oss 100 kroner!
Washingtons harde maktutfoldelse med å «ta ut» Al-Qaidas Al-Zawahiri vil ikke bli gjengjeldt av Beijing på grunn av Pelosis provoserende besøk til Taiwan. Det begraver imidlertid definitivt den tiår lange epoken med samarbeidende relasjoner mellom USA og Kina.
Av Pepe Escobar.
Dette er måten «Global War on Terror» (GWOT) ender, om og om igjen: ikke med et smell, men et klynk.
To Hellfire R9-X-missiler skutt opp fra en MQ9 Reaper-drone mot balkongen til et hus i Kabul. Målet var Ayman Al-Zawahiri med en dusør på 25 millioner dollar på sitt hode. Den en gang usynlige lederen for ‘det historisk’e Al-Qaida siden 2011, er endelig avsluttet.
Alle vi som har brukt årevis av livene våre, spesielt gjennom 2000-tallet, på å skrive om og spore Al-Zawahiri, vet hvordan USAs «etterretning» spilte alle triksene i boka – og utenfor boka – for å finne ham. Vel, han eksponerte seg aldri på balkongen til et hus, langt mindre i Kabul.
Enda en disponibel eiendel
Hvorfor nå? Enkelt. Ikke nyttig lenger – og langt forbi utløpsdatoen hans. Hans skjebne ble beseglet som en tarvelig utenrikspolitisk «seier» – det remiksede Obama ‘Osama bin Laden-øyeblikket’ som ikke en gang vil bli registrert over det meste av det globale sør. Tross alt hersker en oppfatning om at George W. Bushs GWOT lenge har omdannet seg til den «regelbaserte», faktisk «økonomiske sanksjonsbaserte» internasjonale ordenen.
Spol fram til 48 timer seinere, da hundretusener over hele vesten satt klistret til skjermen til fligradar24.com (inntil nettstedet ble hacket), og sporet «SPAR19» – det amerikanske flyvåpenets jetfly som fraktet speaker Nancy Pelosi – mens det sakte krysset Kalimantan fra øst til vest, Celebeshavet, gikk nordover parallelt med de østlige Filippinene, og gjorde deretter en skarp sving vestover mot Taiwan, i et spektakulært sløsing med flydrivstoff for å unnslippe Sør-Kinahavet.
Ikke noe «Pearl Harbor-øyeblikk»
Sammenlign det nå med hundrevis av millioner kinesere som ikke er på Twitter, men på Weibo, og et lederskap i Beijing som er ugjennomtrengelig for vestlig produsert førkrigs, postmoderne hysteri.
Alle som forstår kinesisk kultur visste at det aldri ville bli noe «missil på en Kabul-balkong»-øyeblikk over taiwansk luftrom. Det ville aldri bli en reprise av den flerårige våte drømmen til neocons: et «Pearl Harbor-øyeblikk.» Det er rett og slett ikke den kinesiske måten.
Dagen etter, da den narsissistiske speakeren, som var så stolt over å ha gjennomført stuntet sitt, ble tildelt Order of Auspicious Clouds for sin fremme av bilaterale forhold mellom USA og Taiwan, ga den kinesiske utenriksministeren en nøktern kommentar: gjenforeningen av Taiwan med fastlandet er en historisk uunngåelighet.
Det er slik du fokuserer, strategisk, i det lange spillet.
Hva som skjer videre hadde allerede blitt publisert, noe skjult i en Global Times–rapport. Her er de to hovedpunktene:
Punkt 1: «Kina vil oppfatte dette som en provoserende handling tillatt av Biden-administrasjonen i stedet for en personlig avgjørelse tatt av Pelosi.»
Det er nøyaktig dette president Xi Jinping personlig hadde fortalt leietakeren i Det hvite hus som leser høyt fra telepromptere under en intens telefonsamtale forrige uke. Og det gjelder den ultimate røde linja.
Xi kommer nå til nøyaktig samme konklusjon som Russlands president Vladimir Putin kom fram til tidligere i år: USA er «ikke-avtaledyktig», og det er ingen vits i å forvente at landet respekterer diplomati og/eller lovene for internasjonale relasjoner.
Punkt 2 handler om konsekvensene, og reflekterer en konsensus blant kinesiske toppanalytikere som gjenspeiler konsensus i politbyrået:
«Russland-Ukraina-krisen har nettopp latt verden se konsekvensen av å skyve en stormakt inn i et hjørne… Kina vil stadig øke hastigheten på sin prosess med gjenforening og erklære slutten på USAs dominans over verdensordenen.»
Sjakk, ikke dam
Den sinofobiske matrisen avviste forutsigbart Xis reaksjon ved å vise til faktum på bakken – og i himmelen – i Taiwan, komplett med retorikk som avslørte «provokasjonen fra amerikanske reaksjonære» og «imperialistenes usiviliserte kampanje».
Dette kan sees på som at Xi spiller formann Mao. Han har kanskje et poeng, men retorikken er proforma. Det avgjørende faktum er at Xi ble personlig ydmyket av Washington og det samme ble Kinas kommunistparti (KKP), et stort tap av ansikt – noe som i kinesisk kultur er utilgivelig. Og alt det forsterket med en amerikansk taktisk seier.
