oss 100 kroner!
Ingen stemmer til krigshauker, uansett parti.
by John V. Walsh, Postet 27. September, 2022
I mai i fjor dukket det opp en bemerkelsesverdig spalte av Stephen Kinzer i Boston Globe. Den hadde overskriften: «Republikanerne vender tilbake til sine røtter som antikrigspartiet.»
Mer betydningsfullt var det at underoverskriften lød: «Siden Vietnam-æraen har amerikanerne begynt å forvente antikrigsretorikk fra liberale demokrater. Ikke lenger.» Spalten begynte:
«Med amerikanere nå oppslukt av lidenskap for Ukraina, var det ikke overraskende at president Biden foreslo å sende våpen og annen hjelp til en verdi av 33 milliarder dollar til Ukrainas beleirede militære. Det var heller ikke overraskende at Kongressen hevet tallet til 40 milliarder dollar, eller at både Senatet og Representantenes hus stemte overveldende for. Skjult i den skjeve avstemningen var imidlertid et sjokk: Hver eneste «nei» -stemme – 11 i Senatet og 57 i Huset – kom fra republikanerne.
«Siden Vietnam-æraen har amerikanerne begynt å forvente antikrigsretorikk fra liberale demokrater. Ikke lenger. Denne månedens avstemninger i Washington signaliserer en dramatisk rolleendring. Plutselig er det konservative republikanere som motsetter seg USAs involvering i utenlandske kriger.»
Påfallende nok stemte ikke bare de «konservative» demokratene for de $ 40 milliardene som inkluderte flere døds- og ødeleggelsesvåpen for Joe Bidens grusomme stedfortrederkrig mot Russland, helt til siste ukrainer. Alle de «progressive» gjorde det, inkludert AOC og The Squad, Bernie Sanders, Ro Khanna, Barbara Lee og alle de andre. De gjorde rent bord.
For det andre var ikke dette en engangshendelse. Det kommer en ny av-stemning i løpet av de neste ukene, for ytterligere $ 13,7 milliarder for Ukraina, med over $ 7 milliarder til våpen. Hva er responsen fra de 100 progressive demokratene på denne forespørselen fra Biden? Svaret kom i løpet av den 11. september Week Of Action, etterlyst av Code Pink og den progressive Fred i Ukraina Koalisjonen, rapporterte her som følger:
«I nasjonens hovedstad sparket CODEPINK medstifterne, Medea Benjamin og Jodie Evans, sammen med oberst Ann Wright og andre aktivister, i gang Aksjonsuken, og gikk fra dør til dør til kontorene til House Congressional Progressive Caucus (CPC), …. Mens noen medlemmer av CPC oppfordrer til sårt tiltrengt diplomati og reiser bekymringer om risikoen for atomkrig – enten gjennom en feilberegning eller et forsettlig første angrep – vil ikke ett medlem av CPC, med nesten 100 medlemmer, forplikte seg til å stemme mot flere våpen for Ukraina. (Utheving, John V. Walsh)
Dette ble også erkjent i et svært nedslående intervju av The GrayZone med fremtredende aktivister etter lobbyarbeidet.
Pro-krig-mentaliteten blant de progressive Demokratene er ikke begrenset til Bidens grusomme stedfortrederkrig frem til siste ukrainer. Det strekker seg til en andre stedfortrederkrig, som nå blir eskalert på Taiwan. Da Nancy Pelosi nylig besøkte øya for å hisse opp separatistfølelser, kom ikke en eneste progressiv demokrat i Kongressen med så mye som et pip av protest. Faktisk økte representant Ro Khanna, medformann for Bernie Sanders’ president-kampanje i 2020, opphissingen av separatistfølelser, med raljering for krig på CNN og Twitter:
Begge disse stedfortrederkrigene bringer USA i konflikt med to andre globale atommakter. Hvis de progressive politikerne ikke kan være imot militær opptrapping i saker som dette, er det vanskelig å se at de er for fred. Og likevel er alt for mange aktivister i den progressive antikrigsbevegelsen lojale mot dem. Faktisk har noen fredsorganisasjoner gått så langt som å støtte dem i valget i 2022, selv etter at de stemte for $ 40 milliarder til Ukraina for eksempel her!
Dessuten viser denne støtten til stedfortrederkrigen i Ukraina seg også blant demokrater på grunnplanet. På alle måter, i en nylig meningsmåling tatt av IPSOS etter 6 måneders krig, var støtten til intervensjon i Ukraina høyere blant demokrater enn blant republikanere eller uavhengige. Hvis årsakene til dette er å finne i partiet, er det dypt urovekkende fordi det betyr at demokratene vil følge krigshaukene bare fordi de er Demokrater. Biden kan være et eksempel på slik feilplassert lojalitet.
La meg avslutte personlig. Når jeg arbeider i fredsorganisasjoner og koalisjoner, finner jeg mange aktivister som utfører et mektig arbeid for fredens sak, og opprettholder sin lojalitet til det demokratiske partiet. Og den lojaliteten strekker seg spesielt til de «progressive» demokratiske politikerne. Dette er mest urovekkende fordi, i de viktigste spørsmålene om krig og fred, får disse fredsaktivistene ingenting tilbake. Siden det ikke er noen pris å betale for deres stemmer til haukene, vil disse politikerne ganske enkelt ignorere slike aktivister. Dette er et destruktivt forhold og bør avsluttes umiddelbart. (Oversetters utheving)
Et minimum i politikken til de som jobber for fred, burde være ganske enkelt: Ingen stemmer til politikere som stemmer for å finansiere krig i Ukraina – uansett parti. Ellers vil de som støtter krig og USAs unipolaritet, fortsette å ignorere de som arbeider for fred.
John V. Walsh, inntil nylig professor i fysiologi og nevrovitenskap ved University of Massachusetts Chan Medical School, har skrevet om spørsmål om fred og helsevesen for San Francisco Chronicle, EastBayTimes / San Jose Mercury News, Asia Times, LA Progressive, Antiwar.com, CounterPunch, Consortium News, Scheerpost, The Unz Review og DissidentVoice.org. John V. Walsh kan nås på john.endwar@gmail.com Se alle innlegg av John V. Walsh.
Artikkelen er hentet fra https://original.antiwar.com/
The Democratic Party, Now the Leading Party of War – Antiwar.com Original
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
