10 000 kroner. Han ble 6. oktober 2021 dømt til å betale denne boten.
I støtteskriv til anke over dommen gjør advokat Barbro Paulsen retten oppmerksom på at forskriften Lindberg ble siktet for var opphevet på det tidspunktet hovedforhandlingene pågikk, og at han derfor ikke kunnen dømmes etter den.
Lindberg sendte selv en presentasjon til retten hvor han grundig dokumenterte manglene ved PCR-testen.
Etter å ha sendt støtteskriv til anke og presentasjonen «forsvant» saken og advokat Paulsen og Lindberg hørte aldri mer, hverken fra retten eller påtalemyndigheten.
Lyssky
PCR-testene har blitt beskyldt for mye: å være upålitelige og falske, å lyve, å produsere smittetall som er så store at de skremmer hele befolkningen til å adlyde myndighetenes minste vink, hamstre hermetikk og toalettpapir, og ellers holde seg hjemme. Testene ble holdt oppe av WHO som en løsning for å hindre spredning, men de skapte bare mer frykt. Forsøk på å komme til bunns i om testen faktisk virket i tråd med sin hensikt, ble viet lite oppmerksomhet av verdens helsemyndigheter. De etterhvert mange forskere som advarte mot misbruken av PCR-testen som et diagnostisk verktøy mot Covid-19, fikk ingen plass i vanlig hovedstrøms-media. Å gå rettens vei virket for mange som en løsning for å få slutt på galskapen i begynnelsen av korona-krisen. Men også der vred testen seg unna oppmerksomhetens lys.
Troll skal forsvinne i sola. Men disse PCR-test-trollene forsvinner bare inn i fjellene igjen. Blir de værende der for å vente på neste pandemi, når de igjen kan komme ut og skremme oss med smittetall, mens fokuset på rettssikkerhet og medisinskfaglighet blir borte i panikken?
Hvis det er tilfellet er det godt å huske på at de som har gjort seg kjent med sine rettigheter, lest seg opp på vitenskap og medisin, og står fast ved sine prinsipper, de står støtt. Det har de gjort gjennom hele pandemien, og anklagene og bøtene på tusenvis av kroner forsvinner som dugg for solen.
steigan.no har vært en kritisk motstemme under hele koronahysteriet og vi har brakt mange faktabaserte og kritiske studier og innlegg mot PCR-testene.
