Saudi-Arabia parkerer USAs utspill – høflig, men bestemt

0
Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman deler en latter med Russlands president Vladimir Putin etter å ha gitt den russiske lederen en high-five som forvandlet seg til et håndtrykk, på åpningsdagen av G20-toppmøtet, Buenos Aires, 30. november 2018. USA Today beskrev det som 'en bilalarm som hyler i et bibliotek ... nøye analysert for mening'.

Av M. K. Bhadrakumar.

Saudi-Arabia har høflig, men bestemt motbevist truslene og baktalingen fra USAs politiske elite den siste uka etter at OPEC besluttet å kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat per dag. Torsdag slo en tjenestemann i utenriksdepartementet i Riyadh kraftig tilbake mot påstanden om at OPEC-beslutningen var på Saudi-initiativ og var politisk motivert mot USA, og enda verre, for å hjelpe Russland. 

Den saudiske tjenestemannen avviste de amerikanske påstandene som grunnløse, spesielt påstanden om at Saudi-Arabia «allierer seg» med Russland i forbindelse med Ukraina-situasjonen. Tjenestemannen kom med tre vesentlige poenger: 

  • OPEC+-beslutningen utgjør medlemslandenes enstemmige mening, og det er absurd å tilskrive Saudi-Arabia den.
  • Rent økonomiske hensyn ligger bak beslutningen, som tar hensyn til det nødvendige behovet for å opprettholde balanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet og begrense ustabiliteten.
  • Saudi-Arabia har inntatt en prinsipiell holdning til Ukraina-spørsmålet, som dets støtte til to FN-resolusjoner vitner om. 

Den saudiske tjenestemannen kom blant annet med en oppsiktsvekkende avsløring om at Biden-administrasjonen faktisk hadde forsøkt å få Riyadh til å utsette OPEC+-beslutningen med en måned. Antagelig handler raseriet i Washington i dag ikke så mye om oljeprisene som panikken som OPEC-beslutningen kaster på USAs diplomati og utenrikspolitikk generelt – og spesielt gjennom å sette president Biden personlig – i et dårlig lys som ineffektiv og ulogisk, slik republikanerne framhever. 

Det kan tenkes at forsinkelsen på én måned som USA var ute etter var tiltenkt å minske effekten på de kommende mellomvalgene i USA 8. november. Ikke overraskende adlød ikke saudierne Det hvite hus, og det blir nå en utilgivelig svekkelse av USAs følelse av overlegenhet og Bidens forfengelighet. 

Det er nok å si at demokratene og Biden-administrasjonen har jobbet seg til vanvidd på grunn av frykten for at prisen på gass kan bli et brennbart problem som kan føre til at partiet taper i mellomvalget. Noen demokrater har gått over i det absurde ved å mistenke saudierne for bevisst å blande seg inn i amerikansk politikk for å hjelpe republikanernes valgmuligheter. 

Den saudiske uttalelsen har på det sterkeste avvist «ethvert diktat, enhver handling og ethvert forsøk på å forvrenge dets (saudiarabiske) edle mål for å beskytte den globale økonomien mot ustabiltet i oljemarkedet.» Det er en mild advarsel om at alle anti-saudiarabiske grep vil møte motstand og få konsekvenser. 

De saudiske uttalelsene kom i løpet av timer etter et intervju av Biden med CNN på torsdag, hvor han advarte om at «Det kommer til å få noen konsekvenser for det de (saudierne) har gjort med Russland. Jeg skal ikke gå inn på hva jeg vil vurdere og hva jeg har i tankene. Men det vil bli – det vil få konsekvenser.»

Senere sa John Kirby, en talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus, at Biden mener «det er på tide å ta en ny titt på dette forholdet og sørge for at det tjener våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Biden selv talte en dag etter at den innflytelsesrike demokratiske senatoren fra New Jersey Bob Menendez truet med å blokkere samarbeidet med Saudi-Arabia. Han kritiserte Saudi-Arabia på det sterkeste og anklaget landet for å hjelpe til med å «støtte Putins krig gjennom OPEC+-kartellet». Menendez langet ut mot kongeriket, og fortsatte med å si at USA må «umiddelbart fryse alle aspekter av vårt samarbeid med Saudi-Arabia, inkludert våpensalg og sikkerhetssamarbeid utover det som er absolutt nødvendig for å forsvare amerikansk personell og interesser.»

For godt mål la Menendez til et ultimatum om at han ikke ville «gi grønt lys for noe samarbeid med Riyadh før kongeriket revurderer sin posisjon med hensyn til krigen i Ukraina. Nok er nok.» 

