Påstander i hackede e-poster kommer med detaljer om hvordan EUs legemiddeltilsyn ble presset til å godkjenne Pfizers vaksine, til tross for «problemene» den kunne gi.
En påstått utveksling av en samling e-poster mellom EU-ansatte og European Medicines Agency (EMA) viser at medisin-tilsynet ikke var komfortable med Pfizers store fart for å få godkjent Pfizer og Modernas Covid-19-vaksiner. Dette rapporterer Le Monde.
EMA har påstått at innholdet i meldingene som hackerne fikk tak i ble publisert på «the dark web», og var tuklet med i den hensikt å underminere tilliten til vaksinene , uten å sjekke nærmere detaljer.
Men EMA innrømmer overfor den franske avisen at den nevnte korrespondansen inneholder «visse saker og diskusjoner» i forkant av avgjørelsen om å godkjenne vaksinen. Byrået sier at de ikke kan spesifisere hvilke av de hackede dokumentene som er ekte.
Men noen av «diskusjonene» ser ut til å ha vært mindre enn hyggelig enn andre. For eksempel – i et dokument dater 19. november beskriver en senior-ansatt i EMA som hadde hatt «en ganske spent, ja noen ganger til og med litt ubehagelig» konferanse-telefon med Europakommisjonen som gjaldt framgangen for vaksinen.
Den ansatte sa han følte det var en klar «forventning» at vaksinen skulle godkjennes.
Én dage senere hadde den samme ansatte en samtale med Danish Medicines Agency og ble overrasket over at Ursula von der Leyen, president i Europakommisjonen, hadde annonsert at Pfizer-vaksinen ville få grønt lys før året var omme.
«Det er fortsatt problemer med begge», noterte den anonyme EMA-ansatte i den lekkede korrespondansen.
Ifølge Le Monde inneholder de hackede dokumentene tidlige detaljer som EMA hadde med PfizerBioNTech-vaksinen. De som skulle godkjenne hadde tre «større innvendinger» mot vaksinen. Noen steder der produksjonen foregikk hadde ennå ikke blitt inspisert, data fra partier produsert for kommersielt bruk manglet fortsatt.
Og aller viktigst – tilgjengelige data avslørte kvalitative forskjeller mellom de kommersielle partiene og de som ble brukt under kliniske tester.
EMA uttrykte spesielt bekymring rundt det siste punktet, og noterte at masseproduksjon hadde minsket renheten til RNA-innholet i vaksinen.
Pfizer-vaksinen bruker en mRNA-type, et innhold av molekyler som forteller cellene hva de skal «bygge» opp for å kunne produsere et antigen som er spesielt virksomt mot sykdommer.
De i EMA som godkjenner vaksinen signaliserte at de var bekymret over at mindre strenge produksjons-metoder ville gjøre vaksinen mindre effektiv og trygg.
Men Pfizer ser ut til å ha vært villige til å gjøre de nødvendige forbedreinger for å kunne møte EMAs standarder.
Til tross for sin tvil, ser det ut til at EMA hadde forstått det slik at dette skjedde med en klar deadline.
I en e-post-veksling mellom kolleger i byrået, sier en ansatt at EMA må «få fart på prosessen for å komme på linje (med andre byråer)», ellers risikerer de «å bli møtt av spørsmål og kritikk» fra Brüssel, fra mediene og fra publikum generelt om de ikke kom med en rask godkjennelse.
Pfizer-vaksinen ble godkjent av EU den 21. desember, mens Moderns-varianten ble gitt grønt lys tidligere denne måneden.
Siden da har det kommet tallrike rapporter om begge vaksinene knyttet til bivirkninger fra land rundt om i verden. Disse blir umiddelbart etterforsket av helsemyndighetene.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
