Oljefondet tapte 1700 milliarder kroner første halvår

0
Shutterstock / pixelschoen

Det norske Oljefondet tapte 14,5% av sin verdi første halvår 2022, eller 174 milliarder dollar av en totalverdi på 1200 milliarder dollar. I et intervju med Financial Times er Nicolai Tangen bekymret for hva framtida vil bringe.

Lederen for verdens største suverene formuesfond har advart investorer mot selvtilfredshet og sagt at de står overfor vanskelige år framover, da Norges oljefond gikk til sitt største dollartap noensinne i første halvdel av 2022.

«Markedene går ikke ned i en rett linje, og jeg er bekymret for at vi vil ha tøffe tider i en lengre periode,» sa Nicolai Tangen, fondets administrerende direktør, i et intervju med Financial Times. «Det er en risiko for at vi ikke har sett det verste ennå.»

Aksjeporteføljen til Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, ble særlig hardt rammet i første halvår, og tapte 17 prosent, mens faste inntekter var ned 9,3 prosent. Facebook-eier Meta var den største enkeltbidragsyteren til NBIMs aksjemarkedstap i første halvår.

Fondets investeringer i unotert eiendom ga en gevinst på 7,1 prosent, men de utgjør bare 3 prosent av fondets samlede portefølje. Investeringene i fornybar energiinfrastruktur falt 13,3 prosent.

En sikker spådom: Krisa blir verre

Når Nicolai Tangen sier at han frykter tøffe tider framover, plasserer han et svært sikkert veddemål. Mer enn to år med en lockdownpolitikk som har kostet verdens folk titusener av milliarder dollar bare i tapte verdier og økt gjeld, og en sanksjonspolitikk mot Russland som driver særlig Europa ned i den verst tenkelige sjølpåførte krisa, har ikke på noen måte blitt innkalkulert i sin fulle bredde og gru, for ikke snakke om at følgeskadene ligger foran oss. En generasjon unge har fått to års utdanning delvis ødelagt. Minst 150 millioner folk er drevet ut i ekstrem fattigdom og sult. Forsyningskjedene står i ferd med å bryte sammen. Og så går vi mot en vinter der Europa skal skjære ned energiforbruket med 15% og planlegger roterende blackout. Hva kan gå galt?

Når Tangen sier at han frykter hva tallene for juli vil vise, så får vi anta at han allerede har en nokså klar oppfatning av at tallene fra juli vil være svært dystre.

Kan Oljefondet fordufte?

Reklamen sier at Oljefondet skal «sikre våre pensjoner». Det er bløff. Oljefondet fungerer i dag som kassakreditt for finanskapitalen på de store børsene, særlig for Wall Street. Fondet eier rundt 1,5% av verdens aksjer. Og fondet er ekstremt sterkt knyttet til USA og dollar.

Det betyr at det som skjer med USAs økonomi og dollaren vil ha skjebnesvangre virkninger på Oljefondet.

Man kan ikke bare trykke penger i evighet – en dag må barregninga betales.

Andy Schectman, som eier Miles Franklin Precious Metals, sa i en samtale nylig:

«Når du tar et skritt tilbake og innser at det må være noen som har nok vett i behold til å innse at når du blåser aktivaprisene opp til alle tiders høyder i en periode med de laveste rentene i menneskehetens historie, så må man på et eller annet tidspunkt gjøre opp regninga i baren.»

«Vi har melket så mye fra systemet som menneskelig mulig.»

Andy Schectman tror også at global de-dollarisering er på vei: «Jeg tror hele systemet kan eksplodere med tapet av dollarens petroreservestatus.»

«Det er visse fareskilt langs veien, at når du ser det, blir det klart at vi er på vei mot de-dollarisering ,» sier han. «Dollarhegemoniet er rett og slett klart til å bryte sammen når du innser at Saudi-Arabia er i ferd med å slutte seg til BRICS-nasjonene. Tror du Biden kommer til å fly dit for å be om mer olje? Han dro dit for å trygle dem om ikke å bli med i BRICS.»

«Dollaren ble gjort til reservevaluta bare på grunn av vår beskyttelse av det saudiske riket,» fortsetter Andy. Deretter bemerker han at Saudi-Arabia har signert nye beskyttelsesavtaler med Russland.

«Alle de østeuropeiske landene som har repatriert gullet sitt. De er alle en del av EU, men de handler alle med sin egen valuta. De kommer alle til å bryte ut av det vestlige systemet!»

Oljefondet vil følge dollaren ned

Som en annen Odyssevs har Oljefondet surret seg til masta, og masta er USAs dollar. Går dollaren i fritt fall, fordufter Oljefondet. Sånt har skjedd før i historien.

På Færøyene leste jeg følgende historie: Under første verdenskrig gjorde fiskerne på Færøyene enorme fortjenester etter datidas målestokk. De solgte til begge parter i krigen, og tjente penger i bøtter og spann – og for å sikre verdiene plasserte de formuen i portugisiske escudos. I øyeblikket så det ut som et sikkert valg.

Etter krigen var ikke escudosen verdt det papiret de var trykt på. Færøyene gikk inn i sin største økonomiske krise noensinne, og den varte til krisa på trettitallet kunne avløse den.

Finanskapitalismen dekadanse

Dagens finanskapitalisme er så til de grader løsrevet fra den fysiske produksjonen at man kan stenge produksjonsbedrifter i milliontall over hele verden samtidig som finanskapitalistene øker sine fortjenester med 20–30% for hvert av koronaårene.

Før IT-bobla sprakk i 2001 snakket investorene og ideologene deres om den såkalte «nye økonomien», som angivelig var løsrevet fra den gamle økonomiens lover. Til det sprakk!

Det kan fungere godt en stund, som vi jo har sett, men på et eller annet punkt må barregninga betales. Og det later til at bartenderen har ringt med klokka allerede.

Forrige artikkelHold førstesida! Journalistene er forsvunnet!
Neste artikkelEn viktig tale
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).