Presser USA/NATO på for en global hungersnød i sør?

0

Og gjør de dette med hjelp av World Economic Forum?

Av Michael Hudson.

Vil det vise seg at stedfortrederkrigen i Ukraina er en overgang til noe større, som involverer verdensomfattende hungersnød og ei valutakrise for land med underskudd på mat og olje?

Mange flere mennesker vil sannsynligvis dø av hungersnød og økonomiske forstyrrelser enn på den ukrainske slagmarka. Det er derfor på sin plass å spørre om det som så ut til å være stedfortrederkrigen i Ukraina er en del av en større strategi for å låse fast USAs kontroll over internasjonal handel og betalinger. Vi ser en finansiell militarisert maktovertakelse fra US Dollar Area over det globale sør så vel som over Vest-Europa. Uten dollarkreditt fra USA og dets IMF-datterselskap, hvordan kan land holde seg flytende? Hvor hardt vil USA handle for å blokkere dem fra å de-dollarisere, velge seg ut av USAs økonomiske sentrifugalkraft?

USAs strateger for den kalde krigen er ikke alene om å tenke hvordan man kan dra nytte av å provosere fram en hungersnød, en olje- og betalingsbalansekrise. Klaus Schwabs World Economic Forum bekymrer seg over at verden er overbefolket – i det minste med «feil type» mennesker. Som Microsoft-filantrop (den vanlige eufemismen for rentier- monopolist) Bill Gates har forklart: «Befolkningsvekst i Afrika er en utfordring.» Lobbystiftelsens «Goalkeepers»-rapport fra 2018 advarte: «I følge FN-data forventes Afrika å stå for mer enn halvparten av verdens befolkningsvekst mellom 2015 og 2050. Befolkningen er anslått å dobles innen 2050» med «mer enn 40 prosent av verdens ekstremt fattige mennesker … i bare to land: Den demokratiske republikken Kongo og Nigeria.» [1]

Gates tar til orde for å kutte denne anslåtte befolkningsøkninga med 30 prosent ved å forbedre tilgangen til prevensjon og utvide utdanning for å «gjøre det mulig for flere jenter og kvinner å gå på skolen lenger, få barn senere». Men hvordan fåråd til det med sommerens truende mat- og oljeklemme på statsbudsjettene?

Sør-amerikanere og noen asiatiske land er utsatt for det samme hoppet i importpriser som følge av NATOs krav om å isolere Russland. JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon advarte nylig deltakere på en investorkonferanse på Wall Street om at sanksjonene vil forårsake en global «økonomisk orkan». [2]Han gjentok advarselen fra IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva i april om at «For å si det enkelt: vi står overfor en krise på toppen av en krise.»

Hun påpekte at Covid-pandemien har blitt begrenset av inflasjon ettersom krigen i Ukraina har gjort saken «mye verre, og truer med å øke ulikheten ytterligere», konkluderte hun med at:

«De økonomiske konsekvensene fra krigen spredte seg raskt og langt, til naboer og videre utover, rammer verdens mest sårbare mennesker hardest. Hundrevis av millioner av familier slet allerede med lavere inntekter og høyere energi- og matpriser.» [3]

Biden-administrasjonen klandrer Russland for «uprovosert aggresjon». Men det er hans administrasjons press på NATO og andre dollarområdesatellitter som har blokkert russisk eksport av korn, olje og gass. Men mange land med olje- og matunderskudd ser på seg selv som de primære ofrene for «collateral damage» forårsaket av press fra USA/NATO.

Er verdens hungersnød og betalingsbalansekrise en bevisst USA/NATO-politikk?

Den 3. juni dro lederen for den afrikanske union, Macky Sall, president i Senegal, til Moskva for å planlegge hvordan man kunne unngå en forstyrrelse i Afrikas mat- og oljehandel ved å nekte å bli bønder i USA/NATO-sanksjonene. Så langt i 2022 bemerket president Putin:

«Vår handel vokser. I de første månedene i år vokste den med 34 prosent.» [4]

Men Senegals president Sall bekymret at:

«Anti-Russland sanksjoner har gjort denne situasjonen verre og nå har vi ikke tilgang til korn fra Russland, først og fremst til hvete. Og viktigst av alt, vi har ikke tilgang til gjødsel.»

