oss 100 kroner!
Av Deborah Armstrong – 25. august 2022
Den russiske politiske analytikeren Daria Dugina som ble drept i en bilbombeeksplosjon i Moskva lørdag, vises nå som «likvidert» på den ukrainske nettdrapslisten. Nettstedet ble opprettet under oppsyn av innenriksministeren.
Jeg har skrevet om den ukrainske drapslisten kjent som Mirotvorets, eller «Peacekeeper» to ganger tidligere. Første gang var i denne artikkelen om internettsensur, og andre gang var da en 13 år gammel ukrainsk jente, Faina Savenkova, ble lagt til listen for offentlig å uttale seg mot Kievs blodige krig mot russisktalende sivile i den østlige delen av Ukraina, en region kjent som Donbass.
Mirotvorets er en database som viser tusenvis av journalister, aktivister og andre som er erklært å være «Ukrainas fiende». Deres personlige opplysninger publiseres, for eksempel adressene til boligene deres, deres telefonnumre og bankkontonumre; alt som kan få dem lokalisert. Når personene på denne listen blir myrdet, slik den italienske journalisten Andrea Rocchelli ble, er ordet ЛИКВИДИРОВАН, «LIKVIDERT», skrevet på ukrainsk, stemplet over bildet deres med store røde bokstaver.
Og fra og med 22. august fremstår Daria Dugina, som ble drept i en bilbombeeksplosjon i Moskva lørdag, som «likvidert» på nettstedet, noe som gir mer troverdighet til Russlands påstand om at hun ble myrdet av en ukrainsk nasjonalist som leide en leilighet i bygningen der Daria bodde for å overvåke henne før hun ble drept. Det antas at hun ble drept fordi faren hennes, Alexander Dugin, ble omtalt som «Putins hjerne» og «Putins åndelige veileder» i vestlige medier, selv om disse påstandene egentlig bare er mer spekulasjoner.
Det ser ut til at nesten hvem som helst kan legges til denne drapslisten. Til og med Henry Kissingers navn er på listen til tross for hans lange historie med russofobi. Men siden han våget å lufte sine bekymringer om hvordan USA vipper mot krig med Russland og Kina, er Kissinger, som en gang foreslo å slippe atombomber over Moskva, nå erklært som «Ukrainas fiende».
Så mange mennesker har blitt lagt til denne listen at det nå har blitt et hederstegn blant dem som er motstandere av Ukrainas regime å bli inkludert på Mirotvorets-siden.
Hvorfor denne siden har lov til å operere er et godt spørsmål. Men du kan enkelt få tilgang til det, og til og med donere penger for å hjelpe «saken» – hvis du er sympatisk med nazister og tror at det å myrde folk for deres meninger er en sunn måte å støtte Ukraina på.
Her er profilen til Roger Waters:
Legenden fra Pink Floyd er kjent for sin støtte til den fengslede Wikileaks-skaperen Julian Assange, og for sin motstand mot imperialisme og krig, så vel som for sin fantastiske musikk som er elsket av millioner rundt om i verden.
Waters omtalte nylig Joe Biden som en «krigsforbryter» på CNN, og sa at Biden «heller bensin på bålet i Ukraina».
«Denne krigen,» sa musikeren, «handler i bunn og grunn om aksjonen og reaksjonen til NATO som presset seg helt opp til den russiske grensen som de lovet de ikke ville gjøre da [Mikhail] Gorbatsjov forhandlet tilbaketrekning av USSR fra hele Øst-Europa».
Waters sa også at Krim tilhører Russland, fordi flertallet av menneskene som bor på halvøya er russiske.
Rockestjernens synspunkter har opprørt folkemengden som er pro-NATO og deres nazi-venner, så vel som alle politisk korrekte som fråder om munnen til støtte for hva enn den tradisjonelle pressen erklærer å være dagens tema. Waters, som alltid har vært noe av en dissident og krigsmotstander slik alle rockestjerner pleide å være da rock and roll fortsatt var ekte, blir nå nådeløst angrepet av «woke» -gjengen som er intolerante overfor alle som ikke er enige i deres synspunkter.
En undersøkelse utført av Russian Foundation to Battle Injustice avslører navnene på individene, selskapene og de statlige enhetene som antas å være «arrangørene, sponsorene og kuratorene av det ukrainske nasjonalistiske nettstedet». Mens Mirotvorets er lett tilgjengelig for alle som liker den slags, er denne russiske menneskerettighetsorganisasjonen blokkert på store sosiale medieplattformer som Facebook.
Etterforskere sier at drapslisten, som ble opprettet i 2014, er overvåket av den offentlige organisasjonen «Mirotvorets Center», som ledes av Roman Zaitsev, tidligere ansatt i en ukrainske sikkerhetstjenesten, og av den offentlige organisasjonen «People’s Rear», ledet av George Tuka, en kjent ukrainsk statsmann. Nettsiden er også kontrollert av Ukrainas sikkerhetstjeneste og ble opprettet på initiativ av Anton Gerashchenko, rådgiveren til Ukrainas innenriksminister. Gerashchenko er anklaget for terrorisme i den russiske føderasjonen for sin opprettelse av drapslisten.
I sine tidlige dager publiserte Mirotvorets navnene på såkalte «russiske separatister» (innbyggere i Øst-Ukraina) som motsetter seg Maidan-kuppet og mener det var økonomisk uklokt å bryte forholdet til Russland. Men senere begynte nettstedet å publisere personlige data til offentlige personer, journalister, aktivister og til og med barn.
