NATO på Balkan – en påminnelse

0
Fra NATOs bombing av Beograd.

I sin fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina viser vestlige media og ledende politikere et alvorlig hukommelsestap. De lidelsene som den ukrainske befolkningen utsettes for i dag, har nemlig sterke likhetstrekk med de lidelsene som «Vesten» tidligere har påført andre folk i verden.

Av Daniel Ducrocq.

Da Russland angrep Ukraina den 24. februar, ble NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal intervjuet på Dagsrevyen. På spørsmål »Hva er reaksjonene i Midtøsten på at Russland har gått inn i Ukraina?», svarte Wolasmal følgende:

»I denne regionen vet folk en ting eller to om krigens brutalitet og hvordan det føles på kroppen. Så her er det stor sympati med ukrainerne og det de går gjennom i kveld. Samtidig er veldig mange provosert over det de kaller vestlig dobbeltmoral.

De sier at USA og vestlige land er de siste som skal belære russerne om ting som folkerett og internasjonale prinsipper når de har stått bak en rekke invasjoner, veltet regimer, bombet land sønder og sammen i denne regionen uten at det har fått konsekvenser (…)

Så her er det mye sympati med ukrainere, men man rister på hodet av det man kaller vestlig hykleri.»

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202202/NNFA19022422/avspiller

Kommentarene fra Midtøsten frembragt av NRK-journalisten gir uttrykk for hvordan folk utenfor »Vesten» ser på oss: Dobbeltmoral og hykleri kjennetegner vestlige land som oppfatter seg selv som moralsk opphøyet over resten av verden. Kommentarene fra Midtøsten reiser også spørsmål om hvor vestlige land henter sin moralske autoritet fra, når de fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina. »Vestens» selverklærte moralske autoritet (med retten til å intervenere militært som følge) har vært katastrofal for mange folk i verden. Det er betimelig med en påminnelse om hvordan »Vesten» har herjet på i verden, som for eksempel på Balkan i 1999.

I 2000 utkom boken »Dagbok fra Beograd», av Ljubisa Rajic. Boken ble nesten ikke debattert i mediene, uttalte Arild Linneberg, professor i litteratur ved UIB, i Bergens Tidende 10.11.01.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ljubi%C5%A1a_Raji%C4%87

https://www.bt.no/kultur/i/5pLxb/Tretten-triste-forsvar-for-freden

Det er lett å forstå hvorfor boken ikke ble noe særlig omtalt og debattert. Ljubisa Rajic, som var professor i nordiske språk og litteratur ved Universitet i Beograd, gir oss en detaljert beskrivelse av NATO-angrepene på Balkan generelt, og på Beograd spesielt (hvor han oppholdte seg). Bombingen av Beograd foregikk omtrent hver natt fra 24. mars til 10. juni 1999, til sammen 78 dager. Tenk deg virkning av 78 dager uten nattesøvn for sivilbefolkningen …

Her er noen utdrag fra boken:

Onsdag 31. mars. »(…) NATO har begynt å bombe sivile mål. I byen Cacak er fabrikken Sloboda som produserer husholdningsmaskiner, blitt bombet ganske kraftig.»

Torsdag 1. april. »Lite søvn i natt. Nå bombes det mest sivile mål. (…) Clinton avslo forslaget fra paven om å stoppe bombingen i påsken med en begrunnelse at det ikke ville være humant. Det er sannelig mange syn på hva som er humant.»

Fredag 2. april. »Noe før klokka ett om natten bombes Innenriksdepartementet, bare noen titalls meter fra Beograds største fødeklinikk.»   

Søndag 4. april. »Denne natten bomber de bare sivile mål: Broene i Vojvodina, varmeverket i Beograd, husholdningsmaskinfabrikken i byen Cacak, oljeraffineriet i Pancevo.»

Mandag 5. april. »(…) sigarettfabrikken i Nis bombet ned. Det må da være et viktig militært mål.»

Tirsdag 6. april. »Grytidlig 6. april 1941 angrep Nazi-Tyskland Jugoslavia (….) Natt til 6. april 1999 var det forferdelig bombing av sivile mål. NATO har sannelig sans for symbolikk.»

