oss 100 kroner!
Ukraina har nå vedtatt endringer av lover og arbeidstidsreformer de har planlagt lenge. Ukraina bruker Russlands invasjon for å vedta lover som ødelegger arbeidernes rettigheter. Disse lovene har antakelig vært planlagt siden Zelenskij og hans politiske parti, Servant of the People, Folkets tjener (!), kom til makta i 2019, og med Storbritannias hjelp er de nå vedtatt.
Av Romy Rohmann.
Det ukrainske parlamentet har nylig vedtatt to nye tiltak for liberalisering av arbeidskraft, dette skaper frykt blant arbeidsfolk i Ukraina.
I to lover vedtatt mandag 18.7 og tirsdag 19.7, stemte parlamentsmedlemmer for å legalisere nulltimerskontrakter og tok grep mot å fjerne opptil 70 % av landets arbeidsstyrke fra den beskyttelsen de tidligere har hatt gjennom lovverket.
Dette betyr at ansatte i små og mellomstore bedrifter ikke lenger er omfattet av nasjonale lover om rettigheter i arbeidslivet. Nå skal arbeidstakere inngå en individuell arbeidsavtale med sin arbeidsgiver. Den nye loven fjerner også fagforeningenes juridiske myndighet til å nedlegge veto mot oppsigelser på arbeidsplassen.
Dette tidligere foreslåtte lovforslaget (Lovforslag 5371) har tidligere blitt kritisert av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, i tillegg til ukrainske og europeiske fagforeninger.
Men disse nye lovene har vært planlagt lenge.
I oktober 2020 møttes Storbritannias statsminister Boris Johnson og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij for å signere en strategisk partnerskapsavtale.
Denne avtalen hadde som mål å finansiere et prosjekt som hadde som mål å endre opinionen rundt endringa av lover vdr arbeidstidsregulering i Ukraina, slik at den ukrainske regjeringen kunne vinne fram med sine planer.
UK sponsors deregulation of labour rights in Ukraine
Støttet av britene ble det også allerede i 2020 utarbeidet en «kommunikasjonsplan» for å «selge» de arbeiderfiendtlige lovene til et større publikum.
Kommunikasjonsstrategien, som er publisert av European Federation of Public Service Unions (EPSU), inkluderer en oversikt over media og ledende kommentatorer om arbeidsliberalisering som antyder at den foreslåtte reformen er upopulær hos den ukrainske offentligheten.
For å fremme fordelene ved liberalisering foreslår strategien at departementet bør «gjøre budskapene sine enklere og mer emosjonelle» til publikum og oppmuntre, via off-the-record-møter, støttespillere utenfor regjeringen til å komme med mer «emosjonelle» bønner til myndighetene om liberalisering.
«Storbritannia prøver effektivt å undergrave innsatsen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og EU-kommisjonen,» sa EPSU, som hevdet at Storbritannia «finansierer propaganda» for å «skape et klima» mot ukrainske fagforeninger.
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha forklarer i et intervju med The Grayzone at den økonomiske politikken Vladimir Zelenskij står for i Ukraina er en ekstrem form for nyliberal politikk. Denne politikken er så upopulær blant vanlige folk i Ukraina at Zelenskij som ble båret inn på en populistisk bølge og 73 prosent av stemmene i 2019 rett før den russiske invasjonen hadde en oppslutning på bare 31 prosent.
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha, forfatter av Democracy, Populism, and Neoliberalism in Ukraine: On the Fringes of the Virtual and the Real, har studert Zelenskijys oppgang til makten og hvordan han har utøvd den makten siden han ble president. I intervjuet med The Grayzone diskuterer Baysha Zelenskijs omfavnelse av nyliberalismen og økende autoritarisme, hvordan hans handlinger bidro til den nåværende krigen; hans kontraproduktive og selvopptatte lederskap gjennom hele krigen, ukrainernes komplekse kulturelle og politiske synspunkter og identiteter og partnerskapet mellom nyliberale og den radikale høyresiden under og etter Maidan.
Det er med andre ord ingen tvil om hva som er klassekarakteren til Zelenskijs regime, så det mulig at de sosialistiske Stortingsrepresentantene som møtte den tidligere komikerens propagandatale med stående ovasjoner kanskje begynner å merke en bitter ettersmak?
Vi veit jo også at Zelenskyi og hans politiske parti, Servant of the People den tida de har sittet ved makten forbudt til sammen 11 politiske partier som ble beskyldt for å være antiliberalistiske og prorussiske.
Vi har skrevet om dette på Steigan.no her.
Zelenskij forbyr 11 opposisjonspartier
Nå er lovene vedtatt, i skyggen av krigen og med god hjelp av Storbritannia.
Noen parlamentsmedlemmer i regjeringspartiet har antydet at lovforslaget 5371 er vedtatt som et midlertidig tiltak i krigstid, argumenterte MP Mykhailo Volynets, et medlem av det samme Batkivshchyna-partiet som Ivchenko, «det er klart at ingen vil være i stand til å angre denne situasjonen senere.» i et innlegg på Facebook.
Europeiske fagforeninger har lenge vært kritiske til den økende arbeidsliberalisering i Ukraina siden Zelenskyi og hans politiske parti, Servant of the People, kom til makten i 2019. Plener for å endre lovene for arbeidslivet har ligget der lenge, men de har ikke hatt flertall.
Tidligere denne måneden (4. -5. juli) møtte møttes statsledere fra Albania, Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Island, Israel , Italia, Japan, Latvia, Litauen, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Moldova, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Polen, Portugal, Republikken Korea, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Republikken Türkiye, Ukraina , Storbritannia, USA samt de høyeste tjenestemenn og høye representanter for Europarådet, Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling, EU-kommisjonen, Den europeiske investeringsbanken og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, i Lugano til Ukrainas gjenopprettingskonferanse og ble enige om en felles «Lugano- erklæring».
Når det nå i juli ble kjent at det ville komme en ny avstemning om lovforslag 5371, uttrykte tre europeiske fagforeninger sterk bekymring for utviklingene i Ukraina og hvordan den ukrainske regjeringen og regjeringspartiet fortsetter med sitt program for arbeidsliberalisering.
«Vi er sterkt bekymret for at regressive arbeidsreformer fortsetter etter at krigens nødsituasjon er over,» heter det i fagforeningenes brev til EU.
Videre skriver fagforeningene at etter denne lovendringen er Storbritannia-støttede planer om å gjenoppbygge Ukraina etter krigen «absolutt verdiløse» og vil ikke gjøre noe for å beskytte arbeidere.
Samtidig kritiserer de Lugano – erklæringen fordi den på den ene siden sier at gjenoppbyggingsplaner for Ukraina bør inkludere en klar rolle for fagforeninger og bestemmelser for å forbedre forholdene og lære opp arbeidere. Likevel var det ikke en eneste arbeidstakerorganisasjon representert ved de nasjonale og internasjonale samtalene der planene, signert av 40 stater, ble utarbeidet.
