Av Jon Nordmo.
Å tape en krig kan være en kostbar affære. Særlig hvis krigen ender med betingelsesløs kapitulasjon. Da betyr det i praksis at det er 100% opp til seierherrene å bestemme vilkårene for å slutte å krige mot den som har tapt. Taperne må bare godta det seierherrene bestemmer. Selv om det oppleves som aldri så urettferdige. Selv om det er åpenbart at det egentlig dreier seg om ran av verdier…
Taperen har ikke noe valg. Å fortsette å krige er umulig. Han er slått sønder og sammen. Har ingen mulighet til å kjempe mot. Han har ikke våpen, hæren er knust, landet hans ligger i ruiner. Han har ikke noe valg.
Slik var situasjonen etter Den andre Verdenskrig. Tyskland var fullstendig knust, og de måtte kapitulere betingelsesløst. Så var det bare å vente på hva seierherrene skulle bestemme skulle skje med dem, og håpe på mildhet.
Den gang ei!
Betingelsene var knallharde:
- Tysk industri (det som var igjen av den) skulle demonteres og fraktes til seierherrene
- Alle jernbanevogner, lokomotiv og skip skulle doneres til seierherrene
- Alt gull / sølv eller andre edle metaller som var eid av staten eller av privatpersoner skulle konfiskeres og overføres til seierherrene. Likeledes alle tyske utenlandske investeringer
- Alle valutareserver skulle gis til seierherrene
- Alle tyske patenter skulle doneres til seierherrene. (Anslått verdi med dagens pengeverdi 123 milliarder dollar – over 1000 milliarder kr.)
- Den tyske befolkningen skulle utskrives til tvangsarbeid for seierherrene
- Tyskland skulle betale for seierherrenes okkupasjon av sitt land
- Og så kanskje det verste: Tyskland skulle avstå ¼ (ja du leste riktig, en fjerde del) av sitt land og det skulle gis til Polen. Det medførte at 12 millioner tyskere, ca. 1/6 av den daværende befolkningen ble tvangsflyttet til det som var igjen av Tyskland. Det tomme området ble nå befolket av takknemlige polakker.
Nei, her var det ikke noe kjære mor! Særlig når man tar i betraktning at Tyskland, ved krigens slutt var en eneste gigantisk, rykende ruinhaug etter alle de tusenvis av bombetoktene.
Som kjent ble seierherrenes vennskapelige forhold hurtig avløst av fiendskap og Den kalde Krigen tok til. Sovjetunionen og sine allierte i den ene leiren og USA med sine allierte i den andre leiren.
Både Polen og Øst Tyskland (som var den «sovjetiske delen» av det okkuperte Tyskland) havnet under sovjetisk innflytelse. Det medførte at Sovjetunionen mer eller mindre bestemte hva som skulle skje i de landene. Også når det gjaldt krigsskade erstatning. Enden på visa ble at Polen måtte si seg fornøyd med å ha fått ¼ av Tyskland. Ytterligere erstatning kom ikke på tale. (Unntatt flere milliarder som ble utbetalt personlig til overlevende fra konsentrasjonsleirene). Men betingelsen for at Polen gikk med på det, var at Øst Tyskland skriftlig erklærte at de områdene de hadde avstått til Polen skulle forbli polsk. For evig og alltid.
Erklæringen ble gitt og saken var dermed opp og avgjort.
Trodde alle.
Men så ble Tyskland gjenforent! Og dermed ble hele saken gjenåpnet! Polen mente nemlig nå at de kun hadde en avtale med Øst Tyskland. Det landet fantes ikke lenger. Nå krevde de erstatning av det samlede Tyskland.
Tyskland sa etter lange forhandlinger ja, og utbetalte 8 milliarder dollar.
Ikke nok sa toneangivende krefter i Polen. Og i 2017 nedsatte de en kommisjon som skulle regne på hva tyskerne egentlig skyldte Polen. Etter 5 års regnearbeid, nå i 2022, har de altså kommet frem til at 1300 milliarder dollar (ca 13 000 milliarder kr) er en rimelig sum.
Det er ikke en eller annen obskur politiker som nå fronter saken. En som har gått av hengslene og som vi kan se på som en kuriositet. Nei, det er Jaroslaw Kacznski, lederen av Lov og Orden partiet som vant både president valget og stortingsvalget i 2015!! Partiet sitter fremdeles med makten! Han regnes for å være en av Polens mest innflytelsesrike nåværende politikere! Så det er altså ramme alvor.