Søndag 11. april. »Bilder i TV fra den nedbombede byen Aleksinac. Den har ingen militære mål, det er en gruveby mest kjent for gruveulykker.»

Tirsdag 13. april. »(…) Kosovo blir forferdelig rammet i natt og i formiddag. Store ødeleggelser og sivile ofre. Harde bombinger i dag også: Kasernen i Novi Sad, raffineriet i Pancevo, bilfabrikkene og varmeverket i Krusevac. Ikke så få sivile ofre.»

‘I Pancevo finnes mye kjemisk industri, ved siden av Beograd atomreaktor, med lagret radioaktivt avfall fra hele Serbia. Baric industriområdet i Beograd har store mengder lagrede giftige kjemiske stoffer. Hva om en bombe faller feil?»

Onsdag 14. april. »Passasjertoget Beograd-Thesaloniki ble bombet ved middagstider, ved inngangen til en bro i sørøst Serbia. Flygeren siktet på den første vogna etter lokomotivet. Minst ti døde over tjue sårede.»

»Over seks hundre NATO-fly er aktive i bombingen av Serbia, som i størrelse er mindre enn to ganger Finnmark. De har igjen bombet oljeraffineriet i industribyen Pancevo på nordsiden av Donau. En stor bombe falt også i Novi Beograd, Beograds tetteste boligområde, helt uten militære eller strategiske mål. Heldigvis eksploderte den ikke.»

Torsdag 15. april. »På fjernsynet i dag: Man ser nedbombede fabrikker. Noen bortblåste bondegårder med døde husdyr, enorm hull i bakken og gråtende folk. Så virkning av klasebomber, forbudt våpen, men ifølge NATO-talsmannen nødvendig, for fienden er lur og står ikke stille på ett sted slik at man kan bombe den med presisjonsvåpen.»

Fredag 16. april. »Når jeg kommer hjem, hører jeg meldinger om at NATO har bombet to kolonner albanske flyktninger. De var på vei hjem midt på lyse dager og ble bombet fire ganger. Opptakene viser et rent helvete. Første meldinger går ut på 74 drepte og 27 hardt sårede.»

Søndag 18. april. »NATO skal nå bruke 1.100 fly mot Jugoslavia, (…) Antall tokt nærmer seg 10.000. Det blir skutt ut flere hundre krysserraketter. Mengden av sprengstoff nærmer seg to kilo per innbygger. Forholdsmessig?»

Tirsdag 20. april: »I natt bombet NATO kjemisk industri i Pancevo for fjerde gang. Økokatastrofe ble så vidt unngått. (…) Bombene har ødelagt en kunstgjødselfabrikk. Det blir ikke mye mat å få neste år. Å ødelegge totalt et lands infrastruktur og næringsliv betyr å drepe befolkningen på lang sikt.»

Lørdag 24. april: »Fjernsynshuset er bombet og fullstendig ødelagt.»

Mandag 26. april: »NATO har bombet legemiddellageret i Nis.»

Onsdag 28. april: »Den tredje og siste broen over Donau ved Novi Sad ble bombet ned i sjuende forsøk – med ekstra store bomber.»

Torsdag 29. april: »Et boligområde i Surdulica i sørøst-Serbia bombet. 16 drepte hvorav, 12 barn. Omkring 300 hundre hus ødelagt.»

Fredag 30. april: »I dag snakket de fleste om General Clarkes uttalelse om at det ikke lenger er forskjell på militære og sivile mål og at NATO kommer til å bombe så mye som de vil og hva de vil.»

Fredag 7. mai: »Ved halvtotida bomber NATO-fly en gresk humanitær lastebilkolonne mens den kjører gjennom Kosovo.» 

Lørdag 8. mai. »Novi Sad bombet 36 ganger. Mye olje og bensin har trengt ned i jorda. Det er bare et tidsspørsmål før den trenger ned til de vannførende lag som gir Novi Sad drikkevann.»

