Sannheten om korrupsjon, fattigdom, prostitusjon og utnyttelse i Ukraina

0

Av Werner Rügemer.

Ukraina er korrupt – vi vet, det spiller ingen rolle, det er for en god sak. Men den fattigste og sykeste befolkningen, driftes som et knutepunkt for europeisk lavlønn og sigarettsmugling, verdensledende innen handel med kvinnekroppen – og flere soldater enn noe europeisk NATO-land. 

Emner som dekkes i denne artikkelen:

  • Siden 2021 har den laveste timelønnen i Ukraina vært 1,21 euro.
  • Selv denne laveste lønnen betales ikke alltid
  • Sultelønnskjeden fra Ukraina til EUs naboland
  • Tekstilarbeidere har selv bare råd til bruktimport fra Tyskland
  • Billeverandører, farmasøytiske produkter, maskinteknikk
  • Arbeidsmigrasjon i millioner
  • Kvinners fattigdom I: Illegal prostitusjon blomstrer
  • Kvinners fattigdom II: Kvinnekroppen som utnyttelsesmateriale
  • Nulltimerskontrakter, ekspropriasjon av fagforeninger
  • Ekspropriasjon og utarming av bønder
  • Smuglingssentral Ukraina: i 30 år
  • Ukraina: Høyeste militærutgifter i Europa
  • Den fattigste og sykeste befolkningen i Europa

Werner Ruegemer.

Da en lovfestet minstelønn først ble innført i Ukraina i 2015, var den på 0,34 euro, det vil si 34 cent i timen. Den ble deretter økt: i 2017 var den på 68 cent, i 2019 10 cent mer, det vil si 78 cent, og siden 2021 har den vært 1,21 euro. Noensinne hørt om dette?

Selv denne laveste lønnen betales ikke alltid

Dette betyr selvfølgelig ikke at denne minstelønnen faktisk blir riktig utbetalt i denne staten. I 2017 var den månedlige minstelønnen ved hele arbeidsuker 96 euro. Men i tekstil- og lærindustrien, for eksempel, fikk en tredjedel av de for det meste kvinnelige ansatte denne denne minstelønnen bare gjennom tvungen og ikke spesifikt betalt overtid. Stykkbetaling er også vanlig – et visst antall skjorter må sys på en time; hvis det ikke oppnås, må det jobbes ubetalt.

Hvis det ikke kom noen bestillinger, ble det pålagt ulønnet permisjon. Den lovpålagte årlige permisjonen ble ofte ikke innvilget eller betalt. Bedriftsledelsen hindret valg av tillitsvalgte. Med denne minstelønnen var folket godt under det offisielle nivået for livsopphold: det var 166 euro i det aktuelle året.

Sultelønnskjeden fra Ukraina til nabolandene i EU

Det er rundt 2800 offisielt registrerte tekstilbedrifter, men det er også trolig like mange uregistrerte småbedrifter. I flere tiår har de dannet en helt normal uformell økonomi, ofte i små byer og landsbyer.

De fleste av disse selskapene rangerer kun som annenrangs leverandører for de internasjonalt billigprodusentene med bedre nettverk i nabolandene til EU, fremfor alt i Polen, men også i Romania og Ungarn.

For eksempel går 41 prosent av skoene som halvfabrikata produsert på sultelønn fra Ukraina først til lavtlønnsfabrikkene i Romania, Ungarn og Italia: Der får de den uskyldige og vakre etiketten «Made in EU».

Tekstilarbeidere har selv bare råd til bruktimport fra Tyskland

Flertallet av de rundt 220 000 tekstilarbeiderne er eldre kvinner. De holder bare hodet over vannet gjennom eget livsoppdrett, for eksempel gjennom egen hage med hønsegård. Sykdommer på grunn av underernæring er vanlige.

Tekstilarbeiderne kjøper vanligvis egne klær fra bruktimport: De kommer hovedsakelig fra Tyskland, Polen, Belgia, Sveits og USA. Ukraina importerer langt mer tekstiler enn det eksporterer.

