oss 100 kroner!
Det er nå mange år siden sannheten om NATOs bombing av Libya i 2011 ble kjent. Ja, de som fulgte med gjennom for eksempel Antiwar.com visste på forhånd at krigen bygde på løgner om et fredelig folkeopprør, mens det i virkeligheten dreide seg om en minoritet av islamistiske terrorbander/leiesoldater fra inn og utland, støttet av NATO-land og arabiske diktaturer som Qatar og Saudi Arabia.
Dette «folkeopprøret» ble det så hevdet at Gaddafi slo brutalt ned på, med løgner om at han bedrev folkemord. USA/NATO lyktes så med å skaffe en FN-resolusjon som de misbrukte på det groveste.
NRK Brennpunkts dokumentar «De gode bombene» fra 2013 gikk faktisk langt i å avsløre løgnene og burde i virkeligheten ha vært sendt i reprise hver dag siden da. Men den har kun blitt vist to ganger meg bekjent, forrige gang 30. mars 2016, mens NRK har sendt reprise på reprise av dokumentarer med propaganda mot Syria og Russland. Jeg kan ikke se annet enn politiske begrunnelser for det, med andre ord at det er USA/NATO som til sjuende og sist styrer NRK og at NATO ikke tar sjansen på at sannheten om krigen skal bli allment kjent.
Sannheten er altså velkjent, allikevel fortsetter norske ‘journalister’ å spre de opprinnelige løgnene. Som den notoriske krigspropagandisten Line Fransson (Dagbladet/NTB) i en artikkel fra 14. november i fjor der hun karakteriserte Muammar al-Gaddafis utvikling av Libya til å bli Afrikas beste velferdsstat som «vanstyre». Og som Aftenposten ved Helle Aarnes 28. august. Aftenposten/Aarnes innrømmer riktignok at «Libya hadde Afrikas høyeste levestandard», der «skoler og helsevesen var gratis». Men det at Gaddafi «slo så hardt ned på befolkningens opprør, at det internasjonale samfunnet fryktet folkemord» går i ett med de løgnene som NATOs bombing av Libya bygde på.
Aftenpostens artikkel handler om at det foregår fredsforhandlinger mellom de fortsatt krigførende partene i Libya på Utøya, av alle steder, øya som ble herjet av en norsk terrorist mens Norge fortsatt bombet og terroriserte Libya. Ja, blant det som skjedde i Libya 22. juli 2011 var at NATO bomba «The great man made river», verdens største irrigasjonsanlegg, som omskapte ørken til dyrkbar jord i flere afrikanske land. Det var altså et såkalt pan-afrikansk prosjekt i tråd med Muammar al-Gaddafi vyer om afrikansk enhet, som også inkluderte innføringen av en felles-afrikansk valuta. Dette oppfattet USA/NATO som en så stor trussel mot sitt eget verdenshegemoni at de bomba og ødela landet for generasjoner, om ikke for alltid, da også grunnvannet ble forurenset med NATOs bomber med utarmet uran.
Tre år etter at Jens Stoltenberg slapp Norges 582 bomber over Libya og var med på å ødelegge landet ble han belønnet med stillingen som «sjef» for NATO, der han i virkeligheten kun er talsmann for de mest krigshissige kreftene i NATO: USA og Storbritannia. Elleve år etter bombingen skal altså Norge, av alle land, bedrive fredsmegling mellom forskjellige fraksjoner blant libyerne. Det gjør ikke Jonas Gahr Støres regjering uten tillatelse fra USA/NATO. Når det gjelder krigen i Ukraina gjelder som kjent det motsatte prinsippet: ingen initiativer for fred, kun for å sende flere våpen, som de facto er del av USA/NATOs krig mot Russland med Ukraina som proxy. Jeg merket meg at Gaddafis sønn, Saif al-Islam Gaddafi, som ønsker å bli president i Libya, tilsynelatende ikke har blitt invitert til Norge og undres sjølsagt over årsaken til det.
Link til «De gode Bombene»: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2013/MDUP11000513
