oss 100 kroner!
Av Kari Elisabet Svare.
Provokasjon
Brenning av Koranen surret inn i bacon er en åpenbar provokasjon. Den norske rasismeparagrafen tillater ikke ytringer som «truer eller forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller å viser ringeakt overfor noen på grunn av religion eller livssyn», men fra 2015 har det vært lov å spotte Guder og ingen gjenstand er lenger hellig. Ei bok er ikke et menneske, selv om Sians koranstunt ikke har annet formål enn å ydmyke og krenke.
Drap regnes som verdens verste forbrytelse og straffes strengt i alle land. Er et individ blitt plaget eller kraftig provosert i forkant av en voldshendelse, kan dette anses som formildende omstendigheter. Å medvirke til mord er straffbart, mens å provosere fram et krigsutbrudd er tydeligvis legalt, og i krig er massemord lov. Rakettskjold i Polen og Romania samt NATOs utvidelse østover har virket provoserende. Dette er blitt klart formulert i flere omganger gjennom mange år fra russisk hold. Å fortsette med det man vet provoserer er bevisst å bidra til konflikt.
Motsigelsesfull og flytende moral
Det finnes regler for krig: Man har lov å forsvare seg hvis man blir angrepet, mens invasjon er forbudt. Sykehus og sivilbefolkning er ulovlige mål. Hadde dagens regler blitt rettmessig håndhevet og enhver krigsforbryter blitt stilt for retten, kunne krig i større grad vært unngått.
Begge eller alle parter i en krig begår normalt sett krigsforbrytelser, som å drepe uskyldige. Sivile skal skånes, men sanksjoner rammer nettopp denne gruppen med medisin, matmangel og sultedød, en svært grusom drapsmetode. I en rettferdig verden ville økonomisk krigføring samt enhver bombing av ulovlig mål blitt behandlet som krigsforbrytelser.
Ukrainerne vil slåss til siste mann ligger nede, hvilket anses som god kampmoral. Hvor mange liv er krigen verdt? Hvor mange bygg skal legges i ruiner? Hvor mye hat skal få blomstre fritt? I krig finnes ingen vinnere. Tapene blir store på begge sider.
Å forsyne land i krig og konflikt med våpen har vært forbudt, men lover kan skrives om i en fart. Likeså streng asylpolitikk. Det har gått sport i å bidra med mest mulig støtte og krigsmateriell til Ukraina.Bidens forespørsel på 33 milliarder dollar ble hevet til 40, store summer å gi et korrupt land. Våpenleveranser, deriblant norske, benyttes i kampene og gjør alle bidragsytere indirekte involvert samme hvor mye det bortforklares.
Vilje til krig
«Ukraina er et forbilde for den frie verden. De kan vinne krigen mot Russland og skal få alt det de ber om av våpen,» sier USAs forsvarsminister Lloyd Austin, en pensjonert general med sterke forbindelser til verdens nest største våpenprodusent, Raytheon. Han snakker om et land der opposisjon er forbudt og styresmaktenes meningsmotstandere utsettes for fengsling og tortur. Er det slike forbilder vi skal dyrke? Vestlige medier gir oss falske forestillinger av en konflikt som ikke er sort-hvit, men nyansert og komplisert.
Det amerikanske moralpolitiet vil ha alle med på boikotte russisk olje og gass, selv om det forsterker dagens kriser. Hvor moralsk er det? Matmangelen er mange steder prekær. «På bare to år har antallet kritisk sultne steget fra 135 til 276 millioner. Hvis konflikten i Ukraina vedvarer kan vi plusse på 47 millioner,» ifølge Anne Poulsen, direktør for Verdens Matvareprogram:
Ingen fred i sikte
Som under filmfestivalen i Cannes ble Russland bannlyst i årets Eurovision og fikk ikke delta. Der vant Ukraina på sympatistemmer fra folk, ikke fagjury. Låten var bra, men ingenting tilsier at den på noe vis var overlegen blant mange sterke bidrag. Kan Ukraina seire militært over Russland innen neste finale? Eller skal musikkonkurransen arrangeres i bombesikre rom? Alt tyder på at krigen vil dra ut. Amerikanernes verktøykasse inkluderer ikke fredsforhandlinger, og «Vesten er ikke klar for det,» sa Boris Johnson til Zelenskiy og frarådet Ukraina å inngå slike forhandlinger med Russland.
Fredens moral krever et fungerende diplomati. Den 6. mars brøt Israels statsminister Naftali Bennet sabbats reglene for å dra til Moskva og ta Putin i tale. Målet var, ifølge ham selv, å redde liv. Men hvordan kan en okkupant som bedriver statsterrorisme opptre som troverdig fredsskaper? Heller ikke Erdogan kan påta seg rollen. Denne autoritære landslederen vil utradere det kurdiske arbeiderpartiet og planlegger en folkerettsstridig «full militær spesialoperasjon» i Kurdistan i 2023 forteller Folkvord og Olsen i Klassekampen 23. april.
Finnes det en upartisk aktør med forhandlingskompetanse? Er fred mulig uten amerikansk støtte? Det er dem som ønsker Putin død og vi juble om ryktene om alvorlig sykdom viser seg å stemme. Men la oss ta et skritt tilbake. Hverken henrettelsen av Bin Laden, Saddam eller Gaddafi har gjort verden til et bedre sted.
Jeg istemmer med Terje Alnes: «De som er modige nok til å snakke høyt om våpenhvile, forhandlinger og kompromisser, er det ukrainske folkets virkelige venner.»
Kari Elisabet Svare