Den dyre, ukrainskproduserte Boss og Esprit-importen fra den rike vestlige delen av EU er bestemt for den rike eliten og NGO-boblen i Kiev – mens majoriteten av importen er billige brukte tekstiler. Tekstilarbeiderne, men også flertallet av befolkningen, har bare råd til de nesten gratis bruk-og-kast-tekstilene fra de rike landene.[1]

Men vestlige fagforeninger og «menneskerettighetsaktivister» ser fortsatt til Asia og Bangladesh når det kommer til lave lønninger i tekstilindustrien som bryter menneskerettighetene. Selv om lave lønninger i Ukraina er mye lavere. Også i de aktuelle diskusjonene i EU og i den tyske Forbundsdagen om en forsyningskjedelov: Perspektivet går langt utover, globalt, til Asia, mens den EU-ukrainske fattigdomskjeden fornektes.

Her er den, korrupsjonen: C&A, Hugo Boss, Adidas, Marks&Spencer, New Balance, Esprit, Zara, Mexx er sluttbrukerne som drar nytte av det. De lever av utnyttelse som bryter med menneskerettighetene. De viktigste aktørene innen korrupsjon holder til her i de rike EU-landene. I det skjulte ønsker de det ikke-eksisterende eller medskyldige arbeidstilsynet til den ukrainske staten gladelig velkommen, og EU dekker også over den systemiske urettferdigheten, med rituelt hyklerske og ubetydelige påminnelser om korrupsjon i Ukraina.[2]

Billeverandører, farmasøytiske produkter, maskinteknikk

Tekstil- og lærindustrien ligner på andre sektorer. Ukraina var et samlingspunkt for industriell produksjon i Sovjetunionen. Etter å ha blitt selvstendig i 1991, overtok oligarker bedriftene, gikk med overskudd og investerte ikke noe i innovasjon. Millioner av godt kvalifiserte arbeidere var tilgjengelige for vestlige selskaper – til bunnlønninger.

Tusenvis av selskaper, hovedsakelig fra USA og EU-land – rundt 2000 bare fra Tyskland – legger inn leverandørbestillinger på ganske enkle deler: Porsche, VW, BMW, Schaeffler, Bosch og Leoni, for eksempel for bilkabler; Farmasøytiske selskaper som Bayer, BASF, Henkel, Ratiopharm og Wella får sine produkter fylt og pakket; Arcelor Mittal, Siemens, Demag, Vaillant, Viessmann opprettholder monterings- og salgsavdelinger. Her betales lønn på to til tre euro, det vil si mer enn minstelønnen, men fortsatt lavere enn i nabolandene til EU Ungarn, Polen og Romania.

Derfor er de ukrainske lokasjonene nært knyttet til lokasjonene til de samme selskapene i disse nabolandene i EU, der den lovfestede minstelønnen er over 3 euro og under 4 euro. Nettverksbygging gjelder imidlertid også for de enda fattigere nabolandene Moldova, Georgia og Armenia, som ikke er EU-medlemmer. Det er også filialer her. Tvers igjennom «det østlige nabolaget», organisert av EU, blir alle forskjeller i kvalifikasjoner og enda lavere lønn utnyttet – med Ukraina som svingdør.

Millioner av arbeidsmigranter

Denne selektive utnyttelsen av stedlige fordeler fra vestlige kapitalister har ikke ført til økonomisk utvikling, tvert imot. Økonomisk har Ukraina blitt fattig. Flertallet av befolkningen ble gjort fattigere og sykere. En masserespons er arbeidsmigrasjon.

Det begynte tidlig. På slutten av 1990-tallet hadde flere hundre tusen ukrainere emigrert til Russland. Lønningene var ikke mye høyere, men i Russland holdt ikke overdreven vestliggjøring av livsstil og økninger i levekostnadene for mat, husleie, helse og offentlige avgifter fast.

