oss 100 kroner!
Når mainstream-tidsskrifter som The Economist» skriver om «den kommende sultkatastrofen» og Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze (SPD) sier til Bild at hun frykter «den største sultkatastrofen siden den annen verdenskrig», er det ikke for tidlig å snakke om hva vi gjør dersom det hele bryter sammen. Noen har tenkt på dette lenge. De blir kalt «preppere». Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser“.
Av Romy Rohmann.
Vi ser et sterkt voksende miljø av både «preppere» og folk som ønsker å være mer sjølforsynt i Norge, kan vi ta det som et tegn på en manglende tillit til myndighetene. Og er denne manglende tillitten økende?
De som kalles «preppere» har holdt på i mange år, men det er først i det siste at noen av dem har vært i medias lys, de blir flere og nå har gruppene deres i sosiale medier fått mange nye følgere. De har lenge holdt på med sitt i det skjulte, men nå deler de erfaringer og kommer med tips til andre som ikke er like forberedt.
Prepperne er forberedt på det meste; som manglende kommunikasjon, strøm og mat. Dette er folk med stor interesse for og kunnskap om jakt og fiske, de har laget seg beredskapslagre, driver med sjølberging og lærer seg hvordan de kan overleve i naturen og av det de kan høste i naturen.
Les for eksempel: Praktiske løsninger for langtidslagring av mat
I USA er dette miljøet stort, og det kan jo henge sammen med at folk i USA har erfart de står ganske aleine i krisesituasjoner og at staten verken er forberedt på ulike kriser eller ikke er der for dem når det gjelder. Dette kan det se ut som går mer og mer opp for folk i Norge også.
Interessen for å dyrke grønnsaker i hagen, på verandaer og på tak er også økende. Mange steder tilbys det parseller og part i andelsjordbruk. Den russiske datsja-kulturen og vår tidligere kolonihagekultur har igjen blitt populær.
Vi har også fått en økning i interessen for bearbeiding og konservering av mat, det tilbys kurs og opplæring i hjemmeslakting, salting, røking, hermetisering osv.
Det er også fler og fler som ønsker å leve «off grid» og vil være sjølberga med strøm, vann og mat, og disse har mye tilfelles med «prepperne», de ønsker å være mer uavhengige av samfunnet og mener at kunnskap og evne til sjølforsyning er viktig.
Gleden og mestringsfølelsen vi kjenner når vi kan få til det viktigste av alt; skaffe oss mat på egenhånd kan ikke undervurderes. Gå på arbeid, heve lønn og kunne betale for det vi trenger til familien gir sjølsagt også en følelse av mestring og vellykkethet, men mange opplever nok en fremmedgjøring i forhold til det livet vi lever og det arbeidet de gjør. Denne «jordinga» som da foregår gjennom slike basisaktiviteter tror jeg gir en kompetanse og skaper ekstra stor følelse av mestring fordi den er så tydelig nødvendig.
Stoler folk på at myndighetene har grep?
Det er mulig at dette også er et tegn på at større deler av befolkninga ikke stoler på at hjelpen er der dersom vi trenger den? Kanskje vi i Norge også begynner å bli usikre på om myndighetene har kontroll over det som er et samfunns hovedoppgave; sikre befolkninga mat og trygghet?
Det skal ganske lite til før det vi tar som en selvfølge ikke er til stede, og nå er det vel slik at den offentlige beredskapen er svært mangelfull.
Dersom vi tar for oss en så enkel og nødvendig ting som matberedskap til befolkninga, ser vi at på dette området har det blitt gjort lite for å øke vår sjølforsyning sjøl om dette har vært et kjent og varslet sårbarhetsområde lenge.
Forsvarets Forskningsinstitutt kom med en rapport om dette allerede i 2015/16.
Her ble Norges manglende sjølforsyning og matberedskap trukket fram som en alvorlig sikkerhetsrisiko.
I artikkelen Jordbruksforhandlingene er i gang – hva blir viktig for Norge? i 2019 skrev jeg «Jeg leser også rapporten fra FFI slik at vår manglende satsing på matsikkerhet for egen befolkning og vår rolle som pengesterk innkjøper på verdensmarkedet kan sette oss i en utsatt posisjon rolle både når det kom mer internasjonale konflikter og mulige terrorangrep.»