Amerikanske diplomater tvinger land til å velge, med ordene til George W. Bush, «dere enten er for oss eller mot oss». Lakmustesten er om de er villige til å tvinge befolkninga til å sulte og stenge økonomiene sine på grunn av mangel på mat og olje ved å stoppe handelen med verdens eurasiske kjerne: Kina, Russland, India, Iran og deres naboer.

Vanlige vestlige medier skriver at logikken bak disse sanksjonene er å fremme et regimeskifte i Russland. Håpet var at det å blokkere landet fra å selge sin olje og gass, mat eller annen eksport ville drive ned rubelens valutakurs og «få Russland til å skrike» (slik USA forsøkte å gjøre mot Allendes Chile for å iscenesette støtten til Pinochets militærkupp). Utelukkelse fra SWIFT-systemet skulle forstyrre Russlands betalingssystem og salg, mens beslagleggelse av Russlands 300 milliarder dollar i utenlandsk valutareserver i Vesten var forventet å få rubelen til å kollapse, og hindre russiske forbrukere fra å kjøpe de vestlige varene de var blitt vant. Tanken (og det virker så dumt i ettertid) var at Russlands befolkning skulle reise seg i opprør for å protestere mot hvor mye mer vestlig luksusimport koster. Men rubelen steg i stedet for å synke, og Russland erstattet raskt SWIFT med sitt eget system knyttet til Kinas. Og Russlands befolkning begynte å vende seg bort fra Vestens aggressive fiendskap.

Les: Russland tilpasser seg «sanksjoner fra helvete»

Tydeligvis mangler noen store dimensjoner i de amerikanske tenketankmodellene for nasjonal sikkerhet. Men når det gjelder global hungersnød, var det en mer skjult og til og med større strategi i virksomhet her? Det ser nå ut som hovedmålet med den amerikanske krigen i Ukraina hele tiden bare var å tjene som en katalysator, en unnskyldning for å innføre sanksjoner som ville forstyrre verdens mat- og energihandel, og å håndtere denne krisa på en måte som ville forsyne amerikanske diplomater med en mulighet til å konfrontere Global South-land med valget «Din lojalitet og nyliberale avhengighet eller ditt liv – og i prosessen å «tyne ut» verdens ikke-hvite befolkninger som i den grad bekymret Mr. Dimon og WEF?

Det må ha ha vært følgende beregning: Russland står for 40 % av verdens kornhandel og 25 prosent av verdens gjødselmarked (45 prosent hvis Hviterussland er inkludert). Ethvert scenario ville ha inkludert en beregning om at dersom så stort volum korn og gjødsel ble trukket ut av markedet, ville prisene stige, akkurat som de har gjort for olje og gass.

I tillegg til forstyrrelsen i betalingsbalansen til land som må importere disse varene, stiger prisen for å kjøpe dollar for å betale sine utenlandske obligasjonseiere og banker for gjeld som forfaller. Federal Reserves innstramming av rentene har forårsaket en stigende premie for amerikanske dollar over euro, pund og globale sør-valutaer.

Det er utenkelig at konsekvensene av dette for land utenfor Europa og USA ikke ble tatt i betraktning, fordi den globale økonomien er et sammenkoblet system. De fleste forstyrrelser er i området 2 til 5 prosent, men dagens sanksjoner fra USA/NATO er så langt unna den historiske banen at prisøkningene vil stige betydelig over det historiske området. Ingenting slikt har skjedd i nyere tid.

Dette antyder at det som i februar så ut til å være en krig mellom ukrainere og Russland, egentlig er en utløser som er ment for å restrukturere verdensøkonomien – og å gjøre det på en måte for å låse USAs kontroll over det globale sør. Geopolitisk har stedfortrederkrigen i Ukraina vært en nyttig unnskyldning for USA for å motarbeide Kinas Belt and Road Initiative (BRI).

Valget som land i det Globale Sør står overfor er: å sulte ved å betale sine utenlandske obligasjonseiere og bankfolk, eller å kunngjøre, som et grunnleggende prinsipp i folkeretten: «Som suverene land setter vi vår overlevelse over målet om å berike utenlandske kreditorer som har gitt lån som har gått dårlig som følge av deres valg om å føre en ny kald krig. Når det gjelder de destruktive nyliberale rådene som IMF og Verdensbanken har gitt oss, var deres innstramningsplaner destruktive i stedet for nyttige. Derfor har lånene deres blitt dårlige. Som sådan har de blitt avskyelige.»

