oss 100 kroner!
Jernbaneledelsen klarer ikke å bygge signalanlegg, og regjeringene bryr seg ikke.
Av Ove Bengt Berg.
Den forrige og til dels siste uka har alle de mange vanlige feilene som altfor ofte stanser togtrafikken i Oslo-området opptrådt samla over en lengre periode. Som den stadige jordfeilen i Oslo-tunellen og feil ved signalanlegget på Skøyen vest for Oslo-tunellen. Alle feilene opptrer som Nettavisen skreiv i 2015: «En jordfeil i Brynsbakken ved Oslo S kommer og går». Nå også med feil mellom Eidsvoll og Gardermoen og ikke sjelden i Østfold.
Tog er grunnlaget for de daglige arbeidsreisene inn til Oslo, rundt 100 000 personer hver dag. Kravet er bare 85 prosent regularitet, i forrige uke var den som Bane NORs egen statistikk gjengitt ovenfor viser, helt nede på 50 prosent. Alle de feilene som har eksistert i 24 år er unødvendige feil som ikke skulle ha skjedd om alle hadde gjort jobben sin. Men det gjør de ikke, og de ansvarlige i Bane NOR og samferdselsministrene bryr seg ikke. Det gjør heller ikke de som oppkaster seg til miljøpolitikere.
Vanskjøtselen av jernbaneregulariteten er ikke bare en skandale for togtransporten. Det er som et samfunn i forfall at vi har ledere som ikke trenger å levere for de oppgavene de er for høyt lønna for og der de politisk ansvarlige godtar slurvet. Det er resultatene som teller, som en sier i LO. I en stat med sjølrespekt fjerner en dem som ikke evner å levere. Enten det er de altfor høyt lønna offentlig betalte, eller de ansvarlige politikerne.
I nesten en hel uke har togtunellen under Oslo vært mye stengt på grunn av «jordfeil». Og det er ikke første gangen. Det er mer riktig å si at jordfeilen kommer og kommer, enn kommer og går som Nettavisen skreiv i 2015. Signalanlegget på den nye stasjonen på Skøyen fra 1998 i den vestlige enden av Oslo-tunellen har aldri fungert som den skulle, sjøl ikke etter en ekstrainnsats under samferdselsminister Kleppa. I denne uka blei feilene utvida til linja mellom Eidsvoll og Gardermoen.
Det er ganske utrolig at et tilsynelatende avansert samfunn som det norske, med et tilsynelatende avansert teknisk universitet i Trondheim, ikke greier å utvikle mennesker til å konstruere og bygge signalanlegg for tog som ikke bryter sammen stadig vekk. Det viser seg jo å være mulig med regularitet for T-banen og trikkene i Oslo og Bybanen i Bergen. Det er vanskelig å forstå at evnen til å bygge elektriske anlegg for tog kun dreier seg om nok penger og ikke også kunnskap, vilje og yrkesstolthet. Kanskje prioriterer NTNU i Trondheim feil og bruker for mye tid på løsaktige meningsfag og å si opp ansatte som ikke har de ønska politiske meningene?
Hvorfor godtar politikerne denne mishandlinga av jernbanenettet uten å bry seg? Ingen partier engasjerer seg i at togene ikke går som de skal. Heller ikke MDG, Miljøpartiet De Grønne, bryr seg om togtrafikken. Tog er åpenbart ikke så viktig for dem som kampen for el-bilene — og høyhus. MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson, tilhenger av EU og norsk medlemskap i EU, engasjerer seg heller i en intern lokal uenighet i organisasjonen Nei til EU enn for tog.
Mens statsråder får mistillitsforslag fra Stortinget for uttalelser de kommer med, er det ingen på Stortinget som bryr seg når jernbanesystemet i hovedstadsområdet ikke fungerer.
Den udugelige ledelsen i Bane Nor med sine altfor høye lønninger burde forlengst vært fjerna, sammen med samferdselsministerne og gjerne de regjeringene som godtar at togene ikke går som de skal fordi det ikke bygges signalanlegg som fungerer. Hvorfor gjelder det andre krav for dem enn for ryggraden i norsk arbeidsliv som postbud og lokomotivførere? Hva ville skjedd med vanlige arbeidstakere som ikke leverer det de er ansatt for?
Kanskje får for mange fotballtrenere sparken for fort. Men åpenbart for få offentlige ledere og politikere.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
