oss 100 kroner!
Ubestridelige data viser at lockdownperioden har ført til en nedgang uten sidestykke i lese- og matteferdigheter i USA
Mens covid-19 utgjør en nærmest mikroskopisk fare for barn og ungdom, har myndighetene i store deler av verden utsatt ungdommen for noe som er mye verre, skolestengninger og dramatiske læringstap. Nå begynner tallene å komme på bordet, og de er stygge.
To tiår med vekst for amerikanske elever og studenter i lesing og matematikk ble utslettet gjennom bare to år med pandemi-forstyrret læring, ifølge nasjonale testresultater som ble offentliggjort i morges. Dystre utgivelser fra National Assessment of Educational Progress (NAEP) – ofte referert til som «nasjonens rapportkort» – har blitt en halvårlig tradisjon de siste årene ettersom den akademiske fremgangen først stoppet opp, deretter erodert for både fjerde- og åttendeklassinger. Men deres nyeste rapport, som sporer langsiktige akademiske trender for niåringer fra 1970-tallet til i dag, inkluderer den første føderale vurderingen av hvordan læring ble påvirket av COVID-19.
I USA har CDC som helsemyndigheter i andre land gått ut med pålegg og forskrifter og «sosial distanserin». I Norge har vi hatt «meteren» til Bent Høie. I USA hadde de «seks fot avstand». Men CDC har måttet innrømme at de egentlig ikke hadde noe vitenskaplig dekning for dette. Dette skrev også Wall Street Journal.
Denne elev- og læringsfiendtlige politikken har rammet elevenes utdanning i vesentlig grad. Det er så ille at det er snakk om ei utdanningskrise.
I den øvre middelklassen klarer foreldrene til en viss grad å hjelpe barna over denne kneika, men i den lavere middelklassen og arbeiderklassen der foreldrene verken har tid eller økonomi til å gjøre det, vil dette ramme ekstra hardt. Skolestenging har en klassekarakter: den rammer arbeiderklassen og de fattige.
Millioner av barn er fortsatt uten skolegang. Konsekvensene hoper seg opp.
Nye data tyder på at skadene har vært verre enn nesten noen forventet. Å stenge barn ute av skolen har forhindret mange av dem i å lære å lese riktig. Før pandemien kunne ikke 57 % av tiåringene i lav- og mellominntektsland lese en enkel historie, sier Verdensbanken. Det tallet kan ha steget til 70 %, anslår det nå. Andelen tiåringer som ikke kan lese i Latin-Amerika, sannsynligvis den verst berørte regionen, kan skyte opp fra rundt 50 % til 80 %.
Dette skriver tidsskriftet Economist og viser til denne figuren:
Barn som aldri mestrer det grunnleggende vil vokse opp til å bli mindre produktive og tjene mindre. Konsulentselskapet McKinsey anslår at innen 2040 kan utdanning tapt på grunn av skolenedleggelser føre til at globalt Bnp blir 0,9 % lavere enn det ellers ville ha vært – et årlig tap på 1,6 milliarder dollar. Verdensbanken tror avbruddet kan koste barn 21.000 milliarder dollar (21 billioner) i inntekt i løpet av livet – en sum som tilsvarer 17 % av globalt Bnp i dag. Det er mye mer enn de 10 billionene den hadde estimert i 2020, og også en økning fra de 17 billionene den spådde i fjor.
I mange deler av verden var skoler stengt altfor lenge. I løpet av de to første årene av pandemien håndhevet landene nasjonale skolestengninger som varte i 20 uker i gjennomsnitt, ifølge UNESCO. Perioder med «delvis» nedleggelse – da skoler ble stengt i enkelte deler av et land, eller for noen årskull, eller kjørte deltidsplaner – kastet bort ytterligere 21 uker. Regionale forskjeller er store. Hele og delvise driftsstanser varte i 29 uker i Europa og 32 uker i Afrika sør for Sahara. Land i Latin-Amerika innførte restriksjoner som varte i 63 uker i gjennomsnitt. Det tallet var 73 uker i Sør-Asia.
