oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Wolfgang Streeck mener at krigen i Ukraina for USA dreier seg om å gjenerobre kontrollen over Europa, dvs EU. Streeck skriver 4. mai i år en artikkel med overskriften «Kongens retur (tilbakekomst)». «Hvis det noen gang har vært et spørsmål om hvem som er sjef i Europa, NATO eller EU, har krigen i Ukraina avgjort det, i det minste i overskuelig framtid», innleder han med. Og avslutter med: Det er ikke så viktig for USA å tilintetgjøre Russland. Viktigere er det å få kontroll over EU. Det gjør ikke så mye for USA om Russland blir pressa over i et tett samarbeid med Kina, mener Strecck. Det svekker ikke USAs geostrategiske interesser. «Svært sannsynlig vil det Europa kunne levere til USA overstige det Russland kan levere til Kina, slik at et tap fra Russland til Kina vil bli mer enn oppveid av fordelene ved en gjeninnføring av amerikansk hegemoni (kontroll) over Vest-Europa. En stedfortrederkrig i Ukraina kan derfor være tillokkende for et USA som ønsker å bygge en global allianse for dets nært kommende kamp med Kina om den neste nye verdensordenen…»
Det er på hjemmesida si at Streeck har lagt ut denne artikkelen, på tysk her og engelsk her.
Wolfgang Streeck har skrivi en lengre artikkel om krigen i Ukraina, med overskriften Kongens retur. Med det mener han at USA vil gjenerobre kontrollen over Europa gjennom Ukrainakrigen. Foruten å ta avstand fra invasjonen, ser også Streeck på krigen som en USA-leda stedfortrederkrig og som en forberedelse av USAs oppgjør mot Kina. En krig som kan ende i en omfattende krig. Det er mange som hevder at USAs drivkraft for sin aktive lederrolle i krigen, er å lamme Russland for å få et bedre utgangspunkt i politiske og militære mottiltak mot det kommende storslaget mot Kina. Streeck mener at det er ikke så viktig for USA å sette Russland ut av spill — å avindustrialisere Russland som EU-kommisjonens leder von der Leyen har antyda. For USA dreier seg mer om å få kontroll over EU og gjøre Europa til sin ubestridte koloni. En kamp som vil lykkes mer jo lenger krigen varer, mener Streeck.
Synspunktene og argumentene hans som gjelder USAs formål med å ta kontroll over Europa, er referert i denne artikkelen.
Splittelse i EU — øker med opptak av østeuropeiske stater
Etter den nye verdensordenen etter 1990 hevder Streeck at EUs oppgave var å ta opp i seg alle de østeuropeiske statene for å gjøre dem i stand til å bli en del av Vesten, leda av USA. For å bli med i Nato. USA er en ivrig pådriver for at alle de østeuropeiske statene skal bli EU-medlemmer i EU. Men entusiasmen for nye EU-medlemmer har avtatt. Lysten har avtatt særlig i Tyskland og Frankrike. Det er store økonomiske og politiske utfordringer for å få til å redusere forskjellen mellom ikke bare medlemslanda i Middelhavet og Nordvest i Europa, men særlig i de østeuropeiske statene som er sterkt USA-lojale. Verken Frankrike eller Tyskland er begeistra for det. Macron sa etter gjenvalget at han ønska seg «et mer uavhengig Frankrike i et sterkere Europa». 9. mai i år sa Macron at det ville ta minst 15 år for Ukraina å bli medlem, forlenga til 15-20 år av hans utenriksminister noen dager seinere.
Med alle de svært USA-lojale europeiske statene som nye medlemmer i EU, endres maktbalansen i EU. Polen regnes som lederen av den amerikanske fraksjonen i EU. Gjennom denne europafraksjonen kan USA feste grepet over Europa.
Viktigst for USA å ta Tyskland
Foreløpig er det ikke Frankrike med sine klare uttalelser mot både et USA-styrt EU og imot et raskt medlemskap for Ukraina som er utpekt som fienden. Det er Tyskland. President Chirac stod sammen med kansler Schröder imot invasjonen i Irak. USA har et slags hevn- og revansjeoppgjør med Tyskland, mener Streeck. På grunn av den tyske politikken som har vært ført siden Willy Brandts tilnærmingspolitikk til Sovjetunionen. USAs misnøye med Tyskland går helt tilbake til en av Roosevelts rådgivere, den tyskfødte statsviteren Hans Morgentau, som la opp til at Tyskland etter siste verdenskrig skulle holdes nede som et jordbrukssamfunn — for alltid. Minner Streeck oss om. Morgentauprosjektet blei droppa da USA innså at de trengte Tyskland for sin omringing av Sovjetunionen.