Siden 2000-tallet og fremskyndet av konsekvensene av Maidan-kuppet i 2014, har rundt fem millioner ukrainere vært på farten som migrantarbeidere – rundt to millioner mer eller mindre permanent i utlandet, rundt tre millioner pendler til nabolandene. Spesielt den polske staten, som uansett gjør krav på vestlige deler av Ukraina, fremmer arbeidsmigrasjon fra Ukraina. Omtrent to millioner ukrainere jobber i Polen, hovedsakelig i lavnivåjobber som renholdere, hushjelp, servitører, i eldreomsorg og som lastebilsjåfører.[3] I Polen blomstrer virksomheten til formidlingsbyråer også: de erklærer ukrainere for å være polske statsborgere og plasserer dem som hjemmehjelpere i Tyskland og Sveits, for eksempel. Minstelønnen for en 40-timers uke betales noen ganger der, men i realiteten må omsorgsarbeiderne være tilgjengelige 24 timer i døgnet, ifølge kontrakten med det polske byrået.

Hundretusenvis av ukrainere jobber også fast, midlertidig eller pendler til Romania, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, med minstelønn mellom 3,10 euro og 3,76 euro. Det er ukrainerne glade for, selv om de blir presset et stykke under denne minstelønnen – det er fortsatt mye bedre enn i hjemlandet, og arbeidstilsynet sier ingenting, ei heller EU.

Studenter fra Ukraina liker å sesongarbeidere på engasjement i EUs landbruk. Bare i Niedersachsen er det rundt 7000 studenter i året som selvfølgelig ikke nødvendigvis studerer, men kommer inn i landet med forfalskede innmeldingspapirer. I følge en studie utført av Friedrich Ebert Foundation er det ingen kontroller verken i Ukraina eller Tyskland.[4]

Minstelønn i Litauen: i 2015 var den 1,82 euro, fem ganger høyere enn i Ukraina på den tiden; I 2020 var det 3,72 euro. EU fremmer Litauens ekspansjon til den europeiske spedisjonssentralen: Ved hjelp av kunstig intelligens blir billige og villige lastebilsjåfører fra tredjeland som Ukraina, Moldova, men også fra lengre unna, som Filippinene, guidet over hele Europa. De trenger ikke lære språk, de får instruksjonene sine via smarttelefon og navigator. Med begynnelsen av krigen i Ukraina manglet transportselskapene i Litauen og Polen plutselig mer enn 100 000 lastebilsjåfører – fra Ukraina fikk de ikke lenger forlate landet på grunn av militærtjeneste.[5]

Fattigdom blant kvinner I: Prostitusjon blomstrer

Den patriarkalske oligarkiske staten Ukraina har i stor grad forsterket ulikheten mellom menn og kvinner. Med en lønnsforskjell på 32 prosent er ukrainske kvinner på den aller siste plassen i Europa: I gjennomsnitt får de en tredjedel mindre lønn enn sine mannlige kolleger, og på finans- og forsikringsområdet er det til og med 40 prosent [6] for samme jobb – EU-gjennomsnittet er 14 prosent. På grunn av de patriarkalske stereotypiene blir kvinner ofte presset inn i usikre deltidsjobber, enda mer enn i Merkels Tyskland, som ligger er nest sist blant EU-landene når det gjelder diskriminering av kvinner.

Denne patriarkalske fattigdommen blant kvinner inkluderer forbudet mot prostitusjon, som imidlertid blomstrer spesielt under disse forholdene. De estimerte 180 000 kvinnene som jobber som prostituerte i Ukraina inkluderer også grunnskolelærere som ikke klarer seg med sine 120 euro i måneden, skilte enslige kvinner med barn og arbeidsledige.

Fordi prostitusjon er forbudt, tjener bordelloperatører, det samme gjør politifolk og drosjesjåfører, fordi de tjener gode penger på å tie. Private leiligheter brukes også, som bordellene på førsteklasses beliggenhet i hovedstaden Kiev. Turister tiltrekkes – for 80 euro er de inne. Åtte betjeninger per natt – ikke uvanlig. Litt under halvparten av inntekten går til kvinnene. Noen håper på en overgangsperiode på ett, to eller til og med tre år. Ofte forgjeves. En tredjedel blir avhengig av narkotika, en tredjedel regnes som HIV-positiv.[7]

