Adresseavisen Midt-Norges frie stemme?

0
Shutterstock

Adresseavisen-gruppen er nå blitt til Polaris Media Midt-Norge, hvor Adresseavisen er den dominerende. Mediehuset Polaris Medias største eiere er Schibsted, Nya Wermlands-Tidningens AB, Must Invest og Artic Funds LC. Til sammen eier disse 75 % av konsernet. Adresseavisen har i realiteten hatt monopol i Trondheim siden 1996 da Arbeider Avisa ble lagt ned. Nettavisa Nidaros kom på banen fra 2020 og utgjør neppe noen stor konkurrent til Adresseavisen.

Av Thore K. Aalberg.

Avisen ynder å kalle seg Midt-Norges frie stemme. Og stemmen er fri for den som deler avisens redaksjonelle linje. Følgende korrespondanse gir en pekepinn på hvor mange runder en opposisjonell må ta for i det hele tatt for å komme til ordet.

Som et svar på et leserinnlegg i Adresseavisen skriver jeg bl.a. at en representant for Abelia, Lars Kristian Bredahl, sier mye fornuftig om demens i avisen 11.7. «Han nevner testing, sette inn tidlige tiltak og å forebygge. Eksempel på det siste er fysisk aktivitet. Det han ikke sier noe om er hvordan man gjennom bl.a. ernæring kan forebygge demens. Mye tyder på at også demens er en sivilisasjonssykdom».

En knapp måned etterpå kommer en kronikk i avisen skrevet av ernæringsfysiolog, Charlotte Peersen, i Trondheim kommune. Hun slakter mitt leserinnlegg. Jeg skriver til debattredaksjonen 7.8.: «Vedlagt følger kronikk som svar på Charlotte Peersens kronikk som hevder at den forskningen jeg henviser til ikke holder mål. For en med forskerkompetanse er noe av det verste å bli beskyldt for å være uvitenskapelig. Så vidt jeg kjenner til er det vanlig å få tilsvar når man er navngitt». 17.8. skriver jeg med kopi til redaktøren: «Jeg kan ikke se å ha fått svar på innsendt tekst. Jeg imøteser svar innen en uke». 17.8. får jeg følgende svar fra debattamsvarlig i avisen, Andrea Tiltnes: «Hei, beklager sent svar. Svarinnlegg hos oss er som hovedregel på maks 2500 tegn med mellomrom. Om du ønsker å svare, så må du kutte ned teksten til den lengden. Fint om du også legger ved link til kilder».

Som skribent i mange år av både debattinnlegg og kronikker, er jeg ikke vant til at redaksjonen krever detaljerte kilder på det som er kontroversielt. Jeg svarer 19.8. «Hei Jeg antar at det gjelder den samme raske tilbakemelding på mottatt kronikk som for debattinnlegg. Jeg takker for at det beklages. Jeg ser det står at svarinnlegg som HOVEDREGEL er på maks 2500 tegn. Jeg tolker det som at det kan gjøres unntak. Siden det tok 10 dager med purring før jeg fikk svar, er det vel mulig å gjøre et unntak denne gangen. Jeg vil anta at for leseren vil et svarinnlegg på debattsiden, oppleves som bedre desto kortere tid det går mellom kronikk og svarinnlegg. Som svar får jeg: «Hei, igjen! Om du ønsker at det skal bli vurdert til papir, så er det størst sjanse for at vi får plass til det om det er på inntil 2500 tegn. Vi vil selvfølgelig vurdere det om det er lenger også, men det kan ikke være over 3500 tegn med mellomrom. Alle våre innlegg publiseres på midtnorskdebatt.no og noen trykkes også i papiravisa». 22.8. svarer jeg: «Vedlagt følger tilsvar. Jeg er kjent med at det er vanlig i seriøse aviser at tilsvar gis på papir når den som har utløst tilsvar har det på papir». Denne gangen går det bare to dager før jeg får svar.

«Hei, igjen! Beklager at det har tatt tid å svare på innlegget ditt. Det har rett og slett vært veldig travelt på grunn av feriebemanning. Noen steder er det setninger som må skrives om litt slik at det fremkommer tydelig at det er meningsinnhold. Det er også noen ting jeg ikke har funnet kilder på, og noen fornavn som mangler. Jeg foreslår også å kutte ut avsnittet om ADHD og atutisme ettersom verken ditt første innlegg eller Peersens handler om det. Jeg svarer 26.8.: «Ble Peersen bedt om å endre på noe i den innsendte kronikken. Hvis ja, hva da? Hvis nei, hvorfor ikke? Er det nytt at en kronikk blir sett på som en vitenskapelig artikkel? Er det nytt at avisen gir forslag om hva som er relevant eller ikke å ta med i en kronikk»? Samme dag får jeg følgende svar: «Jeg kan ikke gå inn i hvilken dialog vi har hatt med andre debattanter på forhånd, men det er helt vanlig praksis at vi foreslår endringer i både debattinnlegg og kronikker. På nettsidene våre står det også at vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere, men i praksis gjør vi stort sett ikke det uten å ha en dialog med innleggsforfatteren: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/i/L5nbBJ/slik-skriver-du-for-adresseavisen-midtnorsk-debatt». Jeg svarer samme dag: «Jeg tar info til etterretning. Jeg kommer tilbake med en redigert tekst. Jeg har sett eksempler på tilsvar uten endringer, selv om det skulle vært gjort. Men kan jeg komme tilbake til det ved en senere anledning». Bakgrunnen for det jeg skriver, er den erfaringen jeg gjorde med avisen for tre å siden da den promoterte influensavaksine ukritisk. Jeg henviste til forskning som var gjort, hvor det ble hevdet at den eneste virkningen av influensavaksine var bivirkninger. Da fikk jeg to tilsvar hvor jeg ble tillagt meninger om andre vaksiner. En var en tåredryppende historie om en som fikk polio før vaksinen kom, og at jeg ville hindre andre i å få glede av den. Jeg sendte tilsvar, uten å få respons. Etter å ha kontaktet redaktøren, kom tilsvaret på nettet og ikke i papirutgaven.

29.8. sender jeg følgende e-post: «Hei Vedlagt: redigert tekst». Svar 1.9.: «Hei, igjen! Da er innlegget ditt publisert: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/i/VPl9Ql/demens-og-andre-sykdommer-kan-baade-forebygges-og-stoppes». Jeg svarer 4.9.: «Hei Jeg takker for info. Jeg ser at mitt tilsvar er lagt ut på nettet selv om det er mindre enn 2500 tegn. Hva er begrunnelsen for det»? Da jeg ikke får svar i løpet av en uke, sender jeg følgende tekst, med kopi til redaktøren: «Jeg kan ikke se å ha fått svar på min henvendelse. Jeg gjør oppmerksom på at ifølge PPU er det god presseetikk at formen for tilsvar skal være på samme måte som det det gis tilsvar på. Det er ikke gjort i dette tilfelle».

Dagen etter blir jeg oppringt av debattansvarlig og sier at hvis jeg insisterer, vil min tekst komme i papirutgaven om et par dager. 15.9. kommer den på trykk i papirutgaven, men da uten kilder, som debattansvarlig ba meg komme med. Ganske amputert i forhold til de nesten 5500 tegnene som min opprinnelige kronikk inneholdt.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.