oss 100 kroner!
Rettsprosessene mot Julian Assange gir en falsk lovlighet til statsforfølgelsen av den viktigste og modigste journalisten i vår generasjon. Dette er talen Chris Hedges holdt utenfor justisdepartementet i Washington, D.C. lørdag den 8. oktober, på en demonstrasjon som oppfordret USA til å tilbakekalle sin forespørsel om utlevering av Julian Assange.
Av Chris Hedges, 9. oktober 2022
WASHINGTON, DC – Merrick Garland og de som jobber i Justisdepartementet er marionettene, ikke mesterne. De er fasaden, fiksjonen, om at den langvarige forfølgelsen av Julian Assange har noe å gjøre med rettferdighet. I likhet med High Court i London utfører de en forseggjort juridisk pantomime. De de-batterer uforståelige juridiske nyanser for å distrahere fra den dickensianske* farsen, der en mann som ikke har begått en forbrytelse, som ikke er amerikansk statsborger, kan utleveres under spionasjeloven og dømmes til livstid i fengsel for den mest modige og prinsippfaste journalistikken i vår generasjon. (Charles Dickens, eng.forf. beskrev ofte fattigdom og urettferdighet. Overs. Merkn.)
Motoren som driver lynsjingen av Julian er ikke her på Pennsylvania Avenue. Den er i Langley, Virginia, som ligger i en bygning vi aldri vil få lov til å omringe – Central Intelligence Agency. Den er drevet av en hemmelighetsfull indre stat, en tilstand der vi ikke teller i den vanvittige jakten på imperium og hensynsløs utnyttelse. Fordi maskinen til denne moderne leviathan*, ble avslørt av Julian og WikiLeaks, krever maskinen hevn. (*mytologisk urhavsdrage som nevnes flere ganger i Det gamle testamentet og Tanakh. I tekstene beskrives den som ildsprutende, mektig, buktende, sleip, ond og med flere hoder. Snl.no, overs. merkn.)
USA har gjennomgått et statskupp i sakte film. Det er ikke lenger et fungerende demokrati. De virkelige maktsentrene, i konsern-, militær- og de nasjonale sikkerhetssektorene, ble ydmyket og flaue av WikiLeaks. Deres krigsforbrytelser, løgner og konspirasjoner for å knuse de demokratiske håpene til de sårbare og de fattige, og den utbredte korrupsjonen, her og rundt om i verden, ble blottlagt i mengder av lekkede dokumenter.
Vi kan ikke slåss på vegne av Julian med mindre vi er klare over hvem vi slåss mot. Det er langt verre enn et korrupt rettsvesen. Den globale milliardærklassen, som har orkestrert en sosial ulikhet rivalisert av faraoenes Egypt, har internt grepet maktapparatet og gjort oss til den mest spionerte på, over-våkete, betraktede og fotograferte befolkningen i menneskets historie. Når regjeringen ser på deg 24 timer i døgnet, kan du ikke bruke ordet frihet. Dette er forholdet mellom en mester og en slave. Julian var selvfølgelig lenge et mål, men da WikiLeaks publiserte dokumentene kjent som Vault 7, som avslørte hackingverktøyene CIA bruker for å overvåke våre telefoner, fjernsyn og til og med biler, ble han – og journalistikken selv – dømt til korsfestelse. Hensikten er å stenge ned enhver etterforskning av maktens indre, som kan holde styrings-klassen ansvarlig for dens forbrytelser, utrydde den offentlige opinionen og erstatte den med bablingen matet til mobben.