Etter «liberaliseringen» av sextjenester av den føderale regjeringen bestående av Schröder/SPD og Fischer/Greens, ble Tyskland «Europas bordell». I sin «Tysklandsreiseguide for kvinner» annonserte det føderale utviklingsselskapet GTZ etter ukrainske kvinner som nå har gode utsikter i sexbransjen. Mange kom. Merkels Tyskland ble det europeiske senteret for kommersiell prostitusjon, for det meste ulovlig og offisielt tolerert – gunstige forhold for kvinner som ikke kommer fra et EU-medlemsland. Så det er naturlig at nå i 2022 prøver halliker allerede å rekruttere flyktende ukrainske kvinner ved grensen.[8]

Kvinners fattigdom II: Kvinnekroppen som materiale til utnyttelsesmateriell

For vestlige selskaper er Ukraina et praktisk sted for geskjeft som ellers er forbudt, et sted som brukes tusen ganger for USA-ledet globalisering. Dette gjelder også kommersiell bruk av kvinnekroppen, langt utover ulovlig prostitusjon.

Ukraina er den globale hot spot for industriell surrogati, med mer «liberalisering» enn vanlig. Utbredt fattigdom blant kvinner sørger for et uuttømmelig reservoar.

Vittoria Vita, La Vita Nova, Delivering Dreams eller, mer prosaisk, BioTex – surrogatibyråer i Kiev og Kharkiv annonserer sine tjenester og sine kvinner under slike navn. Ganske sunne ukrainske kvinner tilbys i kataloger for velstående utlendinger. Prisene for en sunn baby er mellom 39 900 og 64 900 euro. De ønskede barneturistene kommer fra USA, Canada, Vest-Europa og Kina.[9]

De tiltenkte foreldrene leverer egget og sædcellene til en av dusinvis av spesialklinikker. De blir befruktet i et reagensrør. Deretter implanteres det fremmede embryoet i surrogatmoren. Hun bærer dermed et genetisk fremmed barn. Dette ble utviklet i USA, men er mye dyrere: mellom 110 000 og 240 000 euro. I Ukraina er det mindre regulert. Kvinnen som bærer frem barnet må ikke ha noe genetisk med barnet å gjøre, hun er bare et fremmed redskap som skal glemmes umiddelbart etter bruk, eksisterer ikke lenger – og er klar for neste bruk av et helt annet utenlandsk par.

Prisene varierer avhengig av om de tiltenkte foreldrene ønsker at babyen de har bestilt skal være av et spesifikt kjønn eller ikke: BioTex tar 39 900 euro uten å velge kjønn, 49 900 euro for to forsøk på ønsket kjønn, og for ubegrenset forsøk 64.900 euro. Disse tilbudene inkluderer hotellovernatting, utstedelse av fødselsattester og pass på det tyske konsulatet. Så langt har mer enn 10 000 slike babyer blitt født over hele verden.

Surrogatmoren eller surrogatmoren – et surrogatiselskap bærer det passende navnet: Surrogacy Ukraine – mottar en månedlig bonus på mellom 300 og 400 euro under svangerskapet, etter vellykket levering av produktet økes suksessbonusen til 15 000 euro. Blir det spontanabort, barnet er funksjonshemmet, eller barnet får avslag på adopsjon, får surrogatmødrene ingenting. Deres mentale tilstand blir ignorert, og det er ingen trygd mot helseskader. Det gjøres ikke studier på langtidseffekter.

Nulltimerskontrakter, ekspropriasjon av fagforeninger

Zelensky-regjeringen økte minstelønnen til 1,21 euro, men svekket og ødela samtidig fagforeningene, som hadde blitt stadig mer svekket siden uavhengigheten. Arbeidsloven fra desember 2019 er kulminasjonen av ekstrem arbeidsrett så langt:

*Nulltimers arbeidsavtale er tillatt: tilkallingsvakter. Hvis bedriften har arbeid å tilby, får han den ansatte på kort varsel. Antall arbeidede timer og arbeidsinntekt kan noen ganger være null.

*Oppsigelser trenger ikke lenger være begrunnet.