Helt åpenbart er Det hvite hus sin strategi å tilsløre saken ved å gjøre OPEC+-beslutningen til en geopolitisk utfordring for USAs strategier angående Ukraina og Russland snarere enn som en historisk avvisning av Bidens klønete personlige diplomati – som det er – for å prøve å få Saudi-Arabia ombord på hans fantasifulle prosjekt for å få ned oljeprisene slik at Russlands inntekter fra oljeeksporten blir kraftig redusert. 

Saken er at OPEC-beslutningen i praksis avsporer Biden-administrasjonens yndlingsprosjekt om å legge et pristak på Russlands oljeeksport. Enkelt sagt, dette hare-hjerneprosjektet, unnfanget av den amerikanske finansministeren Janet Yellen, mislykkes totalt hvis oljeprisen forblir høy. 

Interessant nok ga G7-uttalelsen forrige uke om Ukraina og Russland ingen henvisninger til pristakprosjektet. På den annen side vil høye oljepriser ytterligere forverre den økonomiske krisa i Europa, selv om EU beveger seg mot å avslutte all oljeimport fra Russland innen 5. desember. I mellomtida er Biden-administrasjonen svært bevisst på at europeerne – Tyskland og Frankrike inkludert – i økende grad mumler fram sin misnøye over at amerikanerne manipulerte dem og selger gass til langt høyere priser i det europeiske energimarkedet. 

Når en innflytelsesrik senator som Menendez kaster hansken til Riyadh, kan det tas som et signal om at noen gjengjeldelsesaksjoner mot Saudi-Arabia ligger i kortene. Den demokratiske senatoren Richard Blumenthal fra Connecticut og representanten Ro Khanna fra California har innført lovgivning som umiddelbart vil stoppe alle amerikanske våpensalg til Saudi-Arabia i ett år, samt stoppe salget av reservedeler og reparasjonsdeler, støttetjenester og logistisk støtte. 

Men utseende kan være villedende. Det heftige raseriet har noe konstruert over seg, et snev av utblåsning. Betydningsfullt nok, i sitt CNN-intervju unnlot Biden å støtte de demokratiske lovgivernes oppfordring om å stanse våpeneksporten. Biden sa bare at han ville rådføre seg med Kongressen om veien videre. 

I mellomtida har Menendez lovet å bruke sin stilling som leder av Senatets utenrikskomité til å blokkere ethvert framtidig våpensalg til saudierne. Ganske åpenbart har sinnet mot Saudi-Arabia blitt langt mer påtakelig på Capitol Hill, men vil det slå ut i handling? 

Det store spørsmålet er hvor mye av denne utblåsninga som har et øye på mellomvalget i november. Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan, fortalte journalister at Biden også så på en mulig stans i våpensalg som en del av en bredere re-evaluering av USAs forhold til Saudi-Arabia, men at ingen grep var nært forestående. 

Faktisk vil ethvert forsøk på å rebalansere forholdet til Saudi-Arabia få ringvirkninger i ei tid da konturene av en gryende allianse mellom Saudi-Arabia og Russland blir tydelige, Iran-spørsmålet forblir uløst og høye oljepriser opprører den amerikanske forbrukeren og fordyper krisa i Europa – og, selvfølgelig, så lenge petrodollar forblir en nøkkelpilar i det vestlige banksystemet. Dessuten, slik tingene er nå, er amerikansk innflytelse i Vest-Asia i dag en blek skygge av hva det pleide å være, og å fremmedgjøre Saudi-Arabia til et point of no return vil være en ekstremt tåpelig ting å gjøre. 

Framfor alt, vil det militærindustrielle komplekset i USA godta et amerikansk-saudiarabisk brudd? Saudi-Arabia er den velkjente gåsa som legger gullegg. Det er en fantastisk skattkiste for den amerikanske våpenindustrien. Geopolitiske analytikere kaller det ofte USAs minibank. På samme måte er bunnlinja at demokratene ikke engang ville være i stand til å skaffe nok republikansk støtte til å vedta lovgivning når kongressen er tilbake i møte neste måned. 

Den saudiske uttalelsen avsluttes med et råd til amerikansk diplomati i disse ekstraordinære tider med multipolaritet: «Å løse økonomiske utfordringer krever etablering av en ikke-politisert konstruktiv dialog, og samtidig klokt og rasjonelt vurdere hva som tjener interessene til alle land .» (Uthevelse tilføyd.) Den endte med å minne om at «de solide pilarene som forholdet mellom Saudi og USA hadde stått på de siste åtte tiårene» inkluderer gjensidig respekt og felles interesser, blant annet.        

Forrige artikkelLeserinnlegg: Kjære Harald Eia!
Neste artikkelProtestbevegelsen i Europa – mot krigen, mot energipolitikken, mot dyrtida
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.