Tyskland forulempa med Ramstein-basen
Ganske nedverdigende for Tyskland inviterte USA til et møte på militærbasen Ramstein i Tyskland, en base USA styrer som sitt eget areal. Ramstein brukte USA som utgangspunkt for krigene sine mot det USA kalte terror, og som mellomlanding for krigsfanger. Til dette okkuperte området inviterte USA ikke mindre enn forsvarsministrene for førti land der USA krevde full oppslutning om seg og sin krig i Ukraina. Dette møtet ble holdt med to store flagg, USAs og Ukrainas. «Møtet ble oppsiktsvekkende nok ikke innkalt til NATO-hovedkvarteret i Brussel, et multinasjonalt møtested i det minste formelt, men på et militært anlegg som USA hevder å være under deres og eneste suverenitet, til den tyske regjeringens dempede uenighet», skriver Streeck.
Steinmeier erklært uønska mens han var på veg til å møte Zelensky
Da Steinmeier hadde tatt plass på toget fra Warszawa på veg for å treffe Zeleinsky, fikk han beskjed om at han var uønska i Ukraina. Det er for Streeck et godt eksempel på at de tyske sosialdemokratene av er USA utpekt som en som må tas kontroll over. Særlig gjelder det Steinmeier som har vært så sentral både for den forhatte North Stream 2 og Minskavtalene. Av særlig den ukrainske ambassadøren i Tyskland, svært aktiv fra starten i 2015, har pekt ut Steinmeier som personifiseringa av SPDs «russiske forbindelse». «Steinmeier var fra 1999 til 2005 Schröders stabssjef ved kanslerens kontor, fungerte to ganger (2005-2009) og 2013-2017) som utenriksminister under Merkel, og var i fire år (2009-2013) opposisjonsleder i Forbundsdagen», opplyser Streeck om.
Så hvorfor er Steinmeier og SPD, og ikke Merkel og CDU, eller spesielt De Grønne utpekt som Ukrainas og USAs mål? En grunn kan være at navnet Steinmeier er kjent og hatet i Ukraina, spesielt ytterst til høyre i det politiske spekteret og spesielt i forbindelse med den såkalte «Steinmeier-algoritmen» – et slags veikart eller gjøremålsliste for gjennomføring av Minsk-avtalene som Steinmeier utarbeidet som utenriksminister under Merkel. Mens Nord Stream 2 var utilgivelig fra et ukrainsk perspektiv, var Minsk en dødssynd ikke bare i øynene til den ukrainske høyresiden (blant annet ville den ha gitt autonomi til de russisktalende delene av Ukraina), men også for USA. At ikke Ukraina fikk være med på avtalen om Nord Stream 2 var en uvennlig handling blant forretningsforbindelser. Minskavtalen bak USAs rygg derimot er en handling som et høyforræderi mot en midlertidig fraværende konge [USA]. Nå har kongen vendt tilbake for å rydde opp og ta hevn.
Med utrenskninger. Steinmeiers politiske framtid, og med det hans venner og eget parti, ser det ikke lyst ut for.
Hvorfor er Europa viktigere å kontrollere enn Russland?
Tidligere president Trump var den som tydeligst markerte at USAs middel for å beholde sitt verdensherredømme på, Make Amerika Great Again, var å knuse Kina. Trump ga blest om kampen mot Nord Stream 2, gassledningen direkte fra Russland til Tyskland utenom alle transittland. Det lyktes han med. Ledningen er ferdig bygd, men blir ikke satt i drift.
EU-kommisjonens leder, tidligere tysk forsvarsminister, von der Leyen, har snakka om å avindustrialisere Russland. Som Morgentau ved verdenskrigens slutt. Streeck skriver at det uansett ikke vil være mulig ettersom Kina til syvende og sist ikke vil tillate det. Kina trenger en fungerende russisk stat for sitt omfattende togprosjekt, kalt den nye silkeveien.
Om stedfortrederkrigen blir langvarig kan det tvinge Russland inn i et nært avhengighetsforhold til Kina, og dermed kan Kina sikre seg en fanget eurasisk alliert og gi det sikker tilgang til russiske ressurser. Til røverpriser, mener Streeck fordi Vesten ikke lenger vil konkurrere om dem. Samtidig kan Russland gjøre nytte av kinesisk teknologi, i den grad Kina vil gjøre teknologien tilgjengelig for Russland.
Streeck avslutter med:
Ved første øyekast kan en allianse som dette se ut til å være i strid med USAs geostrategiske interesser. Det ville imidlertid komme med en like nær, og like asymmetrisk, amerikansk-dominert allianse mellom USA og Vest-Europa, en som ville holde Tyskland under kontroll og undertrykke franske ambisjoner om «europeisk suverenitet». Svært sannsynlig vil det Europa kan levere til USA overstige det Russland kan levere til Kina, slik at et tap av Russland til Kina vil bli mer enn kompensert av gevinstene fra en innstramming av amerikansk hegemoni over Vest-Europa.
En proxy-krig i Ukraina kan dermed være attraktiv for et USA som ønsker å bygge en global allianse for dets nært forestående kamp med Kina om den neste nye verdensorden, monopolar eller bipolar på gamle eller nye måter, som skal utkjempes i årene som kommer, etter slutten på historiens slutt.
Streeck anbefaler som videre lesing «Matrix of War», fra New Left Review 133/134.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
