Rettferdig og fair kraftpolitikk?

0
Fra NVEs rapport

Av Kari Elisabet Svare.

«Mer rettferdig nettleiemodell». Slik introduseres den nye utregninga av nettleia. Men kan vi tro kraftbransjens retorikk? På 90-tallet innførte de eventyr om værguder som straffer oss med lite regn og høye regninger. Deretter hamret de inn «Det grønne skiftet» og oppfordret til dugnad. I realiteten ble norsk kraftproduksjon underlagt et regime som til enhver tid selger mest mulig der de får best betalt. Egne beboere er intet unntak. Bransjens så langt siste illusjon utbasuneres som kraftmangel: Vi må bygge ut mer, i så rasende fart at ingen riktig rekker å reagere.

Sindig fremferd

Stortingsrepresentant Irene Ojala fra Pasientfokus kan havne i vippeposisjon når saken om storstilt havvindutbygging skal vedtas av de vi har avgitt myndighet til. Både leverandørindustrien, vindindustrien og politikere fra forskjellige partier stormet til med overtalende ord. Heldigvis er en hun blant dem som forstår at avgjørelsen er forhastet. Vi vet for lite. Hvis dette for eksempel går ut over natur og fiskebestand, er det ikke til beste for folk, slik vi skal forledes til å tro. «Noen ganger løser vi et problem med å skape nye,» sier Ojala, og har så sørgelig rett.

Spinnville kraftplaner

«Grønn industriutbyggingen i Nord-Norge begrunnes med energioverskudd og billig strøm nordpå. Samtidig planlegger Statkraft å utvide strømkapasiteten mellom sør og nord, noe som vil gjøre strømprisen like høy nordpå som sørpå i følge Odd Handegård, som sier: «I tillegg krever planene for Nord-Norge et energibehov «hinsides all tilgjengelig norsk kraft, kapital og arbeidskraft uansett hvor mye vindkraft som bygges ut.»

Absurd kraftsituasjon

Vi er selvforsynt med elektrisitet, men lider under energimangelen i det europeiske markedet. Våre folkevalgte lyder et diktat som legger tunge, økonomiske byrder på folk flest og fratar næringslivet konkurransefordelen rimelig og forutsigbare elektrisitet ga oss før. På verdensbasis har ellers mange det verre, uten at et slikt argument unnskylder norske politikere.

Selvskudd forkledd som sanksjoner

Å kjøpe russisk olje og gass anses som totalt uhørt. Til tross for at det fratar europeiske land en energikilde de er avhengige av, hvilket får store, ødeleggende ringvirkninger. Tyske borgere er lovet en kald vinter, og Europas industri vil slite. Men var det ikke Russland som skulle svekkes da? Fra russisk hold kom en klar beskjed den 17. juni: De vil ende alt samkvem med vestlige makter, har funnet nye handelspartnere og bygger nye allianser (Fra Putins tale på St. Petersburg Økonomiske Forum.) Konferansen ble selvsagt boikottet av vestlige land og snakket ned av våre medier selv om 141 nasjoner etter sigende deltok.

Fullt eller midlertidig gasstans?

Nordstream 2, gassledningen fra Russland til Tyskland, ble aldri satt i drift. Så ble Nordstream 1 stanset grunnet vedlikeholdsarbeid. Vil den bli startet opp igjen? Spekulasjonene var heftige. Man kan jo ikke stole på russere. Tyskland og andre vil sannsynligvis behøve all den energi de kan produsere selv. Vi bør ikke forvente mye overskuddsstrøm i retur når vi tapper ned egne vannmagasiner, men derimot verre regninger.

Å ikke ta norske behov på alvor

Energiminister Aasland AP «tar sitt samfunnsoppdrag på største alvor» ved å la kraftprodusentene kjøre på med eksport til tross for drastisk nedtapping. Det snakkes om strømrasjonering til vinteren. Hva gjør ministeren? Han anmoder kraftprodusentene om å bremse. Verken regjering eller storting påbyr noe som helst og tar ingen grep for å endre dagens katastrofale system. Et minimum burde være å holde på vannet. SP kom med forslag om minimums fyllingsgrad. Straks slapp nrk noen krafteksperter til som bedyret at slik bremsing er hensiktsløs.

Edle hensikter?

Nå har vi, som sagt, fått ny nettleiemodell, formalisert av regjeringen gjennom forskriftsendringer hos Olje- og energidepartementet. Ordningen skulle vært innført ved nyttår, men mange reagerte på at leia skulle baseres på den ene timen i måneden med høyeste forbruk. Dermed ble ikke planen skrota, som vi fikk inntrykk av, men satt på vent. Nå skal utregninga baseres på gjennomsnittet av de tre dagene hver måned med høyest Kw-timer.

Frekk snikinnføring

Heller ikke «Nasjonal ramme for vindkraft», planen fra 2019, som møtte sterk motstand, ble vraka, bare lagt på ei lett tilgjengelig hylle. I mai lanserte EU «RePower», en plan som ligner «Nasjonal ramme». Skal Norge slutte seg til? I så fall vil nye vindkraftkonsesjoner kunne hastebehandles. Og konsesjoner kan gis uten prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Departementet har har sendt ut høringsbrev der vindkraft ikke er nevnt. Lederen i Motvind mener forslaget til tross «vil få vidtrekkende konsekvenser for vindmølleutbyggingen.» Høringsfristen ble satt til 8. august, selv om bare deler av teksten var  oversatt til norsk. Nå er visst fristen utsatt til 22. aug.  

Nok et fantasifoster

Jeg tviler på at en bransje, som er så til de grader profittfokusert, gjør noe som helst uten at det lønner seg, for dem, ikke oss. Den nye nettleia annonseres som «billigere» mellom 22:00 og 00:6 samt helger uten at det opplyses hva billig betyr. Hvis vi skal unngå topper samt jevne ut forbruket, slik hensikten er, kan det kjapt skjære seg fordi forbruket sannsynligvis vil øke i nevnte tidsrom. At leia kommer til å legge seg ekstra tungt oppå skyhøye priser om vinteren virker logisk. Ellers er utregninga umulig å forstå for folk flest, men de som bruker mest skal visstnok få betale mest. «Ren svindel,» mener Odd Handegård. «Det er en illusjon å tro at den nye strømtariffen kommer til å endre særlig på folks strømforbruk: De med mye penger gir blaffen, og de med dårlig råd har ingenting å spare.»

Hvor lenge vil vi finne oss i at de vi velger til å gjøre vedtak på våre vegne skaper trangere kår og kaldere tider og prioriterer lojalitet til EUs profittkåte kraftpolitikk og annet framfor folkets beste?

Kari Elisabet Svare

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.