oss 100 kroner!Av Jan Christensen.
På mandag kommer ACER-rettssaken opp i Borgarting lagmannsrett. Sakens kjerne er om tilslutning til EUs energimarkedspakke 3 var såpass inngripende for Norge at det ikke kunne vedtas med simpelt stortingsflertall.
Nei til EU har reist saken, og viser til Grunnlovens paragraf 115 der det kreves 3/4 flertall for å overføre makt til myndigheter utafor våre landegrenser.
Nei til EUs siste løpeseddel om ACER-rettssaken
Energi er livsnødvendig for EU.
Drømmen blant EUs byråkrater er selv å ha råderetten over Europas energi, uten nasjonal eller folkevalgt innblanding.
Til dette formålet er det lagd 4 energimarkedspakker – alle med det formål gradvis å styrke markedsøkonomien og EUs makt.
De to første var nærmest gjennomført i Norge før EØS-avtalen: Energi som en del av EUs indre marked, og fri konkurranse når det gjelder salg av energi.
Den tredje energimarkedspakka var mer inngripende, og ble i 2018 vedtatt med stemmende fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne.
Energipolitikken i EU skulle styres av eksperter i ACER-byrået i Ljubljana, Slovenias hovedstad.
Samtidig ble det lagd ambisiøse målsettinger om klimagassutslipp og utbygging av fornybar energi.
Som følge av vår tilslutning til denne energimarkedspakka, måtte deler av vårt energi- og naturgasslovverk endres.
Den fjerde energimarkedspakka – som enda ikke er behandlet av Stortinget – gir ACER ytterligere makt til å fjerne barrierer for overføring av strøm over landegrensene.
Om lag tredjeparten av vår strømproduksjon kan da «tvangsmessig» bli dirigert til energihungrende EU-land.
Dette får betydning for fyllingsgraden i våre vannmagasiner, energiknapphet, energiberedskap og prisfastsetting.
Velgernes innflytelse reduseres til null. Ansvar pulveriseres. Ingen kan stilles til ansvar.
ACER-saken er viktig for vårt folkestyre.
Uansett hvem som får medhold i Lagmannsretten, vil saken trolig ende i Høyesterett. Om Nei til EU går seirende ut, vil det bety at EU/ACER ikke får ytterligere makt over vår strømforsyning. Om det betyr at den allerede vedtatte energimarkedspakke 3 blir behandlet på nytt og etter korrekt fortolkning, er mer tvilsomt. Vedtak innafor EØS-avtalen kan ikke reverseres.
Men – et positivt utfall kan få stor betydning når det en gang i fremtiden skal voteres over energimarkedspakke 4.
I dagens Storting har de trofaste nei-partiene – Senterpartiet, SV og Rødt – tilsammen 49 representanter. 42 representanter er tilstrekkelig til å blokkere alle vedtak som krever 3/4 flertall.
Allikevel kan en sånn seier bli midlertidig. Hva om ei ny høyrebølge klarer å mobilisere 3/4 flertall for enda mere ACER?
Mange av oss husker det siste Postdirektivet der vi reserverte oss.
Så fikk Høyre regjeringsmakta.
Noe av det første de gjorde var å godta direktivet. Dermed ble også Posten, slik vi kjente den, ødelagt.
Lignende kan skje når det gjelder 4. energimarkedspakke – så lenge vi tviholder på EØS-avtalen.
Rettssakene rundt Norges ACER-tilslutning har avslørt sider ved vårt demokrati som ikke er en rettsstat verdig.Så langt har praksisen vært at det er opp til det til enhver tids sittende Storting å bestemme om en sak krever simpelt flertall eller 3/4 flertall.
Så er det opp til enkeltpersoner, partier eller organisasjoner å sette spørsmålstegn ved om Stortinget tolker Grunnloven på riktig måte. Eventuelt reise sak om å få gå til sak, og så fremme selve saken.
Nei til EU har gått gjennom hele denne prosedyren. Hittil har organisasjonen samlet inn 2,5 million kroner til å dekke utgiftene, se her.
Å påse at Grunnloven følges, burde – på eget inititativ – vært domstolenes oppgave. Gjerne gjennom en særskilt Forfatningsdomstol som sørget for at Stortinget fulgte opp Grunnloven, samt andre lover og regler.
Sånt er ikke minst viktig når mange stortingsrepresentanter setter partilojalitet foran Grunnlovsbestemmelser.
Å legge seg ut med statens/stortingets tolkninger av vårt lovverk, er noe de færreste verken evner, tørr eller har råd til.
Høyesterett har tidligere vist vei gjennom å utfordre gjengs tenkning.
Det bør de fortsatt gjøre – om da ikke Lagmannsretten kommer dem i forkjøpet.
Norge ut av ACER.
Jan Christensen
Dette innlegget ble først publisert i medlemsbrevet til Drammen Nei til EU.