*Det oppfordres til individuell forhandling av arbeidskontrakter – «forhandling» er selvsagt en eufemistisk betegnelse på tilbud uten alternativer, noe som ikke er et problem gitt den høye arbeidsledigheten. Kollektive forhandlinger kan suspenderes i bedrifter med færre enn 250 ansatte – det vil si over 95 prosent av bedriftene. Selskapene som nyter godt av dette er særlig statseide selskaper, etterfulgt av landbruks-, mat- og tobakksselskaper som Nestle og Philip Morris.

I tillegg skal fagforeningene eksproprieres og eiendommen konfiskeres. Selv om de er svekket, har de fortsatt tomter og noen store hus fra sovjettiden, i sentrum av byene. For Zelensky er dette «russiske etterlatenheter» – så eksproprier!

Arbeitsorganisation ILO, sondern auch die niedrigen Standards der EU – keine Reaktion.[10]

Hundretusenvis av ukrainere protesterte mot den nye loven – ingen vestlige nyheter rapporterte om den. I et felles brev datert 9. september 2021 har den internasjonal fagforeningsføderasjonen og europeiske fagforeningsføderasjonen – ITUC, CSI, ITUC – påpekt overfor den ukrainske regjeringen og EU-komiteen som har ansvaret for Ukrainas integrasjon til den ukrainske regjeringen og EU-komiteen med ansvar for Ukrainas integrering: Ukrainas nye arbeidslov bryter ikke bare alle FNs og International Labour Organization (ILO) arbeidsrettigheter, men også EUs lave standarder – ingen respons.[10

Ekspropriasjon og utarming av bøndene

Etter at Ukraina ble selvstendig, ble de rundt 7 millioner bøndene fra sine kollektivbruk tildelt i gjennomsnitt rundt fire hektar jord som eiendom og ble selvstendig næringsdrivende. Det er ikke nok til å drive en selvstendig gård. Det er grunnen til at bønder har leid ut de små landområdene sine til innenlandske og utenlandske oligarker for en lav leie, for tiden i gjennomsnitt 150 dollar i året, ned fra 80 dollar i 2008.

For eksempel har oligarken Andry Werewsky og Kernel-konsernet samlet 570.000 hektar med leid land, oligarken Oleg Bakhmatyuk administrerte 500.000 hektar med UkrLandFarming, den amerikanske «gresshoppe»-investoren NCH Capital fra New York forvaltet 400.000 hektar for 400 000 yuri. MHP på 370 000 hektar, oligarken Rinat Achmetov for sin jordbruksbedrift på 220.000 hektar, mens Continental Farmers Group fra Saudi-Arabia «bare» leier 195.000 hektar. Svenske og nederlandske pensjonsfond er involvert. Fra Bayern kommer småoligarker som Dietrich Treis og Hans Wenzel, som har 60 hektar hjemme, men driver 4500 hektar i Ukraina til en uforlignelig billig leie.[11] Alexander Wolters fra Sachsen har leid 4200 hektar for 60 euro per hektar per år.[12]

De er alle fullt integrert i EU og det vestlige verdensmarkedet:

*De juridiske og skattemessige hjemstedene er fortrinnsvis i de vanlige EU-finansparadisene Kypros, Luxembourg og Sveits, de ukrainske myndighetene har innført skattelettelser og subsidier.

*De mottar konsekvent store lån fra Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og Den europeiske investeringsbanken (EIB).

*Frø-, gjødsel-, plantevernmiddel- og landbruksteknologi er hovedsakelig i hendene på amerikanske og tyske selskaper som Cargill, Archer Daniels, John Deere, Corteva, Bayer og BASF.

