Forskning på kvinnehelse, fortsatt lavt prioritert

0
Shutterstock

Den siste uka har det vært stor oppmerksomhet rundt kvinnehelse i media og det er bra, for en slik oppmerksomhet trengs. Den eneste organisasjonen jeg veit om som over tid har holdt et slikt fokus er Norske Kvinners Sanitetsforening.

Av Romy Rohmann

Det startet med at de tre kjendisene Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø i et intervju med Dagens Næringsliv i forrige uke lanserte sitt nye prosjekt, Skjønnhetsklinikken Nomi. Her gikk de ut og reklamerte bla med ordet kvinnehelse i sin lansering.

I et intervju med DN, der journalisten spør om de ikke bidrar til skjønnhetstyranniet, svarer Tjelta dette:

«Jeg tror ikke det har så mye med verken skjønnhet eller tyranni å gjøre at en kvinne som har født har behov for å stramme opp bekkenbunnen etter en fødsel (..) Det er for så vidt heller ikke meg bekjent at tannleger blir beskyldt for å «utnytte et skjønnhetstyranni» (..) heller ikke vanlig at journalister spør om «utnytting av skjønnhetstyranni» når menn får injeksjonsbehandlinger mot hårtap».

Selma Moren, debattansvarlig i Dagsavisen skrev 15.9

«Men Skarbø, Tjelta og Rudjord. Hvis dere først skal bruke 40 millioner på å starte en bedrift som spiller på kvinners komplekser, så kan dere i det minste anerkjenne det presset veldig mange damer kjenner på, og som de mest sannsynlig er utsatt for selv. I stedet for å bli defensive og sammenligne fettsuging med tannregulering.

Men hvis dere hadde tatt inn over dere hva dere faktisk bidrar med, kan det jo hende dere ikke hadde hatt noen business.»

Nå trekker de seg fra klinikken, skriver VG. Sjøl om de tre kjendisene trekker seg åpner klinikken 10.oktober. Som følge av de tre trekker seg, vil Karim Sayed ta fullt eierskap over Nomi Oslo AS. Han er lege og medisinsk ansvarlig ved klinikken,

Men hvordan står det til med forskning rundt kvinnehelse i Norge. For 23 år siden – i 1999 – kom det en utredning om dette, den konkluderte med at det sto svært dårlig til med forskningen på kvinnehelse.

I det meste av forskning på sykdommer som befolkningen, ble mannen ofte ansett som normen. Men som vi veit er det åpenbare biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Så kunnskap om hvordan sykdommer og behandlinger artet seg for kvinner fantes det lite av.

Når det gjaldt sykdommer som bare rammer kvinner, var det ofte sparsomt med forskning.

I etterkant av den rapporten ble det iverksatt flere tiltak for å rette på situasjonen. Det ble bla opprettet et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Siri Vangen, professor ved Universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning uttaler til Forskning.no:

«Fra tid til annen kommer det øremerkede midler til forskning på kvinnehelse, både fra Forskningsrådet og helseforetakene, Men det er ikke nok, det er for lite penger til forskning generelt, og Forskningsrådet skal blant annet redusere tildelinger til forskningsprosjekter.»

I mai 2022 kom det en rapport som skulle oppsummere hva som har vært gjort på disse 23 årene. Christine Hillestad Hestevik fra Folkehelseinstituttet og hennes kollegaer har i denne rapporten kartlagt systematiske oversikter på forskning og behandling på kvinnehelse.

Marte Dæhlen, journalist og Ingrid Spilde, journalist skriver på Forskning.no den 20.september:

«Hestevik og kollegaene har sett på behandling av sykdommer som bare rammer kvinner, som for eksempel endometriose, vulvodyni, symptomer knyttet til overgangsalder, svangerskapsforgiftning og kreft i livmorhalsen.

De har også sett på behandling av sykdommer som kan ramme kvinner og menn forskjellig, som for eksempel slag, hjertesvikt, lunge- og luftveissykdommer, fibromyalgi, diabetes og psykiske lidelser.

Forskerne lette etter systematiske oversikter om en rekke sykdommer der rapporten fra 1999 hadde funnet kunnskapshull. Til sammen inkluderte de 2.870 oversikter. Men resultatene var altså ikke så imponerende. Det er skuffende mange og store kunnskapshull nå 23 år senere, står det i rapporten, som heter Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner.»

Videre skriver Forkning.no at Hestevik fra FHI hadde skrevet i en e-post:

«Vi fant mye forskning om fertilitet, graviditet, svangerskap og fødsel, men i forskningskartet fant vi blant annet lite forskning på smertelidelser, migrene og kronisk utmattelsessyndrom, som vi vet ofte rammer kvinner.

Det mangler også forskning på behandling av kvinnesykdommer i yngre og eldre aldersgrupper. Bare tre prosent av de systematiske oversiktene handlet om jenter under 17 år, og bare 2 prosent handlet om kvinner over pensjonsalderen.»

Jeg nevnte Norske Kvinners Sanitetsforening som en organisasjon som har holdt og holder fokus på kvinnehelse. På Arendalsuka arrangerte de en debatt hvor de inviterte fagfolk og politikere til å diskutere kvinnehelse. De skriver om denne debatten på sin hjemmeside:

«Må man ha baller for å bli forsket på? På Arendalsuka arrangerte vi paneldebatten «Det er ikke deg, det er systemet», der vi inviterte fagfolk og politikere til å løfte blikket og ta et systemperspektiv på kvinnehelse.»

NKS bruker 10 -12 millioner hvert år på forskning på kvinnehelse, noe som finansieres av egne midler, samtidig som de søker og får støtte til sine prosjekter fra andre.  

Generalsekretæren Grete Herlofsen uttalte i februar til ABC Nyheter i forbindelse med at informasjonen om at kun 10% av Forskningsrådets midler som brukes på helseforskning går til forskning på kvinnehelse:

«Det er jo sjokkerende, i likestilte Norge, at vi fortsatt har så lite kunnskap om lidelser som rammer kvinner, og hvor kvinner er 50 prosent av befolkningen.»

Vi får håpe at oppmerksomheten om kvinnehelse den siste uka får noen konsekvenser for framtidig forskning, for det trengs virkelig.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.