Tidspunktet for kravet er ikke det beste, sett fra EU sitt ståsted. Tyskland og det øvrige EU er i økonomisk krise etter deres (foreløpige) mislykkede forsøk på å knuse den russiske økonomien, behovet for indre samhold er stort hvis NATO skal gå seirende ut av krigen mot Russland …
Nei, tidspunktet er ikke det beste.
Om Polen vil lykkes med sitt krav, vil fremtiden vise. Kanskje forhandlinger medfører at det reduseres? Men uansett: Ondt blod skaper i hvert fall kravet. Mellom politikerne, men ikke minst mellom befolkningene i de to landene.
Men mitt anliggende med dette lille skriftet er egentlig et annet. Det ovenstående kun en innledning for å sette resten i perspektiv. Jeg funderer nemlig over selve spørsmålet om erstatning for krig og okkupasjon.
Og jeg undres:
Vil England noensinne betale erstatning til India for all den lidelse deres brutale kolonivelde forårsaket, både i tap av menneskeliv og ødeleggelse av indisk industri. Bare de rent økonomiske kostnadene har den indiske historikeren Vijay Prashad regnet seg frem til beløper seg til 450 tusen milliarder kr!
Vil England noensinne betale erstatning til sine øvrige kolonier hvor også 100 000 vis av mennesker døde som følge av kolonialismen og 100 vis av milliarder kr. i form av råvarer, ble stjålet fra koloniene og overført til England?
Vil Frankrike noensinne betale erstatning til Algerie for sin brutale kolonikrig mot araberne som bodde der. Hvor i overkant av 10% av befolkningen ble drept!
Vil Portugal noensinne betale erstatning til Mosambik, Angola og Guinea Bissau som de brutalt koloniserte, ranet rikdommene fra og så førte en ødeleggende krig for å forhindre at de tre landene skulle bli frie?
Vil Belgia noensinne betale erstatning til Congo for sin kolonisering som gikk ut på å ta for seg av landets rikdommer: elfenben, gummi, gull, diamanter… Forskere regner i dag med at kolonitiden medførte at ca. 8 millioner av Congos befolkning døde. Av en befolkning på ca. 24 millioner. På 40 år!
Vil Tyskland noensinne betale erstatning til Namibia for utryddelsen av Herero-stammen? Stammen gjorde motstand mot å bli fratatt sin jord, og ble som følge av det skånselsløst jaktet ned og drept. Ca. 80% av stammen ble drept!
Vil USA noensinne betale erstatning til Vietnam for sin 15 årige krig hvor mellom 2 og 3 millioner vietnamesere ble drept? Og landet bombet sønder og sammen. (Det ble sluppet flere bomber over Vietnam enn over hele verden under 2. Verdenskrig.)
Vil NATO betale erstatning til Afghanistan? For sine 20 år med okkupasjon?
Min oppramsing kunne fortsatt. Lenge. Synderegisteret til NATO landene er nemlig tilnærmet uendelig. Men jeg tror poenget mitt er tydelig nok som det er.
Spørsmålene er egentlig retoriske. Jeg tror vi alle vet at det aldri i livet vil komme på tale for NATO landene å betale noen erstatning for sine ødeleggelser.
Spørsmål om erstatning for de ødeleggelser som man forårsaker gjennom sin krig eller sin okkupasjon, avgjøres nemlig ikke av moral. Det avgjøres ikke av hva som er rett eller galt. Det avgjøres ikke etter hvor store ødeleggelser man har forårsaket. Det avgjøres faktisk heller ikke over om man har tapt en krig eller ikke. I alle de nevnte eksemplene så har NATO landene blitt kastet ut av de gjeldende landene – ofte etter langvarige kriger.
Nei, det avgjøres av hvem som har makten til å påtvinge sin vilje på andre!
Og her er NATO suveren. I dag.
Ingen små land i Afrika eller Asia kan i sine villeste drømmer finne på å kreve erstatning for den elendigheten som et eller flere NATO land har påført dem. De vet utmerket godt at selv om de moralsk sett har krav på det, selv om de står som seierherrer i sin egen frigjøring, så har ikke NATO landene kapitulert betingelsesløst. De har bare trukket seg midlertidig tilbake, omgruppert seg, lagt nye strategier. De er ikke slått. Fremdeles «Ruler» de.
Men man kan spørre seg om det ikke snart er på tide at de går sammen, nå når USA og NATO som eneherskere i verden, er på vikende front. Og en mere multipolar verden ser ut til å tre frem. Kanskje hvis de står samlet at de kan kreve at Europa og USA skal gjøre opp for sine forbrytelser mot menneskeheten?