Mirotvorets ble beryktet etter drapene på to ukrainske offentlige personer i 2015, hvis private opplysninger ble publisert på nettstedet. Oles Buzina, en 45 år gammel forfatter og journalist, og Oleg Kalashnikov, en 52 år gammel stedfortreder for det ukrainske parlamentet, ble drept bare noen dager etter offentliggjøringen av hjemmeadressene deres.
I mai 2016 publiserte Mirotvorets personopplysningene til mer enn 4500 journalister og medierepresentanter fra hele verden som hadde fått tillatelse til å jobbe i Donbass-territoriet. Etterforskere sier at Mirotvorets administratorer hacket databasen til departementet for statssikkerhet i Folkerepublikken Donetsk og samlet inn telefonnumre, e-postadresser og hjemmeadresser til utenlandske journalister som Mirotvorets anklager for å «samarbeide med terrorister» fordi de dekker krigen fra territorier som ikke er under ukrainsk kontroll.
Journalistene begynte å motta truende telefonsamtaler og e-poster og opplevde en økning i nettmobbing og trakassering på sosiale nettverk. Regjeringen i Ukraina ga ut en erklæring om at den ikke hadde funnet noen brudd på loven i Mirotvorets handlinger, selv om menneskerettighetsorganisasjonen «Komiteen for å beskytte journalister», fordømte nettstedets utlevering av tusenvis av journalister som jobber i det østlige Ukraina.
Det amerikanske utenriksdepartementet bekreftet at det ukrainske innenriksdepartementet var koblet til nettstedet, og erkjente publiseringen av journalistenes personlige data, men den amerikanske regjeringen har ikke iverksatt noe for å blokkere nettstedet selv om mange russiske nettsteder og alternative nyhetsmedier har blitt blokkert av sosiale mediegiganter for å publisere informasjon om krigen i Ukraina som ikke stemmer overens med offisielle fortellinger.
Og dessuten er det selskaper i USA som samarbeider med Mirotvorets og gir nettstedet informasjon.
En analyse av nettstedets nettverksprotokoll av Foundation to Battle Injustice fant at databasen bruker de teknologiske tjenestene til et selskap i California. Og hvis du ser på hovedsiden til Mirotvorets, vil du se adressen «Langley County, Virginia». Det er innlegg på nettstedet fra kontoer som har navn på vestlige etterretningsbyråer: CIA, FBI, NATO, MI5, NSA.
Andrew Weisburd, en amerikansk etterretningsanalytiker, kunngjorde offentlig sitt samarbeid med den ukrainske regjeringen i januar 2015, rundt tiden da Mirotvorets begynte å publisere personopplysningene til journalister. Weisburd uttalte, «Jeg prøver bare å gjøre min del for å hjelpe til med å få dårlige ting til å skje med dårlige mennesker som er i tjeneste for Kreml. Og for ordens skyld, jeg er ikke enslig hær. Jeg er mer som en enmanns etterretningstjeneste».
I følge George Eliason, en undersøkende journalist som har bodd i Donbass i flere år og skriver for Consortium News, er Joel Harding en annen amerikaner som var involvert i etableringen av Mirotvorets. Harding er en selverklært «informasjonsoperasjonsekspert» som sier at han er en tidligere etterretningsoffiser i den amerikanske hæren og seniorrådgiver i NATO. Harding utviklet en nettstrategi for å fjerne russiske medier fra det ukrainske informasjonsfeltet, og ifølge Eliason ønsket han å kontrollere hvilke nyheter og informasjon ukrainere har tilgang til på sosiale nettverk, internett og TV.
Etterforskere fra Foundation to Battle Injustice sier at de har kilder og bevis som forbinder en gruppe cyberaktivister kjent som «Ukrainian Cyberalyans» til Mirotvorets, og gruppen er anklaget for å ha deltatt i angrep på russiske myndigheter og nyhetsnettsteder, inkludert det russiske forsvarsdepartementet så langt tilbake som i 2016. Etterretningsdataene samlet fra hacking av disse nettsidene ble angivelig overlevert til ukrainsk politi og spesialtjenester. Etterforskere mener at «Cyberalyans» jobbet under ledelse av Dmitry Zolotukhin, en ukrainsk medieekspert.
En gruppe programmerere som stiftelsen sier var involvert i etableringen av Mirotvorets har samlet inn vanlige donasjoner for å styrke Ukrainas deltakelse i «informasjonskrigen» siden 2020. De heter Artem Karpinsky, Andrey Baranovich, Alexander Galushchenko og Andrey Pereveziy. Selv om programmererne sier at de bare mottok noen få tusen dollar, indikerer data om transaksjoner relatert til gruppens kryptolommebøker mottak av mer enn $100 000, ifølge Foundation-etterforskere.
Under dekke av crowdfunding mottar Mirotvorets betydelig økonomisk bistand fra anonyme givere i vest, sier etterforskere. Så godt som hvem som helst kan donere til siden, men sidens mest sannsynlige sponsorer er ukrainske nasjonalister som bor i utlandet og personer tilknyttet vestlige etterretningsbyråer som har enorme mengder skattebetalerpenger til rådighet.
PS: IP-adressen til Mirotvorets har blitt sporet til en server i Brussel, Belgia.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone under tittelen Roger Waters added to Ukrainian govt-sponsored hit list
Den er oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
