oss 100 kroner!
Men USA vil overvåke gassutvinninga.
Av Tara Alami og Calla Walsh, Multipolarista.
Libanons maritime grenseavtale garanterer suverenitet over noen av gassfeltene, og hindrer det israelske okkupasjonsregimets forsøk på å stjele energiressursene. Men det har en farlig hake ved seg: USA vil være i stand til å blande seg inn i leteprosjekter.
Libanon og Israel kom fram til en maritim grenseavtale i oktober 2022, etter flere tiår med tvister og USA-influerte forhandlinger.
Avtalen ble oppnådd etter måneder med økende spenninger, som nesten brøt ut i militær eskalering mellom det sionistiske regimet og den libanesiske motstanden ledet av Hizbollah, over rettighetene til naturgassfeltene i det omstridte området.
Den 11. oktober godkjente begge parter et amerikanskmeklet endelig utkast som inkluderer Libanons revisjoner og innrømmelser til fordel for Israel.
Denne avtalen representerer likevel en delvis seier for Libanon, som endelig har suverenitet over noen av gassfeltene sine. Men det er en farlig hake ved det: Avtalen fastsetter at USA vil kunne blande seg inn i alle kommende gassleteprosjekter i regionen.
Avtalens betydning strekker seg dermed langt utover Middelhavet, ettersom verden synker djupere ned i energikriser og økonomiske kriser drevet av skjerpet nyliberalt forfall og imperialistiske stedfortrederkriger.
En spent strid
Siden 2010 har den israelske okkupantens påståtte nordlige maritime grenselinje overlappet Libanons sørlige grense.
Ved første øyekast kan denne konflikten virke som en vilkårlig uenighet om linjer på et kart, men fordi den avgrenser hver parts rettigheter til omstridte gassfelt til havs, så har det store implikasjoner.
De to feltene av størst interesse er Karish- og Qana-feltene, som har vist seg å inneholde betydelige naturgassreserver.
Ifølge Israel stammer uenigheten fra de ulike avgrensningsmetodene som er brukt. Den hevdet at Karish-feltet i Middelhavet hører hjemme innenfor israelsktegnede grenser. Men ekspansjonisme og tjuveri er en del av det sionistiske prosjektet.
Sammen med den globale energikrisa øker den Israels interesse for å tjene på mer stjålet gass .
Den europeiske union har lovet å «bryte oss fri fra vår avhengighet av russisk fossilt brensel«, og håper å gjøre det ved hjelp av stjålet palestinsk og libanesisk gass.
Det sionistiske regimet er avhengig av å utnytte spesielt Karish-feltet for å kunne øke sin eksport til Europa.
I juni dukket spenningen opp igjen etter ankomsten av et israelskkontraktert fartøy fra Energean Power, et Londonbasert olje- og gassbrønnboringsselskap.
Energean forsøkte å starte utvinning i det omstridte Karish-gassfeltet. Indirekte forhandlinger mellom Libanon og den israelske okkupasjonen ble deretter relansert, formidlet av USAs senior energirådgiver Amos Hochstein.
I juli truet Hassan Nasrallah, Hizbollahs generalsekretær, den israelske okkupasjonen med gjengjeldelse hvis den lykkes i å utvinne gass fra Karish-feltet i september.
I september hadde Hizbollah sendt flere overvåkingsdroner og mobiliserte tropper til dens sørlige grensa i Libanon, med Nasrallah som uttalte at «hånden som berører rikdommen vår vil bli kuttet.»
Samme måned sluttet den palestinske motstanden seg også til kravet om energisuverenitet, og lanserte dronefly og «frihetsbåter» mot sjøveien på Gazastripa og krevde retten til sin egen gass og en slutt på okkupasjonsregimets blokade.
Artikkelen er forkortet. Den fullstendige originalen leser du her: Lebanese resistance wins partial victory in border dispute, but US will supervise gas extractions