NATOs politikk har ikke gitt globale sør-land noe annet valg enn å avvise forsøket på å etablere et amerikansk matkvelertak på det globale sør ved å blokkere enhver konkurranse fra Russland, og dermed monopolisere verdens korn- og energihandel. Den største korneksportøren var den sterkt subsidierte amerikanske landbrukssektoren, etterfulgt av Europas høyt subsidierte Common Agricultural Policy (CAP). Disse var de viktigste korneksportørene før Russland kom inn i bildet. USA/NATO-kravet er å stille tilbake klokka for å gjenopprette avhengigheten av dollarområdet og eurosonens satellitter.

Den implisitte russiske og kinesiske motplanen

Det som trengs for at verdens ikke-USA/NATO-befolkning skal overleve, er et nytt verdenshandels- og finanssystem. Alternativet er verdens hungersnød for store deler av verden. Flere mennesker vil dø av sanksjonene enn som har dødd på den ukrainske slagmarken. Finansielle og handelssanksjoner er like ødeleggende som militære angrep. Så det globale sør er moralsk berettiget til å sette sine suverene interesser over interessene til brukerne av internasjonale finans- og handelsvåpen.

Avvis først sanksjonene og reorienter handelen i retning Russland, Kina, India, Iran og deres kolleger i Shanghai Cooperation Organization (SCO). Problemet er hvordan man betaler for import fra disse landene, spesielt hvis amerikanske diplomater utvider sanksjoner mot slik handel.

Det finnes ingen mulighet for at land i Det globale sør kan betale for olje, gjødsel og mat fra disse landene og også betale dollargjelda som er arven fra en USA-sponset nyliberal handelspolitikk underlagt USAs og eurosonens proteksjonisme.

Derfor er det andre behovet å erklære et gjeldsmoratorium – faktisk en avvisning – av gjelda som representerer råtne lån. En slik handling ville være en paralell til suspensjonen i 1931 av tyske erstatninger og allierte gjeld til USA. Ganske enkelt kan ikke dagens gjeld i det Globale sør betales uten å utsette debitorland for hungersnød og innstramninger.

En tredje konsekvens som følger av disse økonomiske imperativene er å erstatte Verdensbanken og dens pro-amerikanske politikk for handelsavhengighet og underutvikling med en ekte Bank for Economic Acceleration.

Sammen med denne institusjonen er en fjerde konsekvens i form av den nye bankens søsken: en erstatning for IMF fri for innstramminger søppeløkonomi og subsidiering av amerikanske klientoligarkier kombinert med valutaraid på land som motsetter seg amerikanske privatiseringer og finansiseringsovertakelser.

Det femte kravet er at landene skal beskytte seg sjøl ved å bli med i en militær allianse som et alternativ til NATO, for å unngå å bli forvandlet til et nytt Afghanistan, et nytt Libya, et nytt Irak eller Syria eller Ukraina.

Hovedavskrekkende for denne strategien er ikke amerikansk makt, for den har vist seg å være en papirtiger. Problemet er økonomisk bevissthet og vilje.

  1. «Bill Gates har en advarsel om befolkningsvekst,» World Economic Forum/Reuters, 19. september 2018. https://www.weforum.org/agenda/2018/09/africas-rapid-population-growth-puts-poverty- fremgang-i-risiko-sier-porter .
  2. Lananh Nguyen, «‘Det er en orkan.» Banksjefer advarer om en svekket økonomi,» The New York Times , 1. juni 2022.
  3. Kristalina Georgieva, administrerende direktør for IMF, «Facing Crisis Upon Crisis: How the World Can Respond 14. april 2022. https://www.imf.org/en/News/Articles/2022/04/14/sp041422-curtain-raiser- sm2022.
  4. «Putin møter den afrikanske unions formann i Sotsji 3. juni 2022.» President Sall ble ledsaget av Moussa Faki Mahamat, leder av Den afrikanske unions kommisjon. http://en.kremlin.ru/events/president/news/68564 .

For en interessant diskusjon om sanksjonene, se Sanctions Now Weapons of Mass Starvation

Les også: Dollaren fortærer euroen

Forrige artikkelBiden jobber for å forlenge Ukraina-krigen
Neste artikkel82 – 97% økning av aborter hos Pfizer-vaksinerte gravide