Den nye kalde krigen deler verden i to motstridende økonomiske systemer

0

Michael Hudson: Slutten på den vestlige sivilisasjonen – hvorfor den mangler motstandskraft, og hva som vil ta dens plass. I en stor forelesning på Global University i Kina 11. juli 2022 sammenliknet den berømte økonomen Michael Hudson den vestlige sivilisasjonens vekst og kommende fall med tidligere imperier. Her publiserer vi det konkluderende avsnittet. Hele foredraget finnes her.

Av Michael Hudson.

NATOs stedfortrederkrig i Ukraina mot Russland er katalysatoren som deler verden i to motstridende sfærer med uforenlige økonomiske filosofier. Kina, landet som vokser raskest, behandler penger og kreditt som et offentlig verktøy tildelt av myndighetene i stedet for å la monopolprivilegiet med kredittskaping privatiseres av bankene, noe som fører til at de fortrenger regjeringen som økonomisk og sosial planlegger. Denne monetære uavhengigheten, som stoler på sin egen innenlandske pengeskaping i stedet for å låne amerikanske elektroniske dollar, og utføre utenrikshandel og investeringer i sin egen valuta i stedet for i dollar, blir sett på som en eksistensiell trussel mot USAs kontroll over den globale økonomien.

USAs nyliberalistiske doktrine krever at historien avsluttes ved å «frigjøre» de velstående klassene fra en regjering sterk nok til å forhindre polarisering av rikdom, og dermed føre til dens tilbakegang og fall. Å pålegge handels- og økonomiske sanksjoner mot Russland, Iran, Venezuela og andre land som motsetter seg amerikansk diplomati, og til slutt militær konfrontasjon, er den metoden USA har til å «spre demokrati» via NATO fra Ukraina til Kinahavet.

Vesten, i sin amerikanske nyliberale variant, ser ut til å gjenta mønsteret av Romas tilbakegang og fall. Å konsentrere rikdom i hendene på den ene prosenten har alltid vært banesåret til den vestlige sivilisasjonen. Det er et resultat av at den klassiske antikken tok feil spor da Hellas og Roma tillot den ubønnhørlige gjeldsveksten, noe som førte til ekspropriering av store deler av innbyggerne og reduserte dem til trelldom under et landeiende kreditoroligarki. Det er dynamikken innebygd i DNAet til det som kalles Vesten og dets «sikkerhet for kontrakter» uten noe statlig tilsyn i allmennhetens interesse. Ved å fjerne velstanden i hjemlandet, krever denne dynamikken en konstant utvidelse for å tvinge fram en økonomisk velstand (som bokstavelig talt «flyter inn») på bekostning av kolonier eller debitorland.

USA har gjennom sin nye kalde krig som mål å sikre nettopp en slik økonomisk tributt fra andre land. Den kommende konflikten kan vare i kanskje tjue år og vil avgjøre hva slags politisk og økonomisk system verden vil ha. Det dreier seg om mer enn bare USAs hegemoni og dets dollariserte kontroll over internasjonal finans og pengeskaping. Politisk tema er ideen om «demokrati» som har blitt en eufemisme for et aggressivt finansoligarki som søker å påtvinge verden sin rovdyrøkonomi og politiske kontroll støttet av militær makt.

Som jeg har forsøkt å understreke, har oligarkisk kontroll av regjeringen vært det kjennetegn ved vestlig sivilisasjon helt siden den klassiske antikken. Og nøkkelen til denne kontrollen har vært motstand mot sterk regjering – det vil si sivil regjering som er sterk nok til å forhindre et kreditoroligarki i å dukke opp og monopolisere kontrollen over land og rikdom, og gjøre seg selv til et arvelig aristokrati, en rentierklasse som lever av grunnrente, renter og monopolprivilegier som reduserer befolkninga for øvrig til fattiglemmer.

Den unipolare USA-sentrerte ordenen sitt håp om å «avslutte historien» gjenspeiler en grunnleggende økonomisk og politisk dynamikk som har vært karakteristisk for den vestlige sivilisasjonen helt siden det klassiske Hellas og Roma satte av gårde langs et annet spor enn de østlige kulturene i det første årtusen f.Kr.

For å redde seg selv fra å bli feid inn i virvelen av økonomisk ødeleggelse som nå oppsluker Vesten, utvikler land over hele verdens raskt voksende eurasiske kjerne nye økonomiske institusjoner basert på en alternativ sosial og økonomisk filosofi. Med Kina som den største og raskest voksende økonomien i regionen, vil trolig dens sosialistiske politikk ha stor innflytelse når det gjelder utformingen av dette fremvoksende ikke-vestlige finans- og handelssystemet.

I stedet for Vestens privatisering av grunnleggende økonomisk infrastruktur for å skape private formuer gjennom monopolkontroll, holder Kina dette i offentlige hender. Deres store fordel i forhold til Vesten er at den behandler penger og kreditt som en offentlig tjeneste, som skal tildeles av staten i stedet for å la private banker skape kreditt, med gjeld som øker uten å utvide produksjonen for å heve levestandarden. Kina holder også helse og utdanning, transport og kommunikasjon i offentlige hender, for å ytes som grunnleggende menneskerettigheter.

Kinas sosialistiske politikk er på mange måter en tilbakevending til grunnleggende ideer om motstandsevne som preget de fleste sivilisasjoner før det klassiske Hellas og Roma. Det har skapt en stat som er sterk nok til å motstå fremveksten av et finansielt oligarki som får kontroll over landet og leieavkastende eiendeler.

I motsetning til dette gjentar dagens vestlige økonomier nettopp den oligarkiske driften som polariserte og ødela økonomiene i det klassiske Hellas og Roma, med USA som den moderne analogen til Roma.

Forrige artikkelTyske bedriftsledere frykter at energiprisene kan føre til opprør
Neste artikkelRussland og Kina har ikke engang begynt å stramme til skruene