Den ukrainske hæren blir malt i stykker i Donbass – våpen fra Vesten gjør ingen forskjell

0
Kilde: Institute for the study of war

Ukrainas retrett fra Severodonetsk etter flere uker med kamp mot russiske styrker i den østlige byen var et «taktisk» grep for å unngå en gjentakelse av den skjebnesvangre Azovstal-beleiringen i Mariupol, sier landets militære etterretningssjef Kyrylo Budanov i et intervju med Financial Times.

Ukrainske tropper hadde derfor «flyttet til høyere posisjoner» vestover over Siversky Donets-elva til søsterbyen Lysychansk og dens omgivelser. Denne tilbaketrekninga vil gjøre det «veldig vanskelig» for russiske styrker plassert på den østlige bredden av elven å krysse og avansere, spesielt oppoverbakke, mot Lysychansk, sa han.

Det Budanov sier later til å være ren ønsketenkning. Selv det svært Ukraina-vennlige Institute for the study of war innrømmer at det som skjer på østfronten er at russiske styrker forsetter å lukke den ene taktiske «gryta» etter den andre og knuser de ukrainske styrkene avdeling for avdeling.

Denne framstillinga stemmer godt overens med den som den i hovedsak russisk-vennlige kommentatoren Moon of Alabama kommer med. Han viser to kart over det samme området med ei ukes mellomrom:

Som en vil se tyder kartet fra ISW på at gryta ved Lysychansk er i ferd med å bli lukket enda mer enn det Moon of Alabama viste.

Også ABCNews forteller om dette.

I dette området befinner det seg angivelig rundt 8.000 ukrainske soldater. Flertallet av dem har ingen mulighet til å trekke seg tilbake. Området er under total artillerikontroll fra de russiske styrkene. Washington Post beskriver de forferdelige opplevelsene til de styrkene som forsøker å trekke seg tilbake. Det eneste den ukrainske overkommandoen kan gjøre for å redde livet til de fleste av disse soldatene er å gi dem ordre til å overgi seg. Men det er tvilsomt at de som egentlig styrer denne krigen, nemlig USA og NATO, vil godta det. De foretrekker antakelig å fortsette å krige mot Russland «til siste ukrainer».

Det er lenge siden tastaturkrigerne her hjemme prydet Facebook-profilene sine med ukrainske flagg, og sjøl partiet Rødt som gjorde Ukraina til hovedsak i april har totalt sviktet landet i juni. Ved partiets halvårsoppsummering verdiget det ikke krigen i Ukraina så mye som ett ord. Og partiet har nese for hva som trender – og hva som ikke gjør det. Etter det voldsomme engasjementet i mars og april er det nå akkurat null interesse for Ukraina i norsk opinion, hvis vi skal tro Google Trends:

Det er også et bilde på at Ukraina taper krigen på vegne av Vesten.

«NATO vil ha 300.000 soldater klar til innsats i Øst-Europa»

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at NATO vil gjøre klar 300.000 soldater til innsats i Øst-Europa. På NATO-møtet i Madrid ble Russland for første gang utpekt som en «direkte trussel mot NATO».

Dansk TV2 skriver:

Det er en afgørende ændring, der gør NATO-mødet i Madrid det vigtigste i mange år, siger Kristian Mouritzen, der er international analytiker på Berlingske.

– Nu er Rusland en defineret fjende. Når man definerer en konkret fjende ved navn, så betyder det en total omlægning af NATO’s strategi. Det vil betyde markant flere tropper i de lande, der grænser op til Rusland, så disse lande kan få undsætning meget, meget hurtigt, siger Kristian Mouritzen.

Det er ingen tegn til at disse soldatene vil bli sendt inn i Ukraina. Til og med NATO skjønner når en krig er tapt.

Les: Hvor ble det av alle Ukraina-flaggene?

Det later også til at rottene i Washington forlater det synkende skipet. Det innflytelsesrike magasinet The Hill gir nå Biden skylda for fiaskoen i Ukraina: The Ukraine war response is fast becoming Biden’s second blunder

Forrige artikkelRussland bør foreslå århundrets byttehandel: vestlige leiesoldater mot Assange
Neste artikkelTil tross for 99% negative tilbakemeldinger fornyer EU det digitale koronapasset
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).