Over to år mistet nesten 153 millioner barn mer enn halvparten av all personlig skolegang, regner UNESCO med. Mer enn 60 millioner mistet tre kvart år. I slutten av mai hadde elever i 13 land fortsatt noen restriksjoner på ansikt-til-ansikt læring – blant dem Kina, Irak og Russland. På Filippinene og Nord-Korea var klasserommene fortsatt mer eller mindre stengt.
Fattige land holdt stengt lenger enn sine naboer. Steder med dårlige resultater holdt dem stengt lenger enn andre i deres regioner. Stenginger var ofte lange på steder der lærernes fagforeninger var spesielt mektige, som Mexico og deler av USA. Fagforeninger har kjempet hardt for å holde skolene stengt lenge etter at det var klart at dette ville skade barn.
Skolestengninger var også lange på steder der kvinner har en tendens til ikke å ha jobb, kanskje fordi det var mindre krav om at skolene skulle gå tilbake til å tilby barnepass. Mange barn på Filippinene bor hos besteforeldrene sine, sier Bernadette Madrid, ekspert på barnevern i Manila. Det gjorde folk forsiktige med å la dem blande seg på lekeplassen.
Jaime Saavedra i Verdensbanken sier at skolenedleggelser har kanskje forårsaket «den verste utdanningskrisen på et århundre, og absolutt siden verdenskrigene». Han er bekymret for at for få land har anerkjent omfanget av katastrofen, og at den sanne kostnaden ikke vil være synlig på flere år.
«Min frykt er at folk om 15 år vil skrive rapporter som dokumenterer konsekvent lavere inntekter, produktivitet og velstand for folk som nå er mellom seks og 20 år gamle,» sier han. «Jeg ser ikke at samfunn tar dette seriøst.»
Kommentar: Kom ikke og si at dere ikke visste!
Verdens politikere har, etter ordre fra WHO og deres støttespillere, påført hundrevis av millioner barn tap de aldri kommer til å komme seg ut av. Vi visste allerede i 2020 at dette ville bli konsekvensen.
25. april 2020 siterte vi David Beasley, leder for Verdens matvareprogram (WFP). Han advarte mot en «sultpandemi av bibelske proporsjoner«:
Akkurat nå, som dere kanskje vet, er 1,6 milliarder barn og unge for tiden ute av skolegang på grunn av lockdown. Nesten 370 millioner barn går glipp av næringsrike skolemåltider – det er lett å skjønne at når barn ikke får den næringen de trenger, går immuniteten deres ned.
I en kronikk i Bergens Tidende kom sju forskere med alvorlige advarsler mot den nedstenginga av samfunnet, og særlig av skolene på grunn av de kortsiktige og langsiktige skadene denne politikken påfører de unge.
Forskere advarer: – Ungdom rammes hardt av lockdown
Undersøkelsen viste at flertallet av elevene påvirkes negativt av mye hjemmeskole og sosial distansering. 63 prosent av elevene rapporterte at de lærte mindre med hjemmeskole.
Koronatiltakene skaper en sultkatastrofe av bibelske proporsjoner
Vi står overfor en truende hungerkatastrofe av bibelske proporsjoner advarte den tidligere britiske ststaministeren Gordon Brown. Han kaller det en covid-19 sult, men det går klart fram av artikkelen hans i Project Syndicate at det er tiltakene mot viruset, og da først og fremst lockdown som har skapt en katastrofe som har brakt 135 millioner mennesker på randen av sult i tillegg til et tilsvarende antall som var i denne situasjonen allerede. Brown skriver:
«I dag er 270 millioner mennesker – tilsvarende den samlede befolkningen i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia – på randen av sult. Dette tallet har doblet seg de siste 12 månedene. Og det er verdens barn som lider mest.