Den norske sjølforsyningsgraden har ligget ganske stabilt rundt 40 % de siste tiårene, og det er ikke tatt noen alvorlige grep for å øke denne sjøl med mange nok advarsler om at vi står foran ei alvorlig matkrise i verden.
Direktoratet for sivil Berdskap (DSB) skriver på sin hjemmeside: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
De er ganske tydelige på at hver og en av oss også er ansvarlige for beredskapen og arrangerer Egenberedskapsuker hvor informasjon om dette er skal arrangeres i kommuner. Egenberedskapsuka 2022 arrangeres i uke 44 (31. oktober – 6. november).
De har også en egen side sikker hverdag hvor råd til befolkningen er samlet.
Alle oppfordres til å planlegge for å kunne klare seg uten hjelp i 3 dager.
Men kan vi stole på at hjelpen kommer etter 3 dager og har myndighetene og DSB den nødvendige og fullstendige oversikt over de utfordringene som kan komme?
Har vi tillit til våre myndigheter, det er lett å tenke seg at den er i ferd med å dale noe, når matkrisa har vært varsla lenge og sjølforsyninga fortsatt står på stedet hvil og ingen tiltak er satt inn?
Norge er fortsatt et av landa i Europa hvor befolkninga har høyest grad av tillit til myndighetene.
Men i en rapport fra Transparency international Norge kommer de med følgende punkter:
Norge mener det er grunn til å være på vakt når:
- Hver femte innbygger betrakter korrupsjon hos myndighetene som et stort problem i Norge.
- Tre av ti innbyggere tror bedrifter ofte betaler eller bruker forbindelser for å vinne offentlige kontrakter.
- Hver fjerde innbygger mener at norske myndigheter ikke tar hensyn til folks synspunkter når de fatter beslutninger.
- Halvparten av de spurte er enig i at den norske regjeringen i stor grad er styrt av et fåtall aktører som handler i egeninteresse.
- Hver tiende innbygger mener at de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon.
- Hver åttende person som har vært i kontakt med NAV eller sykehusene, sier at de har benyttet personlige forbindelser for å oppnå tjenestene.
- Nesten halvparten av de spurte i Norge frykter gjengjeldelser ved å rapportere om tilfeller av korrupsjon.
Hvor mange dager med nød skal til før den norske troen på myndighetene raser sammen som et korthus?
Gårdskollektiver
En annen tendens som også springer ut av den krisa vi er inne i er interessen for å lære seg å dyrke sin egen mat og gjøre det i form av felles handling. Et eksempel på dette er Sellanrå Gardskollektiv. De skriver om seg sjøl at «FOR OSS I Sellanrå gardskollektiv er sjølvberging ein måte å ta eigarskap over eige liv på.» Les også: Økosamfunn, bofelleskap & gårdskollektiv- hva skjer Norge? De har mye felles med Regenhabitat i Italia. Magasinet Ren Mat skriver om økologisk mat og grønn livsstil. Seinere skal vi se litt mer på disse erfaringene og hva de representerer.
Grasrota mot BigAgro
Det pågår nå et begynnende internasjonalt bondeopprør der bønder i Nederland, Polen og Tyskland har gått i spissen. Dette opprøret handler om å overleve i kampen mot internasjonal agro-business og teknokratene i EU og FN. Som Ernst Wolff peker på i artikkelen Bondeofferet prøver internasjonal agro-business å legge om hele det globale matvaresystemet og de grunnleggende prinsippene for matvareproduksjon – vekk fra oppdrett og stell av dyr over til industriell produksjon av «laboratoriekjøtt» og tilsvarende dystopiske agendaer. Dette handler om at Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk og vil bruke denne makta til å tvinge verden til å følge deres agenda.
Enten det er bondeopprørere i Nederland, gårdskollektiver eller preppere, så er de grasrotreaksjoner mot disse agendaene, så det er all grunn til å følge med på dem og studere deres erfaringer.