Så responsen vil være uunngåelig, og den vil være klassisk Sun Tzu: kalkulert, presis, tøff, langsiktig og strategisk – ikke taktisk. Det tar tid fordi Beijing ikke er klar ennå i en rekke hovedsakelig teknologiske domener. Putin måtte vente i årevis på at Russland skulle handle besluttsomt. Kinas tid kommer.
For nå er det klart at like mye som med forholdet mellom Russland og USA i februar i fjor, har Rubicon blitt krysset i USA-Kina-sfæren.
Les vår kommentar: Kinas hevn vil bli servert kald – og bli svært tungt fordøyelig
Prisen på sideskade
Afghanistans sentralbank skaffet 40 millioner dollar i kontanter som «humanitær hjelp» like etter missilet på en balkong i Kabul.
Så det var prisen for Al-Zawahiri-operasjonen, formidlet av det for tida USA-justerte pakistanske etterretningsbyrået, Inter-Services Intelligence (ISI). Så billig.
MQ-9 Reaper-dronen som fraktet de to Hellfire R9X som drepte Al-Zawahiri, måtte fly over pakistansk luftrom – ta av fra en amerikansk base i Persiabukta, krysse Arabiahavet og fly over Balochistan for å komme inn i Afghanistan fra sør. Amerikanerne kan også ha fått menneskelig etterretning som en bonus.
En avtale fra 2003 som forutsetter at Islamabad legger til rette for luftkorridorer for amerikanske militærflyvninger, kan ha utløpt med den amerikanske tilbaketrekningskatastrofen i august i fjor, men kan alltid gjenopplives.
Ingen bør forvente en djuptgripende etterforskning av nøyaktig hva ISI – historisk sett svært nær Taliban – ga til Washington på et sølvfat.
Tvilsomme forretninger
Slå over til en spennende telefonsamtale forrige uke mellom den mektige stabssjefen for den pakistanske hæren, general Qamar Javed Bajwa, og USAs viseutenriksminister Wendy Sherman. Bajwa drev lobbyvirksomhet for at Det internasjonale pengefondet (IMF) snarest skulle frigjøre et viktig lån, ellers vil Pakistan misligholde sin utenlandsgjeld.
Hadde den avsatte tidligere statsministeren Imran Khan fortsatt ved makten, ville han aldri ha tillatt den telefonsamtalen.
Handlingen tjukner til, ettersom Al-Zawahiris Kabul tilfluktssted i et stilig nabolag eies av en nær rådgiver til Sirajuddin Haqqani, leder av det «terroristiske» (USA-definert) Haqqani-nettverket og for tida Talibans innenriksminister. Haqqani-nettverket, unødvendig å legge til, hadde alltid et veldig intimt forhold til ISI.
Og så, for tre måneder siden, hadde vi sjefen for ISI, generalløytnant Nadeem Anjum, i møte med Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan i Washington – angivelig for å få deres tidligere, felles, skjulte, terrorbekjempende maskineri tilbake på rett spor.
Nok en gang dreier det eneste spørsmålet seg om vilkårene for «tilbudet du ikke kan avslå» – og det kan ha sammenheng med IMF-hjelp. Under disse omstendighetene var Al-Zawahiri bare en liten sideskade.
Sun Tzu bruker sine seks kniver
Etter Speaker Pelosi’s stunt i Taiwan, vil sideskader nødvendigvis formere seg som bladene til et R9-X-missil.
Den første fasen er at People’s Liberation Army (PLA) allerede har engasjert seg i levende ildgivingsøvelser, med massiv beskytning i retning Taiwanstredet ut av Fujian-provinsen.
De første sanksjonene er også på plass, mot to taiwanske fond. Eksport av høyverdig kvarts til Taiwan er forbudt; kvarts er en essensiell vare for elektronikkindustrien – så det vil øke smerten i de høyteknologiske sektorene av den globale økonomien.
Kinesiske CATL, verdens største brenselcelle- og litiumionbatteriprodusent, utsetter på ubestemt tid bygginga av en massiv fabrikk på 5 milliarder dollar, 10.000 ansatte, som skal produsere batterier for elektriske kjøretøy over hele Nord-Amerika, forsyne Tesla og Ford blant andre.
Så Sun Tzu-manøvreringen fremover vil i hovedsak konsentrere seg om en suksesiv økonomisk blokade av Taiwan, innføringen av en delvis flyforbudssone, alvorlige restriksjoner på maritim trafikk, cyberkrigføring og den store prisen: å påføre USAs økonomi smerte.
Krigen mot Eurasia
For Beijing betyr å spille det lange spillet akselerasjon av prosessen som omfatter en rekke nasjoner over hele Eurasia og utover, som handler med råvarer og produserte produkter i deres egen valuta. De vil gradvis teste et nytt system som vil se fremkomsten av en BRICS+/SCO/Eurasia Economic Union (EAEU) kurv av valutaer, og i nær fremtid, en ny reservevaluta.
Speaker Pelosis eskapade var samtidig med den definitive begravelsen av «krigen mot terror»-syklusen og dens metastasering inn i «krigen mot Eurasia»-æraen.
Det kan ubevisst ha gitt det siste manglende tannhjulet for å turbolade det komplekse maskineriet i det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina. Det er alt det er å vite om den ‘strategiske’ evnen til USAs politiske herskerklasse. Og denne gangen vil ingen rakett på en balkong kunne slette den nye æraen.
Originalens tittel: How a missile in Kabul connects to a Speaker in Taipei