Høyt betalte ledere driver virksomheten. Noen få av bøndene er i stand til å utføre hjelpetjenester i denne storskala organiserte landbruksvirksomheten for minstelønn. Litt ikke-bortleid land gjør at de kan med nød og neppe overleve.[13]

MenZelensky-regjeringen har avsluttet leasingpraksisen: siden 1. juli 2021 har bønder kunnet selge jordene sine, i utgangspunktet kun til kjøpere med ukrainsk statsborgerskap. Regjeringen opprettet en auksjonsportal for dette, der bud også kan gis anonymt. Frigivelsen av salget av den svært fruktbare ukrainske sorte jorden ble ikke bare krevd av oligarkiske landgrabbere, men også av Det internasjonale pengefondet IMF, som påla det tungt gjeldstyngede Ukraina følgende betingelse for et nytt lån på 5 milliarder: Land kan selges, det fører til økonomisk oppsving! En senere folkeavstemning i 2024 bør da sette i gang neste steg: å selge landet også til utlendinger. Den videre utarmingen av bondefamiliene er en av konsekvensene som ble satt i gang under disse forholdene. Derfor protesterte mange bønder mot denne «jordreformen» – uten at det hjalp.

Smuglingssenter Ukraina: I 30 år

Fra 1992 kjøpte de største sigarettselskapene Philip Morris, R.J. Reynolds, British American Tobacco og Japan Tobacco sigarettfabrikker i Ukraina. I enkelte tilfeller ble staten værende som minoritetsaksjonær i noen år.

Produksjonen med gode, men nå dårlig betalte fagarbeidere gjaldt i det minste det ukrainske markedet. Det brede utvalget av luksusmerker som Marlboro og Chesterfield ned til budsjettmerker ble produsert for eksport. For dette formål senket den medskyldige regjeringen tobakksavgiften til et internasjonalt uovertruffent nivå, mindre enn halvparten av den ellers gjeldende skatten i Europa. Samtidig holdt tollkontrollen seg på det laveste nivået.

På slutten av 1990-tallet innså EU-kommisjonen at Philip Morris & Co produserte mer enn 90 prosent i Ukraina for eksport, inkludert billige sigaretter for global smugling til fattige land, men også til de rike EU-landene. Smugling skader EU-statene med fire milliarder euro hvert år. EU saksøkte Philip Morris og Reynolds for erstatning. New York-domstolen avviste søksmålet i 2001. Tre år senere gikk Philip Morris med på å betale EU 1,3 milliarder dollar for å bidra til å bekjempe smugling og forfalskede etiketter.

Men Morris har foreløpig ikke betalt, og avtalen ble fornyet i 2010. Morris har gått med på å betale summen over 12 år til Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. Disse landene har signert avtalen – men ikke alle østeuropeiske EU-land. Samtidig blomstret medvirkning bak kulissene: Michel Petite, generaldirektør for EU-kommisjonens juridiske tjeneste fra 2001 til 2007, byttet beite til det amerikanske advokatfirmaet Clifford Chance i 2008, overtok klienten Philip Morris der og ble også leder av «Etikkkomiteen» i EU.[14]

I Ukraina koster en pakke Marlboro-sigaretter 2,50 euro, til tross for den noe økte tobakksavgiften, og 1,65 i Kosovo (per 2021) – mens pakken koster 7 euro i Tyskland, 6,20 i Belgia, 10 i Frankrike og i Italia 6 , osv. Derfor fortsetter selvfølgelig eksport og smugling fra Ukraina. Derfor er forhandlingene rituelle og resultatløse, slik tilfellet var på det 21. toppmøtet mellom EU og Ukraina. «Ukraina har blitt et globalt knutepunkt for levering av ulovlige sigaretter til Europa,» sa visepresident Alexei Honcharuk. President Zelensky har selvsagt igjen lovet at Ukraina vil bekjempe tobakksmugling enda hardere enn før.[15]

Ukraina: Høyeste militærutgifter i Europa

Maidan-kuppet i 2014, organisert av vestlige aktører – NATO, Horizon Capital, Swedbank, National Endowment for Democracy, Black See Trust, Soros Foundation-støttede – løftet den småbankieren Arseniy Yatseniuk til stillingen som statsminister i Ukraina.[16] Boikottene mot Russland førte til tap av flere hundre tusen arbeidsplasser i Ukraina – rundt 40.000 for tyske selskaper som billeverandøren Leoni alene.