Anslagsvis 11 millioner barn under fem år møter ekstrem sult eller sult i 11 land i Afrika, Karibia, Midtøsten og Asia. Av disse vil 168 000 dø av underernæring innen utgangen av 2022 med mindre de får nødhjelp. Og til sammen 73 millioner barneskolebarn i 60 lavinntektsland er kronisk sultne.
Hunger var allerede økende før coronaviruspandemien, hovedsakelig som et resultat av krig og konflikt, og klimaendringene forverret den. Men de sekundære effektene av pandemien har skapt en global sultkrise. En grunn til dette er at COVID-19 har ødelagt livslinjen til skolen. Mer enn 1,6 milliarder barn har gått glipp av tid i klasserommet siden pandemien startet, og nesten 200 millioner er fremdeles ikke tilbake på skolen.
Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader, inkludert økning i barneekteskap og barnearbeid. Noen unge ender med å betale den ultimate prisen: komplikasjoner fra graviditet og fødsel er den viktigste dødsårsaken for jenter i alderen 15-19 år i lav- og mellominntektsland. Til slutt reverserer kriser fremgangen med å sikre at alle jenter har tilgang til kvalitetsutdanning.
Dessuten gir skolene mange fattige barn det eneste næringsrike måltidet på dagen. Skolestengninger betyr at millioner av barn har mistet muligheten til ikke bare å lære, men også å spise. Barn har mistet mer enn 39 milliarder skolemåltider under krisen. Kvinner og jenter er ofte de første som savner måltider, og står for mer enn 70% av de som møter kronisk sult.
Ni millioner barn drevet ut i barnearbeid på grunn av lockdown. Første økning på to tiår.
Antall barn i barnearbeid har steget til 160 millioner over hele verden – en økning på 8,4 millioner – med millioner flere i fare på grunn av virkningene av COVID-19, ifølge en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og UNICEF: Child Labour: Global estimates 2020, trends and the road forward – utgitt før verdensdagen mot barnearbeid 12. juni – advarer om at fremgangen til å avslutte barnearbeid har stoppet for første gang på 20 år, og snur den tidligere nedadgående trenden mellom 2000 og 2016.
Om lag halvannen millioner skoler ble stengt i India under lockdown. Det rammet 247 millioner barn. For 25 prosent av dem var ikke en gang undervisning over internett noe alternativ, siden deres familier ikke er knyttet til nettet eller har datamaskiner.
Dette skriver India Today.
Globalt er det over 1,6 milliarder barn som har fått sin skolegang helt eller delvis ødelagt av lockdown. Mange millioner av dem kommer aldri tilbake til skolebenken, og mange havner i ulike former for slaveri, inkludert sexslaveri. En datasimulering som UNICEF har gjort sier at dersom det ikke tas effektive tiltak vil tallet på nye barn i barnearbeid øke fra 9 millioner til 46 millioner.
Hele denne katastrofen skyldes lockdown
Brown kaller det «de sekundære effektene av pandemien», men det er ansvarsfraskrivelse. Som det går fram av teksten handler dette om de direkte virkningene av en valgt politikk, nemlig lockdown. Og mange visste at dette ville skje! Brown skriver det tydelig: «Tidligere kriser har vist at skolestenging medfører store sosiale og økonomiske kostnader». Så de mange av de politikerne som valgte lockdown som det globale svaret på koronapandemien visste at dette ville føre til sultkatastrofe og enorme problemer for verdens fattigste. Men det var tydeligvis en pris de mente det var riktig å la de fattigste betale.
En gigantisk forbrytelse mot verdens barn
Adri noensinne har verdens politikere påført verdens barn så katastrofale skader. De gjorde det med vitende og vilje. De kan ikke skylde på at de ikke visste. Det ble advart mot skolestengninger fra dag én. Barn sto ikke i fare på grunn av covid-19. Skolestenging har aldri vært vitenskapelig basert.