Referanser:
In September 2022, Jarosław Kaczyński, leader of the Law and Justice party, announced the government’s intent to officially demand that the German government pay 6.2 trillion zł ($1.32 trillion) in reparations.[21]
Greece[edit]
Excerpt Akte R 27320, page 114 (political archive of the German Federal Foreign Office)
As a result of the Nazi German occupation, much of Greece was subjected to enormous destruction of its industry (80% of which was destroyed), infrastructure (28% destroyed), ports, roads, railways and bridges (90%), forests and other natural resources (25%)[22][23][24][Scholarly sources required.] and loss of civilian life (7.02–11.17% of its citizens).[25][26] Other sources put the total number of deaths resulting from the Axis occupation at 273,000 to 747,000 Greeks, or 3.7-10.2% of the prewar population. The occupying Nazi regime forced Greece to pay the cost of the occupation in the country and requisite raw materials and food for the occupation forces, creating the conditions for the Great Famine. Furthermore, in 1942, the Greek Central Bank was forced by the occupying Nazi regime to lend 476 million Reichsmarks at 0% interest to Nazi Germany.
After the war, Greece received its share of the reparations paid by Germany to the Allies as part of the proceedings of the Paris Reparation Treaty of 1946 which was enforced by the Inter-Allied Reparations Agency. 7.181 billion dollars were initially slated for Greece. This sum rose significantly due to growing size of the reparations seized by the Allies and Greece ultimately received compensations in the form of money and industrial goods with a worth of about 25 billion dollars.[27]
Greece received an additional share of reparations from other Axis powers as result of the Paris Peace Treaties from 1947.
Greece was signatory of the London Agreement on German External Debts in 1953. The signatories agreed to postpone additional German debts until a final peace treaty with Germany would be made.[27] In 1960, Germany concluded a treaty with the Greek government to compensate Greek victims of Nazi German terror which amounted to 115 Million German mark. These payments were explicitly marked as payment to the victims and not supposed to be a general reparation treaty. Later Greek governments insist that this was only a down-payment and further payments need to be made.[27][28]
In 1990 West Germany and East Germany signed the Treaty on the Final Settlement with Respect to Germany (‘Two Plus Four Agreement’) with the former Allied countries of the United States, United Kingdom, France, and the Soviet Union. This treaty was supposed to close all open questions regarding Germany and the aftermath of WWII and paved the way for German reunification. Germany considers this treaty as the final regulation which concludes the question of open reparations which had been made in previous treaties such as the London Debt Agreement.[27] Greece rejects this notion and on 8 February 2015, the then Greek Prime Minister, Alexis Tsipras demanded that Germany pay the «complete» reparations to Greece. On 6 April 2015, Greece now evaluated the war reparations to be the equivalent of 279 billion euros (equivalent to 389 billion euros in 2022). The German government replied that the stipulations of the Two Plus Four treaty still stand and the issue was resolved in 1990.[29]
Israel[edit]
Further information: Reparations Agreement between Israel and West Germany
West Germany paid reparations to Israel for confiscated Jewish property under Nuremberg laws, forced labour and persecution. Payments to Israel until 1987 amounted to about 14 billion dollars,[30] equivalent to $36.5 billion in 2022.
The Netherlands[edit]
Further information: Dutch annexation of German territory after World War II
The Netherlands demanded 25 billion guilders in reparations, but later desired to annex a large part of German territory. They eventually annexed 69 square kilometres (27 sq mi) in 1949, almost all of which was bought back by West Germany in 1963 for 280 million German marks.
Yugoslavia[edit]
Further information: World War II reparations towards Yugoslavia
The Socialist Federal Republic of Yugoslavia received a value of US$36 million, in industrial equipment from the dismantled German factories. West Germany also paid 8 million German marks as reparations for forced human experimentation on Yugoslav citizens.
Soviet Union[edit]
Further information: Economy of East Germany § Soviet occupation period, Kaliningrad Oblast, and Forced labor of Germans in the Soviet Union
The Soviet Union received compensation under the Paris Peace Treaty in 1947 from four Axis allied powers, in addition to the large reparations paid to the Soviet Union by the Soviet Occupation Zone in Germany and the eventual German Democratic Republic in the form of machinery (entire factories were dismantled and shipped to the Soviet Union) as well as food, industrial products, and consumer goods. The USSR was owed $100 million from Italy, $300 million from Finland, $200 million from Hungary, and $300 million from Romania,[31] in total equivalent to approximately $12 billion in 2022.