Den ukrainske regjeringen sluttet seg nå til EU og innførte en lovfestet minstelønn i 2015: 34 cent per time jobbet. Det var en klar indikasjon på nivået arbeidsinntekten beveget seg på. Ansatte, som de i tekstilindustrien og i landbruksnæringen, er glade når minstelønna faktisk betales. Andre ansatte er glade når timelønnen kommer nærmere tre euro. Arbeidsmigrasjonen til utlandet akselererte og ble og brukes lett av de mindre fattige nabolandene i Øst-Europa. Ukraina ble til slutt «leverandøren av billig arbeidskraft til EU-land.»[17]

Med hjelp fra NATO, spesielt USA og Storbritannia, ble det fattigste landet i Europa målt i befolkning opprustet enda raskere fra 2016, fra 2,9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til militæret, innen et halvt tiår til en dobling med 2020, altså allerede før krigen: til 5,9 prosent: Den høyeste oppnådde prosenten og model boy  for USAs president Obamas krav om å øke militærbudsjettene til to prosent. Dette setter Ukraina på andreplass på verdensbasis etter Saudi-Arabia, foran det nest beste amerikanske forbildet, det høyt opprustede Israel.[18]

Ikke-NATO-medlemmet Ukraina, nå med 41 millioner innbyggere, har med sine 292.000 soldater flere soldater enn de andre og større NATO-medlemmene (med unntak av USA, selvfølgelig), dvs. flere soldater enn Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Hellas, Spania, Polen, Romania… Staten med det fattigste flertallet av befolkningen i Europa ga seg selv og sine herrer og damer i Washington, Brussel, London, Paris og Berlin samtidig de klart høyeste militærutgiftene , kanskje som forberedelse til en krig, eller til hva?

Den fattigste og sykeste befolkningen i Europa

IMF ga «den mest korrupte staten i Europa» (Transparency International) lån med vilkår for kutt i sosial- og pensjonsbudsjett, for økninger i kommunale avgifter (vann, kloakk, avfall) og statlige energipriser, samt ytterligere privatiseringer. IMF fremmet også krig: tapet av Donbass ville negativt påvirke nivået på vestlig kreditt, heter det.[19]

Statsgjelden ble brakt ned til visuelt fine 60 prosent i 2020 – utmerket for å bli med i EU. Konsekvens: Flertallet av befolkningen er enda fattigere, levekostnadene, mat, kommunale avgifter, husleie, helse- og energikostnader har steget – er bare delvis overkommelige eller ikke i det hele tatt. I 2013, før Maidan-kuppet, var gjennomsnittlig pensjon 140 euro, som var høydepunktet i det uavhengige Ukrainas historie. Siden 2017 har gjennomsnittlig pensjon vært 55 euro. Stadig flere pensjonister må fortsette å jobbe.[20]

Siden den vestlig orienterte uavhengigheten har Ukrainas befolkning krympet fra 51 millioner til 41 millioner i dag. Allerede før den nåværende krigen spådde International Organization for Migration (IOM) ytterligere krymping for år 2050: 32 millioner innbyggere, og de ville da være enda eldre i gjennomsnitt enn de er nå.

Den fattigste befolkningen i Europa er også den sykeste: Ukraina rangerer først i Europa for dødsfall som følge av underernæring.[21]

Som presidenten for EU-kommisjonen, kom fru von der Leyen med hyllesten : «Ukraina forsvarer på imponerende vis våre europeiske verdier!» Det er derfor Ukraina bør bli medlem av EU. Presidenten la til: «Ukraina fortjener denne statusen fordi det er klart til å dø for den europeiske drømmen.»[22]

Den kristen-polerte politikeren har mer rett enn hun tror.


Werner Rügemer er en tysk publisist, foredragsholder og sakprosaforfatter. Han beskriver seg selv som en «intervensjonistisk filosof». Rügemer undersøker moderne amerikansk-ledet vestlig kapitalisme når det gjelder de nye kapitalorganisatorene som BlackRock, private equity- og hedgefondene, deres statlige bånd og hærer av rådgivere, så vel som den fragmenterte og stort sett maktløse klassen av avhengige arbeidere. Den overordnede analysen inkluderer også forholdet mellom USA og EU samt konfliktene mellom vestlig kapitalisme og Folkerepublikken Kina og deres transkontinentale allianser. Rügemer støtter FNs folkerett, universelle menneskerettigheter og ILO-konvensjonene.