Jeg tilbrakte to tiår som utenrikskorrespondent i imperiets ytterkanter, i Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Balkan. Jeg er svært klar over imperiets villskap, hvordan de brutale verktøyene i undertrykkelsen først blir testet på de Frantz Fanon kalte «jordens fordømte.» Altomfattende overvåking. Tortur. Kupp. Svarte fangehull. Svart propaganda. Militarisert politi. Militariserte droner. Drap. Kriger. Når de er perfeksjonert på fargede mennesker i utlandet, migrerer disse verktøyene tilbake til hjemlandet. Ved å uthule landet vårt fra innsiden gjennom avindustrialisering, innstramminger, deregulering, lønns-stagnasjon, avskaffelse av fagforeninger, massive utgifter til krig og etterretning, en av-visning av å takle klimakrisen og en reell skatteboikott for de rikeste individene og selskapene, har disse rovdyrene til hensikt å holde oss i trelldom, ofre for en ny-føydalisme. Og de har perfeksjonert sine instrumenter for orwellsk kontroll. Tyranniet som pålegges andre er nå pålagt oss.
Fra sin begynnelse utførte CIA drap, kupp, tortur og ulovlig spionering og misbruk, også mot amerikanske borgere, aktiviteter som ble avslørt i 1975 av Church-komiteens høringer i Senatet og Pike-komiteens høringer i Representantenes hus. Alle disse forbrytelsene, spesielt etter angrepene 11. September er vendt tilbake med full styrke. CIA er en useriøs og uansvarlig paramilitær organisasjon med egne væpnede enheter og droneprogram, dødsskvadroner og en enorm øygruppe av globale svarte steder, der kidnappede ofre blir torturert og forsvinner.
USA bevilger et hemmelig svart budsjett på rundt 50 milliarder dollar i året for å skjule flere typer hemmelige prosjekter utført av National Security Agency, CIA og andre etterretningsorganer, vanligvis utenfor kongressens gransking. CIA har et velsmurt apparat for å kidnappe, torturere og myrde mål rundt om i verden, og det er derfor, siden de allerede hadde satt opp et system for 24-timers videoovervåkning av Julian i den ekvadorianske ambassaden i London, at de ganske naturlig diskuterte kidnapping og drap på ham. Det er dens virksomhet. Senator Frank Church – etter å ha undersøkt de tungt sensurerte CIA-dokumentene som ble frigitt til hans komité – definerte CIAs «skjulte aktivitet» som «en forkledning av ord for mord, tvang, utpressing, bestikkelser, spredning av løgner og samrøre med kjente torturister og internasjonale terrorister.»
Alle despotier maskerer statsforfølgelse med falske rettssaker. Skueprosessene og troikaene i Stalins Sovjetunionen. De fullstendig ekstreme nazi-dommerne i det fascistiske Tyskland. Fordømmelses-samlinger i Maos Kina. Statlig kriminalitet er innhyllet i en falsk lovlighet, en rettslig farse.
Hvis Julian blir utlevert og dømt, og gitt de Lubjanka*-lignende tilbøyelighetene i Eastern District of Virginia, er dette så godt som sikkert, da betyr det at de av oss som har publisert klassifisert materiale, som jeg gjorde når jeg jobbet i New York Times, vil bli kriminalisert. Det betyr at et jernteppe vil bli trukket ned for å maskere maktmisbruk. Det betyr at staten, som gjennom spesielle administrative tiltak, eller SAMs, antiterrorlover og spionasjeloven, har skapt vår hjemmelagde versjon av Stalins artikkel 58, kan fengsle hvem som helst, hvor som helst i verden, som tør begå forbrytelsen ved å fortelle sannheten. (*fengsel i Moskva, spesielt beryktet under Stalins styre. Overs.merkn.)
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å kjempe mot mektige underjordiske krefter, som med krav om Julians utlevering og livstidsfengsling, har erklært krig mot journalistikken.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å kjempe for gjenopprettelse av rettsstat og demokrati.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å demontere den alle-stedsnærværende, Stasi-lignende statsovervåkningen som er bygd over hele Vesten.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å styrte – og la meg gjenta det ordet til fordel for de i FBI og Homeland Security som har kommet hit for å overvåke oss – styrte den korporative staten og skape en regjering av folket, ved folket og for folket, som vil verne om, snarere enn å forfølge de beste blant oss.
Du kan se intervjuet mitt med Julians far, John Shipton, her:
Originalen: The Puppets and the Puppet Masters
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