»NATO bomber igjen skoler og boligområder med klasebomber. Klasebomber er forbudt.» 

»Sykehus blir uten strøm, men kan ikke starte sine nødaggregater fordi NATO har bombet bort oljelagrene.»

Søndag 9. mai: »Bomber over byen Nis: sykehuset, legevakta, boligkvarteret, en del av Universitetet, grønnsaksmarkedet bombet med splintbomber midt på dagen.»

»Noe før midnatt bomber NATO den kinesiske ambassaden med to bomber etter hverandre.»

Søndag 16. mai: »By etter by bombes med raketter, vanlige bomber og nå mest med klasebomber. For eksempel Nis med 20 raketter og over ett tusen klasebomber på en halv time.»

Torsdag 20. mai: »Boligkvarter i byen Valjevo ble teppebombet med klasebomber.»

Fredag 21. mai: »Bombingen av Beograd tiltok utover natta. Flyplassen. Lagerplasser. En bensinstasjon. Igjen kjemisk industri. Drikkevannsforsyningen. Så et sykehus. Minst tre drepte pasienter. Fire fødsler mens de bombet. Sårede kvinner på fødeklinikken. Evakuering av spebarn i gang. Barnesykehuset for lungesykdommer truffet.»

Mandag 31. mai. »I natt bombet NATO et lager ved Pristina. 209 trailerlaster med humanitær hjelp til 90 millioner tyske mark gikk tapt. Dette var det tredje lageret av den typen i Kosovo, som ble ødelagt siden bombingen begynte.»

Voldsutøvelser et sted i verden rettferdiggjør ikke voldsutøvelser et annet sted. NATOs angrep på Jugoslavia i 1999 kan på ingen måte rettferdiggjør og unnskylde Russlands angrep på Ukraina. Men NATO-landene har skapt en farlig presedens. Det er verdt å merke seg at Russland, i likhet med NATO, har gått til militært angrep uten å erklære krig. På denne måten unngås regler for krigføring som vern av sivilbefolkning, vern av sivilinfrastruktur, behandling av fanger, osv.

Vestlige media og noen politiske ledere påstår i dag at en krig i Europa er mer alvorlig enn andre væpnede konflikter i verden. Denne påstanden er uttrykk for den vestlige dobbeltmoralen som intervjuobjektene i Midtøsten påpekte til NRK-korrespondenten. For hvor ligger forskjellen mellom å terrorisere befolkningene i Bagdad, Beograd, Kabul, Gaza, Tripoli, Sanaa eller Kyiv? Hvorfor er det i dag politisk korrekt å vise vår støtte kun med det ukrainske folk, når ofrene for »vestens» militære overgrep så fort glemmes?  

Daniel Ducrocq


Mer om Dagbok fra Beograd av Ljubisa Rajic.

Forfatteren kommer med en rekke betraktinger om korrupsjon, mafia og politisk undertrykking i Jugoslavia, men også om NATO:

»NATO fremtrer nå som et multinasjonalt selskap med USA som hovedaksjonær, høyt hevet over folkeretten og nasjonal lovgivning.» (mandag 10. mai)

»Spanske flygere sier at alle mål ble pekt ut av Pentagon, at bombingen av sivile mål var bevisst og at amerikanske generaler bestemte absolutt alt.» (fredag 18. juni)

 Om domstolen i Haag:

»Domstolen i Haag anser ikke at bombing av sivilbefolkningen fortjener dens oppmerksomhet. Så mye om folke- og krigsretten.» (søndag 16.  mai) 

»NATO-landene har forresten forklart at de ikke godkjenner domstolen.» (fredag 4. juni)

Om Norge, hvor Rajic studerte (1999):

»Ser at SVs Erik Solheim vil ha norske soldater på bakken under krigen. Slik er det når sosialister blir ulykkelig forelsket i krigsmakten.» (onsdag 7. april)

»Igjen spør noen om Norge har trukket sine fly. Nei, svarer jeg. Stortinget trekker ingen fly. De utnevner bare medlemmer av komiteen for tildeling av Nobel fredspris.» (tirsdag 25. mai)

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.