Artikkelen på tysk ble publisert 21. juli 2022 på nettstedet Nachdenkseiten.

Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.


[«1] Oksana Dutschak: Sweatshops am Rande Europas. Wie Markenkleidung in der Ukraine genäht wird, Bundeszentrale für politische Bildung 4.12.2017; siehe auch: Clean Clothes Campaign: Länderprofil Ukraine 2017, herausgegeben von der Rosa Luxemburg-Stiftung.

[«2] Werner Rügemer: Imperium EU. ArbeitsUnrecht, Krise, neue Gegenwehr. Köln 2020

[«3] Die nützlichen Migranten. Zwei Millionen Ukrainer in Polen, Deutschlandfunk 27.2.2018

[«4] Ukrainische Saisonarbeitskräfte in der Landwirtschaft, fes.de, 6.4.2022

[«5] Lastwagenfahrer fallen aus. Viele Ukrainer eingezogen, FAZ 9.3.2022

[«6] Gender Pay Gap in the Ukraine, globalpeoplestrategist.com/

[«7] Käufliche Liebe im Untergrund, Der Spiegel 30.6.2012

[«8] Ukrainerinnen auf der Flucht: „Oft schon an Grenze von Zuhältern angesprochen“, MDR Sachsen 3.6.2022

[«9] Geschäft mit dem Babyglück – Leihmütter in der Ukraine, arte-TV 29.1.2021; Babys für die Welt. Das Geschäft mit ukrainischen Leihmüttern, DLF/SWR/ORF 30.11.2021; In der Ukraine boomte das Geschäft mit der Leihmutterschaft. Dann kam der Krieg, Stern 25.3.2022

[«10] Sharan Burrow/ITUC and Luca Visentini/ETUC: Letter to Mr. Volodymyr Zelenskyy and others, Brussels 9 September 2021, pmguinfo.dp.ua/images/photo-news/09_2021/original_lista.pdf

[«11] Ukraine-Krieg: Niederbayerischer Landwirt bangt um seine Mitarbeiter, Bayerischer Rundfunk 4.3.2022; ARD Tagesschau 17.5.2022

[«12] Deutsche Landwirte in der Ukraine ächzen über Preisschwankungen und Transportprobleme, mdr.de 21.5.2022

[«13] Who Benefits from the Creation of a Land Market in Ukraine? oaklandinstitute.org, December 2020; Christina Planks: Land grabs in the Black Earth: Ukrainian Oligarchs and International Investors, Heinrich Böll-Stiftung 30.10.2013; Transnational Institute: Land Concentration, Land Grabbing and Peoples’ Struggles in Europe, June 2013

[«14] Geschichte der EU-Vereinbarungen zum Tabakschmuggel: Unfairtobacco.org

[«15] Schmuggel: Ukraine will Kooperation mit der EU verbessern, euraktiv.de/section/eu-aussenpolitik/news/schmuggel-ukraine-will-kooperation-mit-der-eu-verbessern/, abgerufen 15.7.2022

[«16] Werner Rügemer: Jazeniuk made in USA, Ossietzky 9/2014

[«17] Olga Gulina / Oleksii Pozniak: Ukraine – Migrationsströme im Wandel, zois-berlin.de/publikationen/ukraine-migrationsstroeme-im-wandel, 11.4.2018

[«18] Militärausgaben der Ukraine von 2006 bis 2021, de.statista.com, abgerufen 15.7.2022

[«19cnbc.com/2014/05/01/ukraine-gets-17bn-bailout-russian-risks-remain.html

[«20] Ukraine-analysen Nr. 200, 27.4.2018, laender-analysen.de/ukraine

[«21] Cardioviscular mortality attribuable to dietary risk factors in 51 countries in the WHO European Region from 1990 to 2016, European Journal of Epidemiology 34, 37ff. (2019)

[«22] Die Ukraine und die EU – Eine geopolitische Entscheidung, FAZ 17.5.2022

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.