Ukraina kriminaliserer stemmer de ikke liker

21. august 2022

jens jørgen nielsen — Danske Jens Jørgen Nielsen er blant dem som er ført på svarteliste av Ukraina. Privat foto

Helt legitime og nyanserte synspunkter om krigen i Ukraina gjør at ukrainske myndigheter kan stemple deg som «informasjonsterrorist» og «militær kriminell».

De som snakker om Ukraina-krigen som «en kamp mellom demokrati og diktatur» må ha mangelfulle kunnskaper om det ukrainske «demokratiet». Vi snakker om landet som har forbudt 11 opposisjonspartier, noe som rammer 43 valgte representanter i den ukrainske nasjonalforsamlingen. I tillegg er kritiske medier stengt ned og opposisjonspolitikere fengslet. I praksis har alle som ønsker en annen politisk kurs for Ukraina enn den myndighetene står for, et svært begrenset ytringsrom.

Ukrainske myndigheters toleranse for andre standpunkter enn deres offisielle er nå ytterligere snevret inn. Her er noen påstander om krigen i Ukraina som du kan risikere kriminell tiltale fra ukrainske myndigheter for å fremføre, uansett hvor du bor i verden:

NATOs ekspansjon østover er en årsak til krigen i Ukraina
Krigen er en stedfortrederkrig mellom Russland og USA/NATO
Nynazister har hatt betydelig innflytelse i det ukrainske statsapparatet og i hæren

Du trenger ikke å støtte alle påstandene overfor, eller si deg helt enig, det er nok at du trekker slike synspunkter frem i debatten. Å gå imot vestlige våpenforsendelser til Ukraina er også nok til å havne i unåde.

Ukrainske myndigheter forsøker nå å rense slike perspektiver ut av det offentlige ordskiftet, ved rett og slett å kriminalisere dem.

Svarteliste over «informasjonsterrorister»

16. juli publiserte Ukrainas «Center for countering disinformation» en liste på 72 personer «som bruker en retorikk som er i samsvar med russisk propaganda». På listen står oppført en rekke diplomater, professorer, politikere, mediefolk og til og med tidligere CIA-ansatte. Listen deler de navngitte inn i tre grupper – de som «hemmelig støtter Putin-regimets ideer«, de som «rettferdiggjør Russlands handlinger, men hevder å sympatisere med folket i Ukraina» og de som «fordømmer Russisk aggresjon, men motsetter seg levering av våpen til vår stat».

Lederen av «Senter for bekjempelse av desinformasjon», Andriy Shapovalov, kaller personer som sprer slik påstått desinformasjon for informasjonsterrorister. Han argumenterer for at lovgivningen burde endres for å beskytte informasjonsrommet. «Informasjonsterrorister må vite at de må svare for loven som militære kriminelle», sier han.

På listen over påståtte «informasjonsterrorister» finner vi folk som journalisten Glenn Greenwald, amerikanske politikere som Tulsi Gabbard og Rand Paul, de franske presidentkandidatene Marine Le Pen og Eric Zemmour, EU-parlamentarikerne Clare Daly og Manuel Pineda, statsviteren John J. Mearsheimer, økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs, så vel som flere amerikanske politiske kommentatorer med en fortid i CIA eller i det amerikanske militærapparatet. Ingen nordmenn står på listen, men vi finner en svenske og fire dansker, blant dem fredsforskeren Jan Øberg.

Det er ikke snakk om at personene på svartelisten støtter Russlands angrep og krigføring. Listen er et forsøk på å sverte folk som fremmer synspunkter som ikke bygger 100 % opp om Ukrainas versjon av krigen. Avvik fra den offisielle fortellingen skal ikke tolereres.

Personene på svartelisten skal sanksjoneres

Tre indere er oppført på listen. Det fikk en indisk avis til å kontakte Mikhailo Podolyak, Ukrainas sjefsforhandler og en av president Volodymyr Zelenskyjs fortrolige, for å forklare begrunnelsen for den.

Podojak sa at oppføringen på listen absolutt er berettiget, fordi informasjon er en ekstremt viktig del av krigen som helhet. «Informasjon kan enten stimulere eller demoralisere befolkningen.Informasjonen kan være sann, eller den kan være en del av propaganda, hvis formål er å rettferdiggjøre drapene (på ukrainere) eller redusere bistanden til Ukraina.Selvfølgelig er enhver rettferdiggjøring av krigen til fordel for Russland, enhver omtale av at Russland hadde rett til å angripe et annet land, fornektelse av russiske krigsforbrytelser og spredning av desinformasjon, en indirekte form for deltakelse i en hybridkrig og støtte til massakrene på ukrainere.»

Podolyak kunne fortelle at Ukraina hele tiden overvåker hvilke offentlige personer i verden som «sprer Russlands kannibalistiske fortellinger». Disse anses for å være ubetingede agenter for russisk innflytelse, selv om de ikke nødvendigvis forstår det selv. Dette betyr at Ukraina vil reagere med sanksjoner mot disse. Ukraina vil også arbeide for at det blir innført sanksjoner mot dem i andre land «i den siviliserte verden».

Planlagt siden kuppet i 2014

På et møte i Kiev i april 2021, med ambassadørene for G7, Finland, Israel, samt lederne for EU- og NATO-oppdragene i Ukraina til stede, kunne lederen for kontoret til Ukrainas president – Andriy Yermak, fortelle at ideen om å opprette «Senter for bekjempelse av desinformasjon» har vært planlagt siden 2014.

På møtet kunne lederen for Senteret, Polina Lysenko, fortelle at ambisjonen ikke bare var å bli et ukrainsk senter for å motvirke desinformasjon, men også et internasjonalt senter. «Vi ønsker at vår motaksjon og forebygging skal beskytte ikke bare oss, men også våre partnere. Jeg tror at hvert land har sin egen negative opplevelse av desinformasjon, som spres av den russiske føderasjonen», sa hun.

Ifølge Lysenko er hovedfokuset å motvirke spredning av falsk informasjon på Internett og i media. Hun uttrykte samtidig håp om et effektivt samarbeid med Ukrainas internasjonale partnere.

Propagandakrigen intensiveres

Et stort apparat er allerede på plass i EU-landene, med hovedoppgave å bistå med å spre det ukrainske narrativet. Det som kalles EU Disinfo Lab (en påstått uavhengig NGO) har etablert en egen Ukraine Hub, som samler en mengde ressurser som alle jobber med å kontre russisk propaganda og desinformasjon.

At desinformasjon og falske nyheter finnes og bør avsløres, er vi enige om. Men det er ikke det som skjer i Ukraina og i resten av NATO-sfæren nå. Vi står i en situasjon der normal journalistikk, forskning og politisk aktivitet rundt Ukraina-krigen blir utsatt for rabiate angrep.

CBS lar seg presse av ukrainske myndigheter til å fjerne en dokumentar som viser at bare 30-40% av våpenforsendelsene fra vestlige land når frem. Amnesty International møtes med voldsomt raseri etter en rapport som viser at Ukrainas forsvarsstrategi bryter folkeretten, og setter egne innbyggere i fare ved å ha militærbaser på barneskoler, sykehus og i boligområder.

Å stemple meningsmotstandere som “informasjonsterrorister” og “militære kriminelle” forteller hvor langt vi har kommet. En effekt er at mange ikke lenger våger å hevde sin oppriktige mening. Slik fungerer selvsensur som en effektiv og subtil form